Antall sauer tatt av rovdyr er mer enn halvert de siste åtte årene

Rovdyrpolitikk kan bli et vrient tema i et eventuelt regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Senterpartiet ønsker å redusere antall rovdyr og øke antall dyr på beite i Norge.

SV på sin side ønsker å sikre levedyktige bestander og leveområder for de fire store rovdyrene. Partiet ønsker samtidig å sikre et landbruk der dyr går på utmarksbeite.

Arbeiderpartiet vil ha både levedyktige rovviltstammer og aktivt beitebruk. De mener rovdyr og beitedyr bør være adskilt. Ulv utenfor ulvesonen som gjør skade, skal tas raskt ut.

Debatt om sau i ulvesoner

Spesielt bønder i ulvesonen er spente på om det vil skje endringer med et regjeringsskifte.

Tre fylkesledere