Hvor uvanlig er ekstra­or­di­nære møter i Stortinget?

Høye strømpriser har ridd deler av Norge som en mare en god stund. Fra før er vi vant til at prisene på strøm faller om sommeren, men i år har det blitt satt flere nye prisrekorder.

Nå har både folk og politikere fått nok. Tidligere i måneden truet opposisjonen med at de ville kalle inn til et ekstraordinært plenumsmøte i Stortinget, hvis ikke regjeringen kunne legge frem en tidsplan med krisetiltak innen én uke.

Mandag kom regjeringens tidsplan, men opposisjonen var likevel ikke fornøyd.

Tirsdag vedtok et enstemmig presidentskap å kalle inn til et ekstraordinært møte. Møtet vil skje i midten av september, sier Svein Harberg i Stortingets presidentskap til VG.

Men hva er egentlig et ekstraordinært møte i Stortinget? Og hvor ofte skjer slike møter?

Fritt frem for presidentskapet

– Rent formelt er ikke et ekstraordinært møte i Stortinget egentlig så ekstraordinært, sier Eivind Smith. Han er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

– Det er ikke noe i veien for at Stortinget kan møtes utenom den ordinære perioden, som regnes å gå fra oktober til juni, minus jule- og påskeferien. Presidentskapet står fritt til å innkalle til møter, på samme måte som de kaller inn til de ordinære møtene resten av året, forklarer Smith.

Slik har det vært siden 1990. Før dette ble Stortinget nemlig formelt oppløst hver vår, før det ble åpnet igjen på høsten. Hvis Stortinget ville møtes på sommeren, måtte Kongen i statsråd (i praksis regjeringen) kalle sammen Stortinget.

Slike møter ble kalt overordentlige storting, og var ikke veldig vanlige. Det niende, og siste, ble holdt i 1939. Da var anledningen Tysklands angrep på Polen og utbruddet av 2. verdenskrig.

Stortinget oppløses ikke

Etter 1990 har man kunnet holde møter i Stortinget om sommeren, uten å kalle sammen til overordentlige storting. Det er fordi Stortinget formelt ikke blir oppløst om våren. Derfor varer et Storting i dag hele året – fra oktober ett år, til neste storting trer sammen 1. oktober året etter.

Men Smith understreker likevel at det i praksis ikke skjer veldig ofte at det holdes ekstramøter utenom den ordinære møtetiden.

– Det forekommer innimellom, men det er sjelden. Stortinget sitter sammen store deler av året, og det er sjelden behov for å gjøre vedtak eller drøfte saker som ikke kan vente til alle uansett er samlet, forklarer Smith.

Hvor ekstraordinært er det?

Det er altså ikke hvert år Stortinget samles i plenum i det som kan kalles sommerferien. Men hvor mange ganger det har skjedd, kan ikke Smith svare på. Det kunne heller ikke Stortingets arkivarer, da Faktisk.no tok kontakt.

Så hvor ekstraordinært er egentlig møtet som skal holdes neste måned?

For å finne ut av dette, har Faktisk.no gått gjennom møtereferater for Stortinget. Vi har sett på hvor mange ganger Stortinget har møttes i plenum om sommeren, inkludert september, i perioden fra 1990 og frem til i dag.

Ikke uvanlig med møter i ferien

Når det er sommerferie på Stortinget er imidlertid ikke helt klart, forklarer Smith. Det er ikke uvanlig at Stortinget møtes sent i juni, eller i september, uten at det er noe ekstraordinært over dette.

– For eksempel holdes det nesten alltid møte i slutten av september ett år før neste stortingsvalg, slik at representanter som ønsker det kan få fremmet forslag om grunnlovsendring før fristen, sier Smith.

Vi ser derfor bort fra møter som ikke ser ut til å ha en ekstraordinær politisk foranledning.

I gjennomgangen har vi brukt både stortingsreferater og Nasjonalbibliotekets avisbase.

Vi har ikke sett på eventuelle møter som er blitt holdt i møtefri periode rundt jul og nyttår.

Dette er sakene Faktisk.no har funnet:

2012: Redegjørelse om 22. juli

28. august 2012 er foreløpig siste gang Stortinget ble samlet for et «ekstraordinært» møte i sommerferien.

Under møtet redegjorde daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og justisminister Grete Faremo (Ap) for regjeringens oppfølging av rapporten fra 22. juli-kommisjonen.

