Har byrådet i Oslo opprettet 3000 nye barne­hage­plasser?

Flere ganger har byrådet hevdet at de har opprettet 3000 nye barnehageplasser i hovedstaden siden 2015. Dette ble senest nevnt av Raymond Johansen (Ap) i en artikkel på Dagbladet. Både gruppeleder Andreas Halse (Ap) og varaordfører Abdullah Alsabeehg (Ap) har brukt tallet. (Her og her).

Eirik Lae Solberg (H), tok opp antall barnehageplasser som tema under spørretimen i bystyremøtet i Oslo kommune 19. oktober. Han lurte på hvordan det er mulig at kommunen har brukt drøyt 2,6 milliarder kroner siden byrådskiftet i 2015 på å etablere nye barnehageplasser, samtidig som det er færre barn i barnehagen.

Byråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) svarte at i 2015 var det mange barn som hadde lang reisevei til barnehagen. Det var fordi det ikke var nok barnehageplasser i området de bodde i. Det var også mange barn i bydeler med levekårsutfordringer som ikke gikk i barnehage fordi det var etablert for få barnehager i områdene. Derfor opprettet det rødgrønne byrådet over 3000 nye barnehageplasser.

Men hvis det er opprettet 3000 flere barnehageplasser, hvorfor er det da ikke flere som går i barnehagen?

3927 nye «barnehageplasser»

Når Faktisk.no spør Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) om dokumentasjon, sender Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap i Oslo en oversikt over nye barnehageplasser. I oversikten står det at det totalt i perioden 2015-2019 er opprettet 3927 nye plasser. I 2020 er antall nye plasser oppgitt å være 1098.

De fleste vil nok tenke at 3927 nye plasser betyr at det er 3927 flere barn som går i barnehage. Men det stemmer ikke.

Nye plasser oppgitt i «storbarnsekvivalenter»

Antall nye barnehageplasser er i oversikten oppgitt å være i storbarnsekvivalenter (SBE). Det innebærer at en plass til et barn under tre år telles som to storbarnsplasser. Ved å gjøre det på denne måten kan man sammenligne barnehager med ulik alderssammensetning. Antall småbarn og store barn i barnehagen varierer fra år til år.

– Siden andelen små og store barn varierer, gjøres beregninger knyttet til kapasitet, arealer og ansatte alltid i storbarnsekvivalenter som tar høyde for at det er ulike areal- og bemanningskrav for småbarnsplasser og storbarnsplasser, skriver Ingrid Lønrusten Rogstad, kommunikasjonsansvarlig i byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i en e-post.

Ifølge Barnehageloven § 26 skal barnehagene ha minst én ansatt per tre barn for barn under tre år, og én ansatt per seks barn når barna er over tre år.

Vi spurte om det var mulig å få en oversikt over antall barnehageplasser uten at det er omgjort til ekvivalenter. Men det finnes ikke, ifølge kommunikasjonsrådgiveren.

– Vi har oversikt over hvor mange småbarn og store barn som til enhver tid går i barnehagene, men det finnes ikke en oversikt hvor mange plasser kommunen har til små- og store barn, fordi det varierer. Barnehagene er som regel godkjent for antall barn regnet i storbarnsekvivalenter, skriver hun.

Faktasjekket påstand i 2019

Faktisk.no faktasjekket påstanden om at det var bygget 3000 nye plasser i september 2019, og da ble konklusjonen at det var feil. Grunnen til det, var at en rekke barnehageplasser var lagt ned, blitt rehabilitert, at bygget ikke var ferdig eller at barnehagen ikke var åpnet. Oversikten vi nå har fått tilsendt, skal være en oppdatert versjon, ifølge byrådet.

I 2019 konkluderte vi med at det trolig var opprettet plasser til rundt 2000 flere barn, ikke 3000:

Omtrentlig tall for faktiske plasser

Lars Gulbrandsen ved OsloMet har forsket på barnehager i flere tiår. Han forklarer at det er vrient å gjøre om storbarnsekvivalenter til helt nøyaktige plasser.

