Derfor teller ikke Norge CO₂-opptaket i skogen på samme måte som EU

Våren 2021 kom Fremskrittspartiets Jon Georg Dale med det han kalte en gladnyhet, nemlig at det er fint mulig for Norge å nå klimamålene dersom skogens opptak av CO₂ blir inkludert i klimaregnestykket.

25. september i år slapp partiet den gode nyheten på nytt. Frps 2. nestleder Terje Søviknes, som også er påtroppende ordfører i Bjørnafjorden, spurte på Facebook hvorfor EU-land som Sverige, Finland, Danmark og Tyskland tar med skogens CO₂-opptak i sine klimaregnskap, mens Norge ikke gjør det.

Videre mener Søviknes at dersom skogens CO₂-opptak hadde blitt inkludert i regnskapet, «hadde vi sluppet en hel del dyre og meningsløse klimatiltak».

Det samme bildet ble også publisert på Frps Instagram-konto samme dag.

Men er det riktig at Norge kunne sluppet unna med færre klimatiltak hvis vi også regnet inn skogens CO₂-opptak på samme måte som EU?

Les Terje Søviknes' svar til Faktisk.no lenger ned i saken.

Slik fungerer regnestykkene

I 2021 endret EU reglene for én av de tre pilarene i klimarammeverket som ble vedtatt i Parisavtalen, nemlig bokføringen av opptak og utslipp i sektoren skog og andre arealer. På engelsk kalles dette Land Use, Land-Use Change and Forestry som forkortes til LULUCF. Endringen inngår i EUs «Fit for 55»-pakke som ble lagt fram samme år for å sikre at EU når klimamålene de har satt.

Dette betyr at måten EU-landene teller utslippene sine på, nå er endret slik at CO₂-opptaket fra LULUCF-sektoren telles med i det totale utslippsregnskapet. Norge derimot, teller fortsatt utslipp og opptak fra LULUCF-sektoren på en annen måte i sitt klimaregnskap.

Norges nyeste klimamål sier at vi skal kutte 50–55 prosent av utslippene våre innen 2030, noe som inkluderer alle sektorer. Dette betyr også at opptaket av CO₂ i skogen er inkludert i Norge sine klimamål og utslippstall, men på en annen måte enn EU. Måten kalles «No-debit»-regelen.

Cicero publiserte i 2021 en artikkel med sine klimaforskere Erlend Hermansen, Fay Farstad og Steffen Kallbekken og jussprofessor ved UiO Christina Voig. Der skriver de at regelen tilsier at opptak av CO₂ i skog allerede er inkludert «i den forstand at 2030-målet for Norge innebærer at utslipp fra LULUCF-sektoren ikke skal være større enn opptaket i sektoren».

Med andre ord er målet vårt, for denne sektoren, å ikke slippe ut mer klimagasser enn det skogen tar opp.

Hva betyr dette for de endelige utslippstallene?

Norge er et land med mye natur og få mennesker. Ifølge SSB består hele 37 prosent av landet vårt av skog. Hele den norske skogen har et CO₂-opptak som er på størrelse med rundt halvparten av utslippene våre.

Dette er en betydelig høyere andel skog enn andelen i EU-landene samlet sett, noe som vil si at Norge har mer CO₂-opptak i skog i forhold til utslipp enn det EU har.

Grafen nedenfor er basert på tall fra Climate Action Tracker. Den røde linjen viser Norges historiske utslippstall ekskludert LULUCF-sektoren. Den grønne linjen viser opptak av CO₂ i sektoren, mens den stiplede linjen viser et anslag på hvor vi vil være dersom Norge følger dagens politiske tiltak. Til slutt er den grønne prikken vårt nåværende mål for 2030.

Da det nye regelverket ble vedtatt, oppjusterte også EU sine klimamål til 55 prosent kutt i utslippene. Ifølge Farstad har opptaket i skog liten påvirkning på EUs klimamål:

– Forholdstallene er helt ulike. Å telle med hele nettoopptaket i skog mot klimamålet utgjør en endring i utslippsreduksjonsmålet på cirka 2-3 prosent for EU. De vil altså fremdeles måtte kutte over 50 prosent av utslippene sine, sier Farstad i Cicero-artikkelen.

– Hjelper ikke Sverige

Det blir heller ikke riktig at EU-land med mye skog kan klare seg med færre klimatiltak med de nye reglene, slik Søviknes og Frp antyder i innlegget sitt. Hvert land skal komme med egne bidrag der CO₂-opptaket i skogen måles opp mot en referanse.

Det forteller Gunnhild Søgaard, avdelingsleder og forskningssjef ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), til Faktisk.no. Hun legger til at det bare er en eventuell økning eller reduksjon i forhold til referansebanen som telles med.

– Det blir ikke riktig å si at det hjelper Sverige at EU har inkludert LULUCF i sin forpliktelse. Sverige har ingen særlig fordel av dette. På nasjonalt nivå kan ikke de telle med skogen, for dermed å unngå utslippsforpliktelser, sier Søgaard.

