Krigen i Gaza sett fra luften

I morgentimene lørdag 7. oktober 2023 blusset krigen i Midtøsten opp med Hamas’ raketter og terrorangrep mot Israel.

Ett år senere har krigen bare økt i omfang. Nå er det krig på bakken både i Gaza og sør i Libanon, Iran har skutt missiler mot Israel, Israel bomber daglig mål over hele Libanon for å svekke Hizbollah-militsen, og også Houthi-militsen i Jemen er med i krigen mot Israel.

Det finnes spor etter krigen mange steder i området, fra folketomme gater nord i Israel, via utbombede hus og kjøretøyer sør i Libanon.

Men ingen steder er sporene mer synlige enn på Gazastripen. Der er ødeleggelsene så store at de er godt synlige fra verdensrommet. Vi har studert ferske satellittbilder som viser at hele nabolag er jevnet med jorda.

Store skader over hele Gaza

Nesten 60 prosent av bygningene på Gazastripen er sannsynligvis skadet som følge av angrepene det siste året. Det viser analyser basert på satellittdata av forskerne Jamon Van Den Hoek fra Oregon State University og Corey Scher fra CUNY Graduate Center.

I videoen under kan du se hvordan skadeomfanget på Gazastripen har endret seg fra måned til måned:

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Rafah

I de første månedene av krigen flyktet svært mange mennesker sørover i Gaza, til Rafah, som lenge ble ansett som en trygg sone. Rundt 1,5 millioner mennesker oppholdt seg i Rafah i februar i år.

På satellittbilder fra april 2024 ser man teltene stå tett i tett, mens i september 2024 er disse borte:

7. mai ble mange på ny jaget på flukt, da israelske styrker begynte bakkeinvasjonen av Rafah. 

Det vakte sterke reaksjoner da israelske styrker gjennomførte det dødelige angrepet mot en teltleir i Rafah 26. mai. Mennesker ble brent levende i teltene sine. Etter angrepet delte millioner av mennesker over hele verden et bilde av en teltleir med teksten «All eyes on Rafah». Bildet var laget med kunstig intelligens, noe mange var kritiske til.

Satellittbilder av Rafah viser store ødeleggelser fra april 2024 til oktober 2024:

Slik så byen ut før krigen – og i september 2024:

Under ser man grenseovergangen til Egypt, Rafah Crossing Point. Dette var den eneste offisielle grenseovergangen for befolkningen i Gaza. Ingen lastebiler med forsyninger har sluppet gjennom her siden mai, viser statistikk fra FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA).

Fra luften ser endringene mellom mai 2022 og oktober 2024 slik ut:

Netzarim-korridoren

Netzarim-korridoren var tidligere et område med jordbruk og boliger sør for Gaza by, men i løpet av de første månedene etter 7. oktober ryddet israelerne en vei mellom grensen til Israel og sjøen som deler Gazastripen i en nordlig og en sørlig del. Korridoren har fått navn etter en tidligere israelsk bosetting i området.

I løpet av sommeren 2024 ble korridoren utvidet fra rundt to til fire kilometers bredde, der det aller meste av bebyggelse er ødelagt:

Gaza by

Gaza by på den nordlige delen av Gazastripen, er et av verdens tettest befolkede byområder. Her ligger blant annet al-Shifa-sykehuset, som var Gazas største sykehuskompleks fram til det ble ødelagt av Israel i slutten av mars. Israelerne hevder at Hamas hadde et kommandosenter i sykehuset, men bevisene de har lagt fram er trukket i tvil av en rekke vestlige observatører.

Analyser av satellittdata fra Conflict Ecology viser at over 70 prosent av bygningene i Gaza by er skadet i kampene i byen. Men bygningene er ikke jevnet med jorden slik som i grenseområdene mot Israel eller i Netzarim-korridoren:

Under ser man endringene i Beit Hanoun som ligger nord på Gazastripen nær grensen til Israel:

Khan Younis

Byen Khan Younis ligger sør på Gazastripen. I sommer måtte mer enn 150 000 mennesker flykte fra byen etter at det israelske militæret ga evakueringsordrer fordi de mente Hamas samlet styrkene sine der. Mange valgte å søke ly på sykehus.

I juli ble minst 90 personer drept i et angrep rettet mot teltleiren al-Mawasi, vest for Khan Younis, ifølge palestinske helsemyndigheter. Over 300 mennesker ble såret i angrepet. Det israelske militæret uttalte at målet for angrepet var Hamas-offiser Mohammed al-Masri, en av hovedmennene bak 7. oktober-angrepet.