Da vi faktasjekket påstanden om antall barnehageplasser tilbake i 2019, fikk vi opplyst at normalsituasjonen er at antall barn er 75 prosent av ekvivalentene.

Gulbransen forklarer at forholdet mellom antall brukte plasser og storbarnsekvivalenter er avhengig av alderen på de barna som tilbys plass.

– Hvis alle de nye plassene hadde gått til barn over 3 år, hadde det vært 3000 nye plasser. Hvis alle nye plasser hadde gått til barn under 3 år, hadde det vært 1500 faktiske nye plasser. Men slik er det jo ikke, sier han.

Gulbrandsen er enig i at det er et greit utgangspunkt å tenke at faktiske plasser utgjør 75 prosent, selv om det ikke blir helt nøyaktig.

Dermed tilsvarer trolig de 3927 storbarnsekvivalentene, som byrådet oppgir, heltidsplasser til rundt 2945 barn.

Hvis vi også legger på antall plasser vi har fått oppgitt i 2020, 1098 ekvivalenter, utgjør det trolig 3769 faktiske plasser i perioden 2015-2020.

Ny barnehage aldri åpnet for barn

Men dette er ikke inkludert avvikling av plasser eller barnehager. Vi spurte derfor byrådet om en oversikt over avviklede plasser.

Skullerudbakken barnehage som sto ferdig i 2019, er blant annet oppført med 192 SBE. Men den splitter nye barnehagen i Østensjø bydel er aldri blitt tatt i bruk som nettopp barnehage.

– Bygget har i stedet blitt brukt og brukes som erstatningsbarnehage når barnehager i bydelen rehabiliteres. Bygget har også blitt brukt som vaksinesenter (Covid-19), opplyser Rogstad.

Samtidig som en helt ny barnehage står tom på Skullerud, må mange foreldre og barn i bydel Grünerløkka reise langt for å komme seg til barnehage, ifølge Avisa Oslo.

Rogstad opplyser også at utvidelsen av Prinsdalsbråten barnehage med to avdelinger ikke er tatt i bruk grunnet krav til veiopparbeidelse etter at prosjektet var igangsatt. Prinsdalsbråten er oppført med 36 SBE.

Deler av plassene i Tåsenløkka barnehage brukes som erstatningsplasser i forbindelse med rehabilitering av andre barnehager, ifølge Rogstad. Ifølge Avisa Oslo skal for eksempel barn fra Sophies Hage på Carl Berner, Grünerløkka bydels største barnehage, hit fra 2022. Tåsenløkka står oppført med 36 nye SBE i 2016, og 126 SBE i 2017.

– Utover dette, er alle nye barnehager og utvidelser tatt i bruk til barnehageformål, skriver kommunikasjonsrådgiveren i e-posten.

Hvis vi trekker fra disse plassene som ikke er i bruk, eller som brukes som erstatning for andre plasser, er det 3537 SBE nye plasser. Gjør vi om dette til omtrentlige faktiske plasser blir det 2653.

Det er altså ikke over 3000 nye barnehageplasser, men trolig litt over 2600 nye plasser som er opprettet i perioden 2015–2019.

Lars Gulbrandsen ved OsloMet sier at det mest interessante er antall barn i barnehagen, og endringer fra ett år til et annet.

– Å omtale tilbud og dekning ved hjelp av storbarnsekvivalenter er politisk skjønnmaling, mener han.

Byråden mener de har 3000 nye plasser

Byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), holder ved at de har etablert 3000 barnehageplasser.

– En del av de plassene som er etablert blir ikke benyttet i dag fordi det de siste årene er blitt født færre barn i Oslo enn det prognosene har vist, men det betyr ikke at plassene ikke finnes.

– Fra 2024 viser framskrivningene at antall barn vil øke igjen, og da vil vi trenge disse plassene. Og nå i mellomtiden har vi god bruk for plassene som erstatningsplasser når andre barnehager rehabiliteres, skriver hun i en e-post.

