Usanne påstander fra Russland om likene i Butsja

Etter at russiske styrker trakk seg ut av Butsja utenfor Kyiv, har en rekke bilder og videoer av døde sivile sjokkert verden. Noen ligger i gatene med hendene bundet på ryggen og skuddsår i bakhodet. Biler med hvite flagg ut av vinduet for å symbolisere at de er sivile, er gjennomhullet.

Ved kirken St. Andrew og Pyervozvannoho viser bilder og videoer en åpen massegrav. Ifølge ukrainske myndigheter skal 57 mennesker ligge i graven. Lørdag meldte de om opp mot 300 døde sivile. 20 personer i sivile klær ble funnet i én enkelt gate.

Se hvordan bilder og videoer har blitt verifisert i denne videoen:

«Nok en provokasjon fra Ukraina»

Russiske myndigheter avviser på det sterkeste at deres styrker har drept sivile i Butsja. Utenriksminister Sergei Lavrov sa til det russiske statlige nyhetsbyrået Tass at det var et «falskt angrep». Ifølge Lavrov var bildene og videoene «iscenesatt», og de ble spredt av vestlige land og Ukraina.

Russlands FN-ambassadør, Vasilij Nebenzia, hevdet på en pressekonferanse mandag at Russland ikke har begått krigsforbrytelser i Ukraina. Han la også fram det han mente var bevis for at massegravene og drapene på sivile var iscenesatt.

Den russiske ambassaden i Norge har delt en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet på sin Facebook-side. Der hevder de at bildene og videoene bare er «nok en provokasjon» fra ukrainske myndigheter. I stedet presenteres det russiske myndigheter mener er «fakta».

Fornektelse og avvisning

Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, er ikke overrasket over retorikken fra russiske myndigheter.

– Dette viser hvor ekstremt det har blitt. Det er rett og slett bare blank fornektelse og avvisning av påstander. Man fjerner seg helt fra objektiv sannhet, sier Eggen.

– Dessverre er det ikke noe nytt. Det er en del av den russiske retorikken og måten å møte kritikk på.

Også i russiske medier vises bildene fra Butsja, men da med teksten «usann» klistret over seg, forteller hun.

Har dokumentert vold mot sivile

Russiske myndigheter hevder at ikke en eneste lokal innbygger har blitt utsatt for noen form for vold mens russiske styrker hadde kontrollen i Butsja. Det er ikke riktig.

Både menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch og en rekke uavhengige medier har dokumentert grove overgrep mot lokalbefolkningen både i Butsja og andre ukrainske byer. Ifølge organisasjonen har de dokumentert krigsforbrytelser utført av russiske soldater.

Et eksempel skjedde i Butsja 4. mars. Da stilte russiske styrker opp fem tilfeldige menn og henrettet én av dem. Et vitne fortalte Human Rights Watch at soldatene tvang de fem mennene ned på kne i veikanten, dro t-skjortene over hodene deres og skjøt én av mennene i bakhodet.

Et annet eksempel er Kasim Iowenko og hans kone Ksjena som ble drept litt over en mil sør-vest for Butsja 7. mars. En dronevideo av drapet viser Iowenko som går ut av bilen med hendene i været, før han blir skutt. Da BBC passerte åstedet 1. april, ifølge dem bare ti timer etter at ukrainske styrker hadde gjenerobret området, lå likene der fortsatt. Det var tre uker etter drapene.

Lik i gatene i flere uker

Flere medier har faktasjekket påstanden til russiske myndigheter om at likene som ble filmet, har blitt plassert der etter at russiske styrker trakk seg ut.

Analyser av satellittbilder dokumenterer at dette ikke er riktig. The New York Times (krever abonnement) har gjort en analyse av bilder som viser gaten Yablonska i Butsja, som viser at likene hadde ligget der i flere uker da de ble filmet. BBC har også gjort analyser av bilder og videoer fra byen.

Det innebærer at personene ble drept før de russiske styrkene trakk seg ut. Russland hevder at det skjedde 30. mars.

Massegrav ved kirke

The New York Times har sammenlignet en video fra 1. april som viser lik liggende i Yablonska-gaten, med satellittbilder fra 11. mars. Analysen viser at minst 11 av likene lå på nøyaktig samme sted og i samme posisjon på begge datoer.

Altså har likene ligget der i over tre uker, og ikke blitt plassert der etter at Russland trakk seg ut.

Det er det private selskapet Maxar Technologies som har tatt satellittbildene.

– Høyoppløselige Maxar-satellittbilder innsamlet over Butsja i Ukraina verifiserer og bekrefter videoer og bilder i sosiale medier som viser lik ligge i gatene, og at de har ligget der i flere uker, sier talsmann i Maxar Technologies, Stephen Wood, ifølge Aftenposten.

Selskapet har også publisert satellittbilder av det som skal være en massegrav i området ved kirken St. Andrews og Pyervozvannoho All Saints. De første tegnene til utgraving vises på bilder tatt 10. mars.

