Hekkans upresist om Salikatts ølreklame på sosiale medier

I oktober sendte Helsedirektoratet et brev til det lille ølbryggeriet Salikatt i Stavanger. I brevet hevder direktoratet at bryggeriet har begått flere lovbrudd. I henhold til alkoholloven paragraf 9, er det ikke lov å reklamere for tilvirkning eller forbruk av alkoholholdig drikke i Norge.

Brevet er et forhåndsvarsel om vedtak, og direktoratet skriver at det foreløpig ikke er tatt noen avgjørelse. Men det blir vurdert tvangsmulkt eller bøter hvis ikke bruddene rettes. Bryggeriet ble gitt svarfrist til fredag 6. januar.

Salikatt var ikke alene om å få tilsendt et forhåndsvarsel. I desember har Helsedirektoratet journalført over 40 forhåndsvarsler for brudd på reklameforbudet, viser søk i journalistverktøyet Innsyn.no.

I helgen fikk saken bred dekning og flere reagerte sterkt. Stortingsrepresentant Roy Steffensen i Frp så seg nødt til klype seg i armen. Han spurte seg selv om det allerede var 1. april.

«For en vanvittig sak» skrev stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson for Rødt på Twitter. Bystyrekandidat for Oslo Høyre Tobias Strandskog skriver i Nettavisen at «Ifølge Helsedirektoratet skal bedrifter straffes for hva fornøyde kunder selv velger å dele på sosiale medier».

Skal mer til for å bryte loven

Det spinnville, vanvittige og klypekrevende ved hele saken ble godt oppsummert i VG:

«Dersom du som leser denne saken nyter et av Halvorsens øl, tar et bilde av deg selv – kanskje mens du sitter i en solvegg og nyter en IPA – med ølboksen, poster dette på din egen instagramkonto og tagger Salikatts instagramkonto, så risiker bryggeriet å måtte betale bot.»

Det later nemlig til at alt som skal til for å bryte alkoholloven er en omtale i sosiale medier. Det etterlatte inntrykket er med andre ord at produsentene risikerer bot, så lenge noen deler bilde av produktene deres og tagger dem i sosiale medier.

Dette førte i helgen til at Helsedirektoratets egen Instagramkonto ble utsatt for det brukere tolket til å være deres egen medisin, da direktoratet ble tagget i flere hundre bilder med alkohol. Disse ble senere slettet.

Kan forebygges med enkle grep

Helsedirektoratet har gjennomgått bryggerienes promotering på Instagram og Facebook. De har gjort det samme med alkoholprodusenter, importører og grossister. Hvis et bryggeri blir tagget i et bilde på disse mediene, kommer dette automatisk opp på profilsiden til bryggeriet. Dermed kommer bildene opp som en underdel av profilen til produsentene.

Fordi det er bryggeriene som har ansvar for hva som deles på deres profil, vil reklame, produktbilder og positiv omtale av alkohol utgjøre et brudd på loven.

Det er imidlertid svært lett å unngå dette problemet. Bryggeriene kan skru på en funksjon for selv å godkjenne at bildene de har blitt tagget i, skal gjengis på deres profil. Dermed kan de enkelt utelukke innhold som vil være i strid med loven.

Dette skriver direktoratet også selv, i en sak de har publisert etter helgens dekning:

«Privatpersoner kan fritt omtale og tagge alkoholprodusenter i sosiale medier. Men det er alkoholprodusentenes ansvar å sikre at dette ikke vises i deres kanaler på sosiale medier. Dette kan gjøres ved å velge bort den funksjonen som gjør at slike innlegg vises automatisk på aktørens profil.»

Etter at Helsedirektoratet ble tagget i flere bilder med alkohol i helgen, har de gjort tilsvarende endring på sine profiler.

Kun gjengitt på egen profil

Salikatt har fått varsel om til sammen 35 brudd. Av disse er 11 brudd på Instagram, 16 på Facebook og 8 på nettsiden salikatt.no. I hvert punkt viser Helsedirektoratet til at det er under Salikatt sin egen profil bruddene forekommer.

Den mye omtalte taggingen på Instagram kommer fram i flere punkter i forhåndsvarselet, men de er alle å finne på profilen til bryggeriet.

Kan få bøter

Helsedirektoratet ved avdelingsdirektør Øyvind Giæver opplyser at direktoratet per i dag kun kan fatte vedtak om retting av forholdet, dersom reklameforbudet brytes.

– Dersom vi fatter vedtak med pålegg om retting, vil manglende retting innen fristen kunne medføre tvangsmulkt, vanligvis i form av dagbøter. I særlige tilfeller har direktoratet også hjemmel til å vedta såkalt «forhåndsfastsatt tvangsmulkt» som vil gjelde dersom aktøren begår nye brudd, skriver Giæver til Faktisk.no.

Han opplyser videre at Stortinget har vedtatt en bestemmelse om overtredelsesgebyr for brudd på reklameforbudet, men denne bestemmelsen har ikke trådt i kraft ennå.

I forbindelse med dette tilsynet, er det kun sendt ut forhåndsvarsler for at aktørene skal få mulighet til å uttale seg, opplyser Giæver.

Fristen for tilbakemeldinger til forhåndsvarslene løp ut 6. januar i år.

– Vi vil vurdere alle innsigelser, både om faktagrunnlag og lovforståelse, før vi eventuelt fatter vedtak om retting. I en del tilfeller ser vi at aktørene allerede har valgt å rette og disse sakene vil bli avsluttet uten oppfølgning, opplyser Giæver.

Faktisk.no har vært i kontakt med stortingsrepresentant Steffensen. Han har ikke gitt Faktisk.no en kommentar innen tidsfristen vi har satt.