Hun ser heller ikke noe problem ved å bruke storbarnsekvivalenter i beregningen av antall plasser.

– Dette er ikke politisk skjønnmaling, men en helt vanlig måte å gjøre beregninger på, som også staten og andre kommuner bruker, skriver hun.

Færre går i barnehage

Både Utdanningsdirektoratet (Udir) og Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker BASIL som kilde når de sammenstiller barnehagestatistikk. Det er opplysninger som barnehagene selv rapporterer inn i årsmeldingen i desember hvert år. Hverken Udir eller SSB teller barnehageplasser, de teller antall barn i barnehagen.

Derfor kan det diskuteres om det egentlig er noe som heter barnehageplass i statistikken. Noen barn er ikke i barnehagen hver dag, og deler «sin» plass med et annet barn, og noen barnehager kan ha ledige plasser. Ifølge SSB sin statistikk er det mest vanlige at barn er i barnehagen 41 timer eller mer, altså benytter en fulltidsplass. Som tidligere nevnt vil også antall barn i hvert kull være ulikt, og antall plasser vil dermed variere.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser en gradvis nedgang i antall barnehagebarn, både i Oslo og resten av landet.

I grafen over ser vi at i 2021 var det litt over 1200 færre barn i barnehagen enn i 2015. Det kan henge sammen med at det også er færre barn i alderen 1–5 år. I 2021 var det over 3900 færre barn i barnehagealder i Oslo enn det var i 2015:

I tabellen over ser vi også at dekningsgraden er over 90 prosent. Det er færre barn i barnehagealder, men en større andel av dem går altså i barnehage.

Småbarnsplasser krever mer ressurser

SSB har også en statistikk som viser «barn korrigert». Her har de tatt høyde for at småbarnsplasser krever mer ressurser, og vekter derfor antall barn fra 0–2 år med 2. Det er det samme som byrådet gjør, når de snakker om storbarnsekvivalenter. I tillegg blir ulike oppholdstider omregnet til hele plasser.

Her ser vi en liten økning fra 2015–2020. Ifølge Per Torstein Tuhus, seniorrådgiver ved seksjon for utdannings- og kulturstatistikk (SSB), kan økningen forklares med at det er blitt flere små barn (0–2) sammenlignet med store barn (3–5) i denne perioden:

Statistikken viser også en økning i antall barn som står på venteliste fra 2020 til 2021. Nivået er imidlertid langt lavere enn i 2017.

– Tar ned driften

Vi spurte også byrådet hvordan det har seg at det er blitt flere barnehageplasser i Oslo, men færre barn som går i barnehage. Kommunikasjonsansvarlig i byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap, Ingrid Rogstad, forklarer at i noen områder er det nå flere plasser enn søkere. Da kan bydelene velge å ta ned driften i enkelte avdelinger.

– Det er imidlertid ikke snakk om permanente nedleggelser, og avdelingene kan åpnes igjen når søkertallene tilsier det. Slik justering av kapasiteten kan bydelene gjøre i alle barnehager, og det betyr ikke at nye barnehager ikke er tatt i bruk. Men noen barnehager, for eksempel midlertidige paviljonger og enkelte mindre familiebarnehager, har blitt lagt ned siden 2015, skriver hun i en e-post.

Kommunikasjonsrådgiveren skriver at Oslo har sørget for god barnehagekapasitet, med utbyggingen som er gjort siden 2015.

SSB har beregnet at antall barn i alderen 0–5 år vil øke jevnt om fire år:

Rogstad er også opptatt av å poengtere at dekningsgraden har gått opp.

– I 2015 måtte de aller fleste barn som var født etter august vente til august året etter at de var fylt ett år før de fikk barnehageplass. Mange barn fikk dermed ikke plass før de var nærmere to år.

– Siden da har den lovfestede retten blitt utvidet til også å gjelde for barn født etter september, oktober og november. I tillegg kan kommunen, takket være god kapasitet i barnehagene, tilby barnehageplass til de minste barna også i perioden desember-juni, skriver hun.