I en tiltaksanalyse fra april i år omtaler Miljødirektoratet det nye EU-vedtaket som en «forenkling av regelverket ved at bokføring skal ta utgangspunkt i rapporterte utslipp fra hele sektoren i det nasjonale klimagassregnskapet». Det viktigste fra det nye regelverket er ifølge analysen EUs målsetting om opptak av CO₂ som har en økning på 225 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Hvorfor endres ikke tellemåten slik Frp vil?

Ett av Frps argumenter i 2021 for hvorfor Norge burde telle på samme måte som EU, var at vi da kun vil trenge å redusere utslipp med rundt 25 prosent. Men fungerer det egentlig slik i praksis?

En slik endring ville ha gått imot Parisavtalen som Norge og 195 andre FN-land skrev under på i 2015. I avtalen står det at hvert lands klimamål til enhver tid skal reflektere høyest mulige ambisjoner landet har for hva de kan få til. I tillegg kan partene kun vise progresjon i klimamålene sine, dette kalles progresjonsprinsippet.

Det vil si at Norge ikke skal gjøre endringer som vil senke ambisjonsnivået vårt. Derfor kan vi ikke gå fra et mål om å redusere 50 prosent til 25 prosent slik Frp ønsker fordi det er et lavere mål.

I dette inngår også at FN-landene har forskjellige klimamål alt ettersom hva de har mulighet og økonomiske ressurser til å få til. Derfor har for eksempel Norge og EU høyere klimamål enn mange andre FN-land som har signert Parisavtalen.

Til Cicero sier jussprofessor Voigt at Frps forslag går imot «the spirit» av Parisavtalen. Til Faktisk.no forklarer Voigt at selv om selve Parisavtalen er juridisk bindende, er ikke oppfyllelsen av målene rettslig bindende. Dette vil si at målsettingene innenfor målene, og da hvordan vi teller utslipp og opptak i skogsektoren, stort sett er overlatt til landene selv. Men jussprofessoren påpeker:

– Motregningen av all opptak i skog mot utslipp i andre sektorer, vil forsinke den nødvendige omstillingen til et lavkarbonsamfunn eller til et netto nullutslippssamfunn – og gå imot forventningen om progresjon, noe som ville undergravet føringene satt i Norges klimalov, sier Voigt til Faktisk.no.

Norges klimalov ble vedtatt i 2017 for å fremme gjennomføringen av klimamålene. I klimaloven, som i Parisavtalen, står Norges utslippsmål oppført som en prosentvis reduksjon fra utslippsnivået vi hadde i 1990. En endring i tellemåten ville dermed ikke vist at vi er nærmere klimamålet enn slik det står i dag fordi differansen til referanseåret fremdeles vil være den samme.

Voigt mener også en viktig faktor er hvordan Norge forholder seg til EU-regelverket på dette området, som er innlemmet i EØS-avtalen.

På spørsmål fra Faktisk.no om hvordan og hvorfor Norge skal kunne gjøre endringene slik det står i Facebook-innlegget, svarer Søviknes følgende:

– Her burde Norge tatt inn skogen før H/KrF/V-regjeringen meldte inn sitt forsterkede mål, noe de gjorde før EU forsterket sitt mål i 2021.

Norge og det nye LULUCF-regelverket

Det nye LULUCF-regelverket som ble vedtatt i 2021, er nå lov i EU. Sverige lot være å stemme, men målet ble likevel vedtatt da flertallet var for den nye målsettingen.

For Norge sin del er det fortsatt usikkert om, når og hvordan det nye LULUCF-regelverket blir innført fordi regjeringen enda ikke har blitt enige om hvilke av lovene som er relevant for EØS. Innad i regjeringen har saken skapt uenigheter mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I mai vedtok stortingsgruppa til Sp at regjeringen må ta Norge ut av hele LULUCF-samarbeidet med EU. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) svarte i et skriftlig svar i Stortinget i august at regjeringen ønsker at klimasamarbeidet skal videreføres med EU.

Grunnen til at Sverige ikke stemte for regelverket og at Sp ikke ønsker at Norge skal ta del i LULUCF-delen av samarbeidet med EU, er fordi de ikke vil at EU skal få for mye makt over hvordan skogen forvaltes. På dette feltet mener Sp at LULUCF-regelverket ikke er godt nok tilpasset til norske forhold.

Miljødirektoratet mener derimot i sin tiltaksanalyse at LULUCF-regelverket vil kunne være til fordel for Norge når det kommer til hvordan vi ligger an til å nå klimamålene.

«Foreløpige beregninger, basert på endret beregningsmetodikk i nytt regelverk fra EU, viser at Norge kan komme bedre ut i siste forpliktelsesperiode (2026-2030)», er blant det Miljødirektoratet anfører i sin analyse.

Det er uklart om måten vi nå teller CO₂-opptaket i skogen vil endres også for Norge dersom LULUCF-regelverket signeres. Men det må i så fall gjøres i tråd med regler og progresjonsprinsippet i klimaloven, Parisavtalen og EU-samarbeidet – dersom Norge fremdeles skal være en del av dette.