Nå foregår det både bakkeoperasjoner og luftangrep i byen. Minst 51 mennesker ble drept og mange såret i et israelsk angrep 2. oktober, ifølge Helsedepartementet i Gaza. Al-Amal-instituttet for foreldreløse barn skrev i en Facebook-post at en av deres bygninger ble rammet. De huset hundrevis av fordrevne sivile, hovedsakelig kvinner og barn. Åtte mennesker ble drept og flere såret da bygget ble truffet, skriver de.

Sykehussituasjonen i Gaza

På Gazastripen har det totalt vært 36 sykehus. I tillegg er det satt opp 9 feltsykehus. 17 av sykehusene er nå delvis i drift, opplyser talsperson i Verdens helseorganisasjon (WHO), Tarik Jašarević, til Faktisk.no.

At et sykehus er i delvis drift betyr at det er noe personell på jobb, men ikke nødvendigvis leger som kan utføre operasjoner.

Nord i Gaza er det ingen sykehus som er i full drift, men det er 11 sykehus som er delvis funksjonelle. 13 sykehus er ikke lenger mulig å bruke.

Sør for Gaza by er det 4 feltsykehus som er i full drift (International Medical Corps Field middle area hospital, Jordanian military field hospital, UK-Med field hospital og ICRC field hospital).

11 sykehus er i delvis drift. 6 sykehus kan ikke lenger brukes fordi de er bombet.

Kartet viser en oversikt over hvilke sykehus som er delvis i drift, og hvilke som ikke lenger kan brukes. (Feltsykehusene er ikke med på kartet):

Over 11 000 drepte barn

Det er rapportert om totalt 41 681 døde mennesker i Gaza siden 7. oktober 2023, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA). De baserer sine tall på opplysninger fra helsedepartementet i Gaza (MoH, Ministry of Health). Av de 34 344 døde som var identifisert per 31. august 2024, er fordelingen slik:

• 13 737 menn
• 11 355 barn
• 6 297 kvinner
• 2 955 eldre

Mer enn 10 000 mennesker er rapportert savnet eller ligger begravet i ruiner.

Mer enn 60 gisler fortsatt i live

Over 1100 personer mistet livet da Hamas-krigere stormet inn i Israel 7. oktober 2023. 251 mennesker ble bortført, ifølge israelske myndigheter. Dette inkluderer 37 mennesker som ble drept i det første angrepet og deretter fraktet til Gaza. De som ble tatt var hovedsakelig sivile, men blant gislene var også militær- og sikkerhetspersonell.

Ifølge The New York Times var gislene israelske statsborgere, men også statsborgere fra USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Tyskland, Mexico, Thailand og andre land.

Så langt har 117 gisler blitt frigitt, ifølge BBC. Det skal være mer enn 60 gisler som fortsatt er i live i Gaza, skriver The New York Times. Kroppene til 35 mennesker som antas å være døde er fortsatt i Gaza.

Generalsekretæren i FN, António Guterres, har fordømt Hamas-aksjonen som terrorhandlinger, men sier at det ikke rettferdiggjør en kollektiv straff mot det palestinske folk.

Israelske skadde og drepte

Flere enn 800 sivile i Israel er drept i angrep siden 7. oktober 2023, de aller fleste under selve angrepene den dagen, ifølge israelske myndigheter. I det nordlige Israel er totalt åtte sivile blitt drept siden 7. oktober. De fleste av disse ble drept av panservernmissiler avfyrt fra Libanon.

I tillegg har det vært flere terrorangrep som har blitt knyttet til krigen mellom Hamas og Israel. Det dødeligste av dem var tirsdag 1. oktober 2024, da sju mennesker ble drept i et angrep på bybanen i Tel Aviv. De to angriperne var væpnet med et automatgevær og kniv. Hamas sier de sto bak angrepet. Ifølge israelske myndigheter kom de to fra en by på Vestbredden.

Fortsatt er over 61 000 mennesker tvangsevakuert fra de nordlige grenseområdene mot Libanon, ifølge israelske myndigheter. I tillegg har et ukjent antall som bor utenfor evakueringssonen valgt å flytte til tryggere områder.

Det israelske forsvaret sa i august at flere enn 10 000 av deres soldater (10 056 per 14. august) var behandlet for skader siden krigen mot Hamas startet 7. oktober. Av dem var 35 prosent behandlet for psykiske skader i form av posttraumatisk stresslidelse (PTSD), 37 prosent hadde fysiske skader av ulikt omfang. For de resterende 28 prosentene var ikke skadetype oppgitt.

Det israelske forsvaret har navngitt til sammen 723 drepte soldater etter angrepet 7. oktober og den påfølgende krigen mot Hamas (per 2. oktober 2024). Minst 302 av dem ble drept under angrepene 7. oktober, minst 346 under den påfølgende krigen i Gaza. I tillegg kommer 58 israelske politifolk og 10 fra den israelske etterretningstjenesten Shin Bet, ifølge Times of Israel.