Forskere tviler på sollys-effekt i smitte­vei­leder

Norske barn er tilbake på skolen etter ukesvis med hjemmeundervisning. Skolene må opprettholde flere smittevernstiltak for å begrense risikoen for at barn og voksne blir smittet av koronaviruset.

De siste dagene har et avsnitt i smittevernveilederen for skolebarn i 1.-7. trinn skapt debatt blant lærere i sosiale medier. I veilederen står det:

Det er ikke behov for vask av utendørs lekeapparater eller leker som brukes utendørs. Det viktigste er rene hender før og etter lek utendørs, og før spising. I tillegg blir viruset inaktivert av sollys.

At et virus blir «inaktivert» betyr, enkelt forklart, at det dør. Det vil si at det ikke kan smitte noen.

Lærerne undrer seg over hva sollys-formuleringen er basert på, og spør blant annet om en eventuell effekt av sollys er «offisiell koronakunnskap i Norge.»

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skriver på sine nettsider at sollys ikke egner seg til å bekjempe koronavirus på mennesker. De skriver også følgende:

UVB-stråling fra sola kan ødelegge koronavirus, men en eventuell desinfeksjonseffekt vil først kunne skje etter mange timer med direkte solstråling på sommeren i Norge.

Det samme poenget gjentas også i en av DSAs informasjonsbrosjyrer.

Kan strålene fra den norske vårsolen virkelig ta knekken på koronavirus som oppholder seg på lekeapparater i skolegården?

Virus på overflater

Faktisk.no har flere ganger omtalt påstander om at man kan drepe koronaviruset ved å oppholde seg i solen, og konkludert med at de er udokumenterte.

Disse påstandene handlet om koronavirus som har smittet mennesker.

Formuleringen i smittevernveilederen handler derimot om virus som befinner seg på en overflate, for eksempel et lekeapparat i skolegården.

FHI: – Basert på generell kunnskap

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som har utarbeidet smittevernveilederen. Faktisk.no har spurt FHI om hva formuleringen om sollys bygger på.

I en e-post til Faktisk.no skriver seniorforsker Tone Bjordahl Johansen i FHI at de fleste mikroorganismer, både bakterier og virus, inaktiveres av UV-lys, og at dette også gjelder UV-lys fra solen.

– De aller fleste mikroorganismer, både bakterier og virus, inaktiveres av UV lys, også av UV-lys fra solen. UV-lys kan for eksempel brukes for å desinfisere utstyr og flater i laboratorier og i helsetjenesten.

Bjordahl Johansen skriver også:

– Det er gjort mange studier på overlevelse av SARS-CoV-2, og resultatene fra mange av disse er summert opp i en kunnskapsoppsummering fra FHI.

Hun understreker at ingen av studiene handler spesifikt om koronaviruset som forårsaker covid-19, og skriver:

– Rådene i veilederen om sollys er derfor basert på generell kunnskap om effekten av UV-lys på mikroorganismer og fra litteratur om andre koronavirus, blant annet denne.

Stor usikkerhet

Terje Christensen er seniorforsker i Direktoratet for strålevern og atomsikkethet (DSA), tidligere kalt Statens strålevern. Han forteller at direktoratet nylig gikk igjennom forskningen på området for å finne ut om sollyset faktisk kan ufarliggjøre koronaviruset som gir covid-19.

De konkluderte med at solstråling ikke er noen egnet metode for å inaktivere virus.

Derimot kan såkalte UVC-stråler drepe virus, men disse stoppes av ozonlaget og når aldri ned til oss fra sola.

Foreløpig er det ikke forsket spesifikt på det nye koronaviruset og sollys, så vidt Christensen kjenner til. Derimot finnes det forskning på sollys og andre typer virus, også koronavirus. Seniorforskeren trekker spesielt frem en studie fra det amerikanske forsvaret, der virkningen av sollys på ulike typer virus ble undersøkt.

– I teorien er det helt riktig at UVA- og UVB-stråler i sollys kan inaktivere virus. Men dette krever sterkt sollys over lang tid. Det er stor usikkerhet knyttet til akkurat hvor mye sollys som skal til for akkurat SARS-Cov-2, sier Christensen.

