Er 14 av 15 positive korona­prøver falske?

I enkelte grupper på Facebook er det blitt delt en påstand om at 14 av 15 positive koronatester vil være falske. Tallene stammer fra Folkehelseinstituttet (FHI):

Noen har oppfattet dette som at nesten alle de positive koronatestene i dag viser feil resultat, slik at det egentlig er mange færre smittede enn det som oppgis. Det er en misforståelse.

Den korte versjonen

• Hvis du egentlig er smittet, men likevel får et negativt svar på testen din, kaller vi dette falsk negativ. Hvis du er frisk, men likevel får et positivt resultat, kaller vi det falsk positiv.
• Det er feil at 14 av 15 som tester positivt for korona i dag egentlig ikke er smittet. Det betyr likevel ikke at alle de positive testresultatene vil være riktige.
• Vi kan ikke si helt sikkert hvor mange som tester falskt positivt uten å være smittet. FHI anslår til Faktisk.no at i underkant av 3 av 15 av dem som testet positivt mellom 10. og 16. august kan ha fått et falskt positivt resultat, men tallet vil antagelig være lavere.
• Det er FHI som har regnet ut at 14 av 15 positive koronaprøver vil være falske, men dette gjelder bare hvis man tester tilfeldige personer i befolkningen. I Norge har vi så langt ikke testet tilfeldige personer, men personer vi tror kan ha høyere sjanse for å være smittet – hovedsakelig fordi de har symptomer eller har hatt nærkontakt med en som er smittet. Disse har mindre sjanse for å få en falsk positiv prøve.
• Testen er sannsynligvis også bedre enn det FHI først anslo. Det betyr at det antagelig er mye mindre sjanse for å få en falsk positiv prøve.
• FHI har nå åpnet for at alle som selv mistenker at de kan ha covid-19 bør få teste seg. Dette kan gi større sjanse for falske positiver hvis flere av de som testes ikke er smittet.

Vil teste flere

Helsemyndighetene tilbyr den såkalte PCR-testen når man skal sjekke om man er smittet av koronaviruset. Denne testen ser etter arvestoff som matcher SARS-Cov-2 i prøver som tas fra luftveiene. SARS-Cov-2 er koronaviruset som forårsaker sykdommen Covid-19.

Antallet nye koronasmittede i Norge er høyere enn det var tidlig i sommer, selv om tallene nå ser ut til å ha flatet ut. Det har fått flere til å ta til orde for å teste flere enn vi gjør i dag.

Nylig kom helsemyndighetene med nye kriterier for testing. Nå bør alle som selv mistenker at de er smittet av covid-19 få lov å teste seg, uten å bli vurdert av lege først.

– Unødvendig å teste mange friske ved lite smitte

Påstanden om at 14 av 15 positive koronatester vil være falske stammer fra en pressemelding som Folkehelseinstittet (FHI) sendte ut 25. mai. Her skrev de:

– Gitt dagens smittesituasjon i Norge må helsepersonell teste rundt 12 000 tilfeldige personer for å finne ett positivt tilfelle med covid-19. I et slikt utvalg vil det være om lag 15 positive prøvesvar, men 14 av disse vil være falske positive.

Falskt positiv betyr at en test gir et positivt svar når prøven egentlig skulle vært negativ – du er frisk, men testresultatet sier at du er smittet:

På bakgrunn av dette fastslo FHI at det var «unødvendig å teste store grupper av friske ved lite koronasmitte».

Pressemeldingen ble plukket opp av nyhetsbyrået NTB, og NTB-saken ble publisert av blant andre NRK.

Tester ikke tilfeldig

Men: I Norge i dag tester vi ikke helt tilfeldige personer, slik FHI har lagt inn i regnestykket sitt.

Testkriteriene har vært endret flere ganger, men hittil har det hovedsakelig vært personer med symptomer, nærkontakter av smittede, eller personer som har reist i områder med høyt smittepress som er blitt prioritert for koronatesting.

Når man skal regne på hvor stor andel av de positive testene man kan regne med at gir et falskt resultat, må man nemlig regne med andel smittede, også kalt prevalensen, i gruppa som testes.

Siden vi i Norge ikke har testet tilfeldig, men heller personer vi kan regne med har større sjanse for å ha covid-19 enn resten av befolkningen, vil andelen falske positive tester bli mindre. Jo flere som faktisk er smittet av dem som testes, jo færre falske positive vil man få.