NRK filmet lik i gatene

Etter at de russiske styrkene trakk seg ut av Butsja, har en rekke medier sendt reportere til byen. Først ut av de norske var NRK, som rapporterte fra byen søndag 3. april.

– I gaten ligger det strødd med døde mennesker. Det ser ut som de har ligget her ganske lenge, sa utenriksreporter Morten Jentoft i reportasjen.

NRK beskriver at noen så ut til å ha vært ute på dagligdagse ærend da de ble skutt, mens andre virket å ha forsøkt å flykte. Hvite flagg ut av vinduene på sønderskutte biler tydet på at de drepte trodde de skulle komme seg unna.

– Det vi har sett er nesten ikke til å beskrive, noe av det aller sterkeste jeg har opplevd som journalist, uttalte Jentoft til sin egen redaksjon.

Rettsmedisiner: Bildene fremstår ekte

Russiske myndigheter har kommet med påstander om at det er noe som ikke stemmer med likene. Blant annet stilles det spørsmål ved hvorfor likene ikke er stive etter minst fire dager, og hvorfor de ikke har likflekker.

Inge Morild er en av de mest erfarne rettsmedisinerne i Norge, og har undersøkt over 11 000 lik. Han er egentlig blitt pensjonist, men jobber nå frilans på Haukeland universitetssykehus én uke i måneden.

Morild har blant annet jobbet med identifiseringsarbeid etter at det ble funnet store massegraver i forbindelse med krigen på Balkan på 1990-tallet. Han var først en periode i Bosnia, og to år senere i Kosovo.

Den erfarne rettsmedisineren har sett videoene fra Butsja som viser at det ligger flere lik langs veien. Han sier at det ikke er noe ved dem som får han til å tro at de ikke skulle være ekte.

– Det vi ser på videoene er helt forenlig med hvordan jeg forventet at det skulle se ut. Det er slik det ser ut når folk blir skutt tilfeldig på gaten. Måten de ligger på er veldig typisk. Man faller, og blir liggende i de merkeligste stillinger.

Kroppen blir mykere over tid

De russiske påstandene om at likene burde vært stivere, avvises også av Morild.

Et bilde viser menn som bærer bort et lik innpakket i en svart pose. Liket har fått en knekk i kroppen idet det blir båret vekk.

Ifølge Morild blir et lik ganske stivt i løpet av 12 timer. Men etter én dag eller to, blir kroppen gradvis mykere.

– Hvis likene har ligget i flere dager, vil dødsstivheten som kommer etter et halv døgn, eller kanskje før det, forsvinne igjen. Bildet av de som bærer et lik i en pose med knekk i midten, er typisk for en person som har vært død i flere dager, sier den erfarne rettsmedisineren.

– Jeg synes det bildet ser helt naturlig ut.

Morild forklarer videre at dødsstivheten kan holde seg lenger om det er kaldt, og at lik kan fryse hvis det er minusgrader.

– Men kroppen kan altså være myk om det har gått flere uker, sier han.

Dødsflekker vises kun under klærne

En annen påstand fra russiske myndigheter er at likene mangler «kadaverflekker». Morild sier dette er en rar påstand, siden man ikke kan se disse uten å kle av personene.

– På norsk kaller vi det for dødsflekker. De kommer på de stedene som ligger lavest. Ligger man på magen, kommer de på magen. Om liket ligger på ryggen, kommer flekkene på ryggen. Og dette er ikke mulig å se før man tar av klærne på vedkommende, forklarer han.

Rettsmedisineren forklarer at flekkene er blod som ikke lenger sirkuleres i kroppen. Da blir kroppen rød-fiolett, mens resten av kroppen er hvit.

Ligger liket på magen, blir altså magen rød-fiolett, bortsett fra stedene som trykker mot underlaget. Der trenger ikke blodet ut i kapillærene i huden.

Ikke vanlig med mye blod

Ifølge Morild er det heller ikke rart at det er lite blod på videoene.

– Blodet som eventuelt kommer ut, trekker ut i klærne. De døde i Butsja hadde forholdsvis tykke klær på seg. Det behøver ikke være en blodpøl rundt et lik, slik som man er vant med fra amerikanske filmer, forklarer han.

Han sier videre at det ikke er alle som blør etter å ha blitt skutt.

– Det spørs hva de er skutt med, og hva kulen treffer på veien. Hvis man er skutt med ett skudd i ryggen, og kulen ikke kommer ut igjen, så vil blødningen skje inne i kroppen. Da kommer det ikke blod ut, i hvert fall når man ligger på magen.

– Om kulen kommer inn ryggen og ut gjennom magen, vil man blø en god del på magen. Spesielt hvis man ligger på magen. Men likevel vil en god del blod trekkes inn i klærne. Og man må løfte opp liket for å se blodansamlingen, sier han.

Om man dør med en gang, eller etter noen minutter, kommer an på hvordan man blir skutt, ifølge Morild.

Sjekke hvilken ammunisjon som er brukt

Han mener det er viktig at likene blir undersøkt av rettsmedisinere.

