Vi fulgte partileder­debatten på TV 2

I løpet av valgkampen kommer vi til å følge debatter live. Vi publiserer tall og grafer fortløpende på Twitter, og en oppsummeringsartikkel til slutt.

Tirsdag 31. august hadde TV 2 sin første partilederdebatt i årets valgkamp. Lederne i de største partiene hadde tatt turen til Bergen, hvor de debatterte under ledelse av programleder Arill Riise.

Det sto tre temaer på agendaen: Klima, skatt og helse. Først ut var valgkampens store tema, nemlig klima.

Norges klimamål var utgangspunktet for diskusjonen. I fjor meldte Norge inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Vi har forpliktet oss til å kutte minst 50 prosent og opp mot 55 prosent av utslippene sammenlignet med 1990 innen 2030, og med 90–95 prosent innen 2050. Målet er tatt inn i klimaloven.

Skog eller ikke skog

I klimadebatten ga Frp-leder Sylvi Listhaug uttrykk for at Norge må telle med CO₂-opptak fra skog i klimaregnskapet, noe vi ikke gjør i dag.

Det er et poeng Frp har fremmet i klimadebatten tidligere. I januar i år sa Jon Georg Dale til NRK at CO₂-opptak fra skog burde tas med i klimaregnskapet, ifølge NRK. Partiet viste til et brev de skal ha fått fra klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), der det skal ha stått at Norge kunne «ha regnet med et CO₂-opptak på om lag 10 millioner tonn fra skog- og arealsektoren».

Til NRK sa Rotevatn at det var et politisk valg å ikke regne på denne måten. Ifølge statsråden ville det svekke Norges klimamål på en måte som ville være i strid med Parisavtalen.

– Vi er ett av de rikeste landene i verden med best forutsetninger for omstilling. Da skal vi gjøre mye, sa Rotevatn også til NRK.

Riktig og uriktig om utslipp

Senere i sendingen dreide Guri Melby (V) en debatt om skatt over på klima. Hun sa at regjeringen har kuttet i klimautslippene fem år rad. Det stemmer. Siden 2015 har utslippene gått ned hvert år, frem til og med 2020, som er det siste året i SSBs statistikk.

Så sa Melby at klimautslippene har blitt kuttet med ti prosent. Det er en overdrivelse. I 2020 var utslippene 3,9 prosent lavere enn i 1990. De var om lag åtte prosent lavere enn i 2013, året da Solberg-regjeringen tiltrådte.

Mer ulikhet enn i 2013

Økonomiske forskjeller ble nevnt også i denne debatten. Statsminister Erna Solberg (H) hevdet at vi nesten er på samme nivå av inntektsulikhet i som i 2013.

Ifølge tall fra SSB for hele befolkningen lå Gini-indeksen for inntekt i 2013 på 25, mens den lå på 25,9 i 2019:

De rikeste blir rikere

Audun Lysbakken i SV mente på sin side at de rikeste hadde dratt fra etter at Høyre kom i regjering.

Det stemmer at de rikeste har tatt en større del av kaka de seneste årene, ifølge SSB. Grafen under viser at både de 10 prosent rikeste, de 1 prosent rikeste og de 0,1 prosent rikeste eier en større andel av den totale nettoformuen enn de gjorde i 2013.

Gjentok misvisende påstand om barnetrygd

Igjen sa partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) at regjeringen har økt barnetrygden med 8000 kroner. Dette er en sannhet med modifikasjoner, og allerede etter NRKs partilederdebatt 16. august påpekte vi at påstanden var misvisende.

KrF har økt barnetrygden med 8200 kroner i året, men bare for en tredjedel av barna. For barn som er 6 år eller eldre, er økningen på 1008 kroner i året. Les mer i denne faktasjekken:

60 000 har brukt helseordning

Regjeringens helsereform Fritt behandlingsvalg ble også diskutert. Den går ut på at pasienter kan velge behandling blant private aktører på det offentliges regning.

Programleder Arill Riise sa at 60 000 pasienter er blitt behandlet gjennom ordningen. Riise snakket om alle som har brukt Fritt behandlingsvalg siden starten i 2015.

I fjor brukte i underkant av 18 000 pasienter ordningen. Faktisk.no har omtalt reformen i denne artikkelen. Slik har utviklingen i antall brukere vært til og med i fjor:

Sosialhjelp og sykepleiermangel

Erna Solberg sa at det er færre som har trengt sosialhjelp de siste årene. Det er riktig. I 2018 var det 133 140 sosialhjelpsmottakere, ifølge SSB. I 2020 var antallet redusert til 124 364, en nedgang på 6,6 prosent.

Det mangler opptil 7000 sykepleiere i dag, sa programleder Arill Riise. Også Jonas Gahr Støre nevnte mangel på blant annet jordmødre og spesialsykepleiere.

Ifølge Navs bedriftsundersøkelse 2021 mangler det 5350 sykepleiere og 1400 spesialsykepleiere. Det blir til sammen i underkant av 7000 sykepleiere, slik Riise sa.