Uføre som har fått redusert barne­til­legget, taper i snitt over 50 000 kroner

I et Facebook-innlegg hevder partiet Rødt at uføre som har fått redusert barnetillegget, i snitt taper over 40 000 kroner i året på dette.

De som er uføretrygdet og som forsørger barn under 18 år, kan søke om barnetillegg. Tillegget er behovsprøvd basert på begge foreldrenes inntekt. For dem som ikke bor sammen med den andre forelderen til barnet, blir barnetillegget behovsprøvd ut fra deres egen inntekt.

Det er mulig å få inntil 40 prosent av grunnbeløpet i folketrygden per barn. I 2021 er dette beløpet på 106 399 kroner.

Endret av borgerlig regjering

Fra 1. januar 2016 ble reglene for barnetillegg endret av den borgerlige regjeringen. Personer som fikk utbetalt mer enn 95 prosent av inntekten de hadde før de ble uføre, fikk da redusert barnetillegg.

Kuttet ble begrunnet med at enkelte personer kunne få mer penger utbetalt gjennom kombinasjonen av uføretrygd og barnetillegg, enn de kunne fått ved å jobbe. Daværende statsminister Erna Solberg (H) mente dette utfordret den såkalte arbeidslinja i Norge.

– Det viktigste vi kan gjøre mot barnefattigdom, er å sørge for at foreldrene kommer i arbeid. Vi har laget opplegg for å differensiere barnehagebetalingen, og studenter med lav inntekt får høyere stipend, sa Solberg i 2014, ifølge VG.

Beregninger fra avgått borgerlig regjering

Faktisk.no tok kontakt med Rødt for å sjekke hvor tallet stammer fra. Kommunikasjonsansvarlig Iver Johansen Aastebøl viser til en beregning fra Arbeids- og sosialdepartementet, etter et spørsmål fra Rødt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2021.

Innledningsvis viser departementet til at bakgrunnen for endringen er at enkelte uføretrygdmottakere hadde «svært høye» barnetillegg. Dette gjorde at uføretrygd i kombinasjon med barnetillegg, ble høyere enn de kunne fått ved å være i arbeid.

Departementet skriver videre at siden det skal lønne seg å jobbe, fremfor å motta trygdeytelser, ble det innført et tak på samlet uføretrygd og barnetillegg.

Nye beregninger

Departementet har også svart Rødt i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022. Siden disse beregningene er ferskere, legger vi disse til grunn for faktasjekken.

I perioden 2016 til 2020 har det vært en overgangsordning for dem som har fått redusert barnetillegget, men fra og med 2021 gjelder endringen for samtlige mottakere. Grafikken under viser hvor mange departementet mener er rammet av kuttene:

Som grafikken viser, får rundt 3300 personer redusert barnetillegg som følge av regelendringen. Grafikken under viser hvor mye penger i snitt disse personene har tapt på endringen.

Her ser vi altså at påstanden til Rødt stemmer. Fra og med 2021 tilsier Arbeids- og sosialdepartementets beregninger at de som påvirkes av regelendringen, i snitt taper 50 360 kroner på dette i året i 2021.

Departementet anslår at kostnaden for å reversere kuttet i 2022 vil være på 173 millioner kroner.

Kan bli reversert

Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la frem statsbudsjettet for 2022, ble det ikke prioritert å reversere regelendringen fra Solberg-regjeringen. Det trenger imidlertid ikke være et tegn på at kuttet skal opprettholdes fremover.

Det er begrenset hvor mye en ny regjering rekker å endre i statsbudsjettet samme høst som den overtar makten. Arbeiderpartiet stemte mot kuttet i barnetillegget da det ble vedtatt. Dette standpunktet har partiet også profilert på sine nettsider.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har også signalisert at regjeringen kommer til å gjøre noe med kuttet i fremtiden:

– Dette må vi gjøre noe med, jeg er enig i det, sier Støre til NRK.

I tillegg til Rødt ønsker også SV å få barnetillegget tilbake på samme nivå som før regelendringen. Regjeringen er avhengig av støtte fra andre partier for å statsbudsjettet vedtatt, og SV er en sannsynlig samarbeidspartner.

Det er med andre ord mye som tyder på at endringen vil bli reversert tilbake til opprinnelig nivå, eller justert på annet vis under den nye regjeringen.