Det betyr likevel ikke at ingen får et falskt positivt prøvesvar på koronatest i Norge i dag.

Falske positive og negative

For å finne ut av dette må vi vite noe om testens sensitivitet og spesifisitet. Dette sier nemlig noe om hvor sikker testen er.

Sensitiviteten forteller oss hvor sannsynlig det er at en smittet person får riktig svar på testen – altså et positivt resultat. Hvis svaret likevel blir negativt, kaller vi det falsk negativ.

Spesifisiteten forteller oss hvor sannsynlig det er at en frisk person får riktig svar, altså et negativt svar. Hvis den friske personen likevel tester positivt, kalles det altså falsk positiv.

Dermed kan man regne ut hvor mange falske positive svar man regne med å få, basert på testens spesifisitet. Jo høyere spesifisitet, jo lavere er sannsynligheten for å få falske positive prøveresultater.

Generelt kan man si at hvis det er liten andel smittede blant de testede, er falske positive svar det største problemet. Ved stor andel smittede er falske negative det største problemet.

Dra i spakene under for å utforske forholdet mellom andel smittede, sensitivitet og spesifisitet:

Er 14 av 15 falske positiver?

PCR-testen som brukes for å påvise Covid-19 er anslått å ha en spesifisitet i bruk på 99,9 prosent. Det vil si at 0,1 prosent av testene gir falskt positivt resultat, statistisk sett. Sensitiviteten er anslått til 80 prosent.

I regnestykket sitt legger FHI til grunn at andel smittede i befolkningen, kalt prevalensen, er 1 per 10 000. Det utgjør 537 personer. De legger også til grunn at de tester helt tilfeldige personer - uavhengig om de har noen grunn til å tro at de er smittet eller ikke.

Altså: Hvis 1 av 10 000 i befolkningen er smittet, og man tester tilfeldige mennesker, vil 14 av 15 tester være såkalt falske positive. En annen måte å si det på er at sjansen for at en positiv test skal være riktig er på bare 7,4 prosent. I 92,6 prosent av tilfellene er de positive testene falske.

Dette betyr likevel ikke at 14 av 15 av dem som har testet positivt for koronaviruset i Norge i dag egentlig ikke er smittet.

– 3 av 15 positive prøver kan ha vært falske

For å anslå hvor stor andel av de koronapositive testene i Norge i dag som er falske positive, kan vi legge de reelle testtallene til grunn.

FHI gir ut ukesrapporter om koronasituasjonen i Norge. Den seneste rapporten er fra 19. august, og har tall fra uke 33. Denne uka ble det ifølge FHI testet 63 793 personer. 0,56 prosent av dem testet positivt, og 360 tilfeller ble meldt til smitteregisteret MSIS.

– Dersom vi regner med en spesifisitet på 99,9 prosent vil man forvente at cirka 64 av de med positiv test er falske positive. Da kan vi anta at 296 testede positive sannsynligvis er sanne positive, forklarer Joakim Øverbø som er lege i FHI til Faktisk.no.

Det er svakheter med å regne på denne måten. Vi kan nemlig ikke si noe om hvor stor andel av de positive testene som er falske, siden vi ikke vet hvor mange av de testede som faktisk er smittet. Derfor kan vi heller ikke si noe om hvor mange som er smittede, men som likevel får negativt svar på testen.

Ifølge Øverbø kan vi likevel anta noe om hvordan situasjonen er i praksis i dag:

– 18 prosent av de positive testene, eller i underkant av 3 av 15, vil sannsynligvis være falske positive i denne settingen, skriver Øverbø i en e-post til Faktisk.no.

Testene er sannsynligvis bedre

Øverbø påpeker imidlertid at testene sannsynligvis har en langt høyere spesifisitet enn 99,9 prosent:

– Det er viktig å presisere at 99,9 prosent var et konservativt anslag allerede i april, og at vi nå har mer informasjon om den faktiske spesifisiteten til PCR-testen. Laboratorienes rutiner og tester også har blitt bedre siden dette anslaget, sier Øverbø til Faktisk.no.

Øverbø sier at han nå vil anslå at at testene har en spesifisitet som er nærmere 99,999 prosent, uten at FHI har helt nøyaktige tall.

– Andelen falske positive vil dermed høyst sannsynlig også være lavere enn 18 prosent av de positive, sier Øverbø.