Tre timer med sterkt sollys

I sin interne gjennomgang brukte forskerne i direktoratet en turnstang i metall som et tenkt eksempel:

– Vi kom da frem til at turnstangen antagelig vil være steril på oversiden etter en til tre timer i sterkt, direkte sollys midt på sommeren i Sør-Norge. Men undersiden som har vært i skyggen vil fremdeles kunne ha virus på seg, sier Christensen.

På samme måte vil virus på lekeapparater som står ute i solen kunne bli inaktivert, slik det står i veilederen. Men dette er i teorien, og sollys gir ingen fullstendig beskyttelse mot smitte alene:

– Leker har gjerne en ujevn overflate, selv om det er vanskelig å se. Det gjør at overflaten får mange små, skyggefulle områder. Her vil ikke solen komme ordentlig til, forklarer Christensen.

I tillegg er det stor forskjell på direkte sollys og overskyet vær. Det er også geografiske forskjeller, siden UV-strålene fra solen er svakere jo lenger nord man kommer. Strålene er også svakere morgen og ettermiddag.

Christensen understreker at han uttaler seg som stråleforsker og ikke mikrobiolog, og har ikke vurdert smittevernveilederen fra Udir direkte.

Professor enig med DSA

Tor Gjøen er professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo (UiO), og forsker blant annet på virologi. Gjøen er enig med DSA i at sollys har liten praktisk betydning for smittevern:

– Det UV-lyset som kommer fra solen er ikke regnet som desinfiserende, sier Gjøen til Faktisk.no.

Han fortsetter:

– På en overflate som er utendørs vil viruset inaktiveres raskere enn innendørs, men det skyldes nok heller uttørking enn sollys. Hvor raskt det går avhenger av temperatur og luftfuktighet, og det er ikke slik at overflatene blir desinfisert umiddelbart.

På spørsmål om hvilken betydning dette har for smittevern i skolegården, svarer Gjøen slik:

– Hvis en person som er smittet hoster eller nyser på en huske eller en svingstang, vil det være aktive virus på den overflaten. Hvor lenge det er aktivt avhenger av sollys, temperatur og luftfuktighet.

Gjøen understreker at det er større smittefare forbundet med overflater innendørs enn utendørs.

– Jeg ville heller vasket på toalettene enn på lekeapparatene, for eksempel, sier han.

Innrømmer forenkling

Faktisk.no har stilt FHI flere spørsmål om sollys-formuleringen i veilederen.

– Vi ser at sitatet var en forenkling, men hensikten er å belyse at smittefaren fra lekeapparater utendørs er minimal, skriver seniorforsker Tone Bjordahl Johansen i FHI i en e-post.

Hun skriver også at rådene i veilederen for skole og barnehage skal gi praktiske råd for å ivareta smittevernet i hverdagen, og at smitterisikoen ved lekeapparater er liten, siden anbefalingen er at kun friske barn skal være i barnehagen og på skolen. De skal også ha rene hender før de leker ute og vaske hender etter at de har lekt.

– Det er selvsagt en liten mulighet for at et pre-symptomatisk smittet barn nyser eller hoster på et apparat, og at andre barn kan få dette på hendene og smittes. Den største smitterisikoen er likevel ikke via leker, men via direkte kontakt mellom personer, skriver Bjordahl Johansen.

Ikke en desinfeksjonsmetode

Bjordahl Jonhansen skriver også at sollyset vil bidra til å inaktivere virus, men at sollys ikke er en desinfeksjonsmetode.

– I en barnehage- eller skolesetting, er det ansett som forsvarlig å ikke vaske lekeapparater. Dette er fordi apparatene utsettes for sol, vind, tørke og perioder uten bruk, og barna samtidig følger de andre tiltakene som er beskrevet i veilederen.

Faktisk.no spør også om FHI forstår forvirringen sollys-formuleringen har skapt blant lærere, om om instituttet vil gjøre noe med dette:

– Vi har tett kontakt med Utdanningsdirektoratet, som har kontakt med fagmiljøene og de ulike interesseorganisasjonene. Spørsmål diskuteres fortløpende, svarer Bjordahl Johansen.