Det er ikke forbudt å flagge offentlig med et annet flagg enn det norske
Påstand
Flaggloven endres slik at det skal bli lov å flagge offentlig med andre flagg enn det norske.
Konklusjon
Norske kommuner og fylkeskommuner har allerede lov til å flagge offentlig med andre flagg enn det norske, for eksempel det samiske flagget, eller kommunens eller fylkeskommunens eget flagg. Kommunale bygninger kan også flagge med andre flagg under arrangementer, og siden 1933 har det vært tillatt å flagge med andre lands flagg av hensyn til «internasjonal høflighet».
3. juli sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et knippe forslag til ny flagglov på høring. Endringene handler om hva slags flagg som kan vaie fra kommunale og fylkeskommunale bygninger.
Forslaget har vakt reaksjoner i systemkritiske og nasjonalistisk orienterte grupper på Facebook, og en oppfordring til å sende inn høringssvar blir nå delt i sosiale medier. Bakgrunnen for engasjementet ser ut til å være en feilaktig oppfatning om at hensikten med forslaget er at det skal bli lov å flagge offentlig med andre flagg enn det norske.
Det finnes imidlertid ikke noe generelt forbud mot flagging i offentlig regi med andre flagg enn det norske.
Allerede tillatt
I et av Facebook-innleggene om temaet som har skapt mest engasjement, står det:
Flaggloven endres slik at det kan flagges offentlig med andre flagg enn det norske.
Mange privatpersoner har levert uttalelser til høringen, både anonymt og under fullt navn. Flere av dem gir uttrykk for at de ikke vil at det skal være lov å bruke andre flagg enn det norske når det flagges i offentlig regi.
I utgangspunktet skal kommunale og fylkeskommunale bygninger bare bruke norsk og samisk flagg, samt kommunens eller fylkets flagg. Allerede her er det klart at det er lov å flagge med andre flagg enn det norske fra offentlige bygg.
I den gjeldende loven står det at forbudet mot andre flagg ikke gjelder hvis bygningen brukes til «idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse».
Med andre ord kan en kommune som gjennomfører et FN-arrangement i rådhuset, heise FN-flagget i en av rådhusets flaggstenger.
Fylker og kommuner kan også heise andre flagg enn det norske på flaggstenger som står på torg, broer eller lignende steder.
En forskrift som kom i 1933, samme år som loven om flagging fra kommunale bygninger, gjorde det også lov å flagge med utenlandske flagg «når dette av internasjonal høflighet synes ønskelig». Det kan for eksempel være tilfelle hvis en kommune får besøk av en utenlandsk delegasjon.
Det er altså ikke nødvendig å endre loven for at det skal være tillatt å flagge offentlig med et annet flagg enn det norske, siden dette allerede er fullt lovlig, men da under arrangementer og lignende.
Påstanden om at loven endres for å gjøre det lov å flagge med andre flagg, er altså helt feil.
Kommunalt selvstyre
I høringsnotatet skriver departementet at de mener at kommunene i større grad bør få bestemme selv om når de vil ha andre flagg. De legger frem flere måter loven kan endres på:
Alternativ A – Kommunenes adgang til å benytte andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget, kommuneflagget eller fylkesflagget utvides slik at andre flagg kan brukes i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse. Vilkåret om at arrangementet må ha tilknytning til bygget det flagges fra tas bort.
Alternativ B – Bestemmelsene i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves med unntak av hjemmelen for å kunne gi forskrift om bruk av andre lands flagg fra kommunale bygning.
Alternativ C – Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger oppheves i sin helhet.
Alternativ D – Videreføring av gjeldende lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger uten endringer.
Siden forslagene bare er sendt på høring, kan vi ikke vite hvilket alternativ, om noe, departementet vil gå inn for.
Spekulerer i at korset er årsaken
I grupper som «NEI til Globalisme» og «Vi som har fått nok av diktaturet på stortinget!» knytter enkelte lovendringen som er sendt på høring til at «korset i verdens vakreste flagg (...) provoserer stadig flere». Noen fremsetter også udokumenterte spekulasjoner om at målet er at «det norske flagget på sikt skal ut».
I høringsnotatet fra departementet står det at bakgrunnen for forslaget er følgende:
Det er flere eksempler på at kommuner ønsker å flagge med andre flagg. For eksempel ønsker mange kommuner å feire pride ved å flagge med regnbueflagget eller å flagge med FN-flagget i anledning FN-dagen.
Departementet skriver også at koronaviruspandemien viser at det i perioder kan være vanskelig å ha et arrangement eller en markering i kommunale bygg. De skriver videre at dagens regulering kan virke «snever og lite fleksibel», fordi den begrenser bruken av andre flagg til arrangementer, i stedet for til for eksempel merkedager eller markeringer.
Forslaget har altså ingenting med at korset i flagget er provoserende eller at det norske flagget «på sikt skal ut» å gjøre.