I rapporten fikk Stoltenberg-regjeringen sterk kritikk for svak beredskap. Blant annet ble det påpekt at angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret, dersom vedtatte sikringstiltak hadde blitt fulgt. Kommisjonen mente også at myndighetene sviktet i å beskytte menneskene på Utøya.

I sin redegjørelse betegnet Stoltenberg selv funnene som «alvorlige», og at de viste at «for mye sviktet».

2011: Minnesamling etter 22. juli

Terrorangrepet 22. juli førte også til at Stortinget møttes til en minnesamling 1. august 2011. Dette ble omtalt som et ekstraordinært møte av Dagsavisen 27. juli samme år.

Til sammen ble 77 personer drept i angrepene på regjeringsbygget og Utøya.

2006: Redegjørelse om Libanon-krigen

11. september 2006 redegjorde daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) om Norges bidrag til Libanon-krigen.

Sommeren 2006 hadde nye kamper brutt ut mellom Hizbollah og Israel, etter at Hizbollah kidnappet to israelske soldater. Over 1100 sivile libanesere og 44 sivile israelere døde under krigen.

Støre sa blant annet dette fra talerstolen på Stortinget:

At Stortinget er sammenkalt ekstraordinært for denne debatten, viser alvoret i situasjonen.

Han slo fast at Israel hadde rett til å forsvare seg, men fordømte samtidig angrepene på libanesisk infrastruktur.

Det ble besluttet at Norge skulle bidra med fire missiltorpedobåter og et støttefartøy til den fredsbevarende UNIFIL-styrken. Til sammen ble det sendt rundt 130 personer fra Norge, ifølge Store norske leksikon.

1993: Norske soldater på FN-oppdrag i Bosnia

Plenumsmøtet i Stortinget ble holdt 2. september for å behandle en proposisjon om norske FN-styrker i Bosnia. Ifølge NTB ble beslutningen om å innkalle Stortinget ekstraordinært tatt enstemmig under et møte i Stortingets utvidede utenrikskomité.

På denne tiden var reglene slik at medlemmer i denne komiteen kunne kreve at presidentskapet kalte inn Stortinget i plenum, hvis det var behov det.

Allerede tre dager før, 30. august, var det også ekstraordinært møte i Stortinget. Møtet varte ifølge Bergens Tidende kun ti minutter, og skulle bare motta og videresende forsvarsministerens forslag om norske FN-styrker til Bosnia.

Daværende Frp-leder Carl I. Hagen benyttet sjansen til å komme med et forslag om visumplikt for bosniske borgere, men fikk ikke støtte i Stortinget.

Bergens Tidendes utsendte var ikke videre imponert over møtet, og skrev:

Nå var det ingen taletrengt forsamling som benket seg. I hvert fall ikke i plenum. Vi la merke til at flere var mer opptatt med å lese aviser og utveksle feriebilder fra familiealbumet, enn å konsentrere seg om politikk.

1991: Redegjørelse om EØS-forhandlingene

Etter kraftig debatt rundt Brundtland-regjeringens EØS-forhandlinger, ble Stortinget innkalt til en redegjørelse fra handelsminister Eldrid Nordbø. Møtet ble holdt 15. og 16. august.

Flere medier omtalte møtet som ekstraordinært, og i Stortinget 16. august uttalte Høyre-representant Kaci Kullman Five:

Det er svært sjelden Stortinget blir samlet utenom sin ordinære sesjon. Når Regjeringen har bedt om å få redegjøre for utviklingen i EØS-forhandlingene, er dette et ekstraordinært initiativ.

1990: Drøfting av den norske innsatsen i Gulf-krigen

28. august 1990 ble det holdt møte i den utvidede utenrikskomiteen om Norges innsats etter at Irak invaderte Kuwait.

Her ville Frps fire medlemmer samle Stortinget i plenum for drøfting. De fikk nei til å samle Stortinget umiddelbart, og Aftenposten skrev at «Fremskrittspartiet nådde ikke frem med sitt krav om at Stortinget må sammenkalles til ekstraordinært møte».

Likevel ble det holdt et plenumsmøte i Stortinget om saken, etter kravet fra medlemmene i komiteen. Debatten ble holdt 24. september, og var det første møtet etter Stortingets sommerferie dette året. Vi regner derfor dette som et grensetilfelle.