Fakta om barnevernet: Hva får fosterforeldre betalt?
Det er store forskjeller i hva fosterforeldre får betalt, viser rapport fra 2018. I en undersøkelse fra i år oppgir nærmere halvparten at de taper penger på å være fosterhjem.
Noen av dem som ytrer seg kritisk til barnevernet, hevder at fosterforeldre tjener seg rike på betalingen de får for å være fosterhjem. Det fører til at barn tas fra sine biologiske foreldre for at noen skal tjene penger på dem, ifølge enkelte i det barnevernkritiske miljøet på nett.
Så hva får man egentlig utbetalt for å være fosterhjem?
Det korte svaret er: Det varierer.
Egne satser
Ifølge Bufdir er det i hovedsak tre ulike oppdragsgivere som betaler for fosterhjem. Den største gruppen er kommunene.
Når kommunene skal betale fosterhjem, tar de utgangspunkt i egne satser som er fastsatt av kommunesektorens interesseorganisasjon KS.
Betalingen til fosterhjem består av to deler. Slik er de månedlige satsene per barn fra oktober 2022:
I tillegg kan fosterforeldrene søke om å få utbetalt barnetrygden til barnet.
Disse satsene er veiledende. Det betyr at kommunene kan velge å betale både mer eller mindre enn satsene.
Stor variasjon
I 2018 undersøkte Vista analyse, på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet, hvor mye kommunene faktisk betalte fosterhjemmene. De kom frem til at det var svært stor variasjon i hva fosterforeldrene fikk betalt.
Utgiftsdekningen fulgte stort sett satsene fra KS, mens det var store forskjeller i hva fosterhjemmene fikk i arbeidsgodtgjørelse. Ifølge en spørreundersøkelse til kommunene varierte dette tallet fra 0 til 90 840 kroner per måned.
Den gjennomsnittlige arbeidsgodtgjøringen var på 17 696 kroner per barn per måned, altså 2,2 ganger satsen fra KS. Åtte kommuner hadde en maksimal godtgjøring på over 60 000 kroner per måned. Samtidig var det ti kommuner som ga en godtgjøring lavere enn 1 KS-sats, fra 2 600 til 7 570 kroner per måned. I tillegg var det fire kommuner som hadde fosterforeldre uten godtgjøring i det hele tatt.
Kan bli frikjøpt fra jobb
Dette tallet inkluderte også frikjøp. Frikjøp betyr at kommunen kjøper en av fosterforeldrene fri fra deres vanlige jobb. I denne perioden får fosterforelderen kompensert inntekten sin opptil et veiledende tak på 6G i året, som tilsvarer 668 862 kroner i 2022. Ifølge undersøkelsen fra 2018 ble frikjøp brukt i 44 prosent av fosterhjemmene. 48 prosent av de frikjøpte foreldrene var frikjøpt på fulltid.
De store variasjonene mellom kommunene har fått Bufdir til å anbefale at kommunene skal gi fast grunnstøtte, utgiftsdekning og barnetrygd. Til regjeringens fosterhjemsstrategi for 2021-2025 anbefaler også Bufdir at kommunene frikjøper fosterforeldre i en fast periode den første tiden. For 0-1-åringer anbefaler de 56 uker, mens for de eldste på 13-18 år anbefaler de 22 uker.
Statlige og private aktører
I tillegg til de kommunale fosterhjemmene finnes det også statlige og private fosterhjemtilbud.
Det statlige tilbudet er spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem som Bufetat organiserer. Det brukes der barna har så store behov at de ikke kan bo i et vanlig fosterhjem. Derfor er kravene annerledes til disse fosterhjemmene enn til vanlige fosterhjem. En av fosterforeldrene bør ha relevant utdanning eller erfaring. I et spesialisert fosterhjem blir en av de voksne engasjert av Bufetat som lønnet omsorgsperson på heltid, skriver Bufdir.
Private aktører selger også fosterhjemtilbud til det offentlige. En av de største er Stendi.
Til Faktisk.no oppgir Stendi at de som oftest rekrutterer familier med erfaring som fosterforelder, og i tillegg gjerne har kompetanse innen fagfeltet. Disse blir frikjøpt, og får kompensert inntekten sin etter Bufdirs føringer. På nettsiden sin oppgir Stendi at de betaler lønn fra 425.000–615.000 kroner per år, i tillegg til den faste utgiftsdekningen.
Rundt halvparten sier at de belastes økonomisk
Men hva sier fosterhjemmene selv om sin egen økonomiske situasjon?
Dette blir kartlagt årlig i Fosterhjemsundersøkelsen, som interesseorganisasjonen Norsk Fosterhjemsforening sender ut. I undersøkelsen bes fosterhjemmene blant annet om å svare på om familien samlet sett har blitt belastet med økonomisk tap som følge av et fosterhjemsoppdrag:
Her ser vi altså at nesten halvparten av familiene sier at de taper økonomisk på å være fosterhjem. Omtrent like mange sier at de ikke taper økonomisk.
Familiene som oppgir at de taper økonomisk begrunner dette på flere måter:
At noen av fosterfamiliene taper tjenestepensjon ved frikjøp fra den vanlige jobben sin, skyldes at fosterforeldre regnes som frilansere eller oppdragstakere – og ikke ansatte i Barnevernet eller kommunen.
De fleste fosterforeldre tjener derfor ikke opp tjenestepensjon, siden dette er en ordning der arbeidsgiver sparer pensjon for de ansatte. Har man opprinnelig en jobb der man tjener opp slik pensjon, blir ikke dette tapet automatisk kompensert for ved frikjøp. Fosterforeldre tjener derimot opp alderspensjon på samme måte som andre.