Også professor Fredrik Müller er enig i at testens spesifisitet er svært høy. Han er avdelingsleder for mikrobiologi ved Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus.

– Testene har vært gode hele tiden, og laboratoriene har nå blitt veldig rutinerte. I teorien er testens spesifisitet opp mot hundre prosent, og også i praksis er vi nok nær dette, sier Müller.

Hvis vi i stedet for 99,9 regner med en spesifisitet på 99,999 prosent, slik Øverbø i FHI anslår, vil dette si at sjansen for at en positiv test er riktig øker fra bare 7,4 prosent til 88,9 prosent hvis andelen smittede er 1 av 10 000.

Det vil si at under 2 av 15 positive prøver vil være falske hvis vi antar at testen har så høy spesifisitet som 99,999 prosent.

Ny testing gir riktigere svar

For å unngå falske positiver kan man ta en ny test. FHI skriver på sine nettsider at en person som ikke har symptomer og ikke har vært utsatt for smitte i utgangspunktet har svært lav sannsynlighet for å være smittet.

Slike personer som tester positivt bør så raskt som mulig ta en ny test for å bekrefte eller avkrefte det første prøvesvaret.

Når man tester på nytt øker sjansen kraftig for at den er riktig: Sjansen for at den andre testen gir et riktig resultat hvis den er positiv, øker fra 7,4 prosent til 98,5 prosent, når man legger til grunn det samme som i FHIs pressemelding.

– Hvis man får et positivt resultat uten å forvente det, vil vi alltid anbefale å ta en ny test, sier Øverbø i FHI.

Dette gjør at anslaget på 3 av 15 kan være noe usikkert, siden personer som har fått avkreftet en falsk positiv første test med en ny test ikke vil være blant de 360 tilfellene som ble meldt i MSIS i uke 33. Noen falske positiver kan altså allerede være sortert ut. Dette spiller likevel ikke så stor rolle for anslaget, ifølge Øverbø:

– Dersom det hadde vært snakk om mange i denne gruppen ville det ha ført til at andelen falske positive var lavere enn beregnet i dette regnestykket. I virkeligheten er det nok en liten andel av de som testes som verken har symptomer eller har kjent økt risiko for smitte, så antall personer som re-testes er tilsvarende liten og vil derfor ikke ha så mye å si.

Hvorfor skjer det?

Det kan være flere grunner til at en test viser positivt resultat selv om personen som testes ikke er smittet.

Ifølge Øverbø ved FHI er den vanligste årsaken kontaminering, eller forurensning i laboratoriet der testene analyseres. Det kan også være at det skjer feil når selve prøven tas, eller at det er feil på testsettet.

– Testen er veldig følsom. Hvis det er små virusrester igjen fra en annen prøve i for eksempel laboratorieutstyret, kan dette gi positive utslag på prøver som egentlig er negative, sier Øverbø.

Det amerikanske smittevernbyrået CDC har tidligere skrevet om det lignende Sars-viruset at den vanligste årsaken til falske positiver på PCR-test er nettopp kontaminering med tidligere analyserte prøver. Krysskontaminering mellom ulike prøver under innsamling og transport kan også spille inn.

– Men vi mener altså at spesifisiteten sannsynligvis er langt høyere enn 99,9 prosent i Norge i dag, sier Øverbø.

Flere har testet falskt positivt

Det finnes flere kjente eksempler på at folk har testet falskt positivt på en koronatest.

I april fortalte lokalvisen Vefsn.no at en falskt positiv test i Rana kommune førte til at fødeavdelingen på Helgelandssykehuset ble stengt en kort periode, fordi den testede var ansatt som jordmor der.

Vefsn kommune meldte i juli at en person som først testet positivt for covid-19 i mai viste seg å ikke være smittet likevel. I august fikk en passasjer på cruiseskipet Seadream 1 først et positivt svar på koronatesten, men en ny test viste at personen likevel ikke var smittet.

I juli fortalte avisen Fædrelandsvennen (for abonnenter) at 31 år gamle Pia Evensen fra Kristiansand fikk koronadiagnose etter en falskt positiv test. I ettertid kjørte laboratoriet på Sørlandet sykehus den første testen flere ganger, og resultatet ble negativt. Som følge av dette har sykehuset endret på rutinene, slik at tester med svakt utslag skal analyseres flere ganger.