– Først må man sjekke om russerne og ukrainerne bruker samme type ammunisjon. Så kan de finne ut hvem sine kuler det er. Det vil komme frem ved en røntgenundersøkelse, eller ved en obduksjon når man plukker ut prosjektiler.

– Man vil også kunne fastslå om de er skutt forfra eller bakfra, og noen ganger kan man si noe om avstanden det er skutt fra.

Slike undersøkelser ble gjort da Morild var med på identifisering i massegraver.

– Det var en av tingene vi sjekket da vi undersøkte likene i Kosovo og Bosnia. Vi konstaterte hvordan de var skutt, og vi sjekket også klærne for å se at de matchet med kulehullene i kroppen.

Hevdet at lik beveget seg

På sosiale medier har russiske myndigheter og prorussiske kontoer kommet med ulike forklaringer på hva som har skjedd i Butsja. Blant annet blir det hevdet at likene egentlig er skuespillere.

Russlands ambassade i Canada skrev den 3. april på Twitter at en video som ukrainske myndigheter la ut 2. april, er falsk og iscenesatt. De hevdet også at man «tydelig ser et 'lik' bevege hånden og sette seg opp like etter at bilen det filmes fra, har passert».

Dette er uriktige påstander, noe blant annet BBC og PolitiFact har dokumentert.

Videoen russiske talspersoner hevder viser et lik bevege hånden, er hentet fra Expreso TV. Opprinnelig er den delt av det ukrainske forsvaret. Om man ser nøye på videoen i sakte film, ser man at det er en vanndråpe eller et rusk som beveger seg over bilens frontrute.

BBC har lagt ut en versjon av videoen der en rød sirkel er lagt til rundt dråpen/rusket, som viser dette tydeligere. Om man inverterer fargene, slik denne Twitter-brukeren har gjort, ser man det også tydelig.

Kaller Russlands påstander «latterlige»

Videre påstås det av russiske myndigheter at «liket setter seg opp». Men ser man videoen avspilt i saktefilm, ser man at både skikkelsen på bakken og bygningene bak forvrenges i refleksjonen i sidespeilet.

BBC-journalist Shayan Sardizadeh har sammenlignet videoen publisert 2. april med bilder i høyere oppløsning som er publisert senere, og identifisert de samme likene ligge i samme posisjon og lokasjon.

Benjamin Strick er direktør for undersøkelser ved Center for Resilience, en ideell organisasjon som jobber for å avdekke desinformasjon og menneskerettighetsbrudd. Han kaller Russlands påstander om at bildene er iscenesatt «latterlig», og viser til videoer publisert av The Guardian og Al Jazeera, som viser de samme likene fotografert fra andre vinkler.

Kjent russisk retorikk

– Denne blanke avfeiingen vi ser fra Russland her, er ikke noe nytt, sier sikkerhetsekspert og forsker Karen-Anna Eggen.

Hun vil ikke si at russiske myndigheter har blitt mer ekstreme i retorikken, men hun mener de fremstår som mer aggressive i budskap og hyppighet, fordi situasjonen er mer ekstrem nå.

– Behovet for å kontrollere narrativet og informasjonen fra russisk side har blitt mye viktigere. Spesielt på hjemmebane, men de forsøker også å gjøre det utad, sier Eggen.

Hun påpeker at man har sett det samme tidligere, for eksempel etter nedskytningen av passasjerflyet MH17.

– Beviser som legges fram blir møtt med fornektelser og motbeviser fra russisk side. I tillegg sprer de en masse ulike forklaringer om hva som har skjedd. Her forsøket Russland å kuppe agendaen og forvirre folk, sier hun.

– Hvis du hele tiden blir bombardert med ulike narrativer og får høre at noe ikke stemmer, blir det til slutt vanskelig å vite hva som er sant. Sannhet har ikke relevans.

Forskeren kaller det en smørbrødsliste. Anklager blir møtt med fornektelse og latterliggjøring, eller kalt russofobiske og amerikansk hjernevasking. Det påstås at hendelser er iscenesatt av skuespillere eller at det er ukrainere som har drept sin egen befolkning.

Også under krigene i Tsjetsjenia ble mye av den samme retorikken brukt, har seniorforsker Julie Wilhelmsen tidligere påpekt.

Eggen vil ikke bli overrasket om det dukker opp flere lignende historier fra andre områder i Ukraina, som har vært under russisk okkupasjon eller angrep.

– At russiske medier selv sier at det vil komme flere slike falske anklager, er kanskje et tegn på at det vil komme.

Russland svarer med tilbakeviste påstander

Faktisk.no har spurt den russiske ambassaden i Norge om dokumentasjon på påstandene russiske myndigheter har kommet med. Vi har også spurt om ambassaden ønsker å kommentere at påstandene blir tilbakevist både i denne artikkelen og av andre medier.

Ambassaden viser til en pressemelding, som har samme innhold som Facebook-innlegget de har lagt ut. De viser også til pressekonferansen Russlands FN-ambassadør holdt lørdag.

Ingenting av dette dokumenterer påstandene til russiske myndigheter. Tvert imot svarer de med de samme påstandene som allerede er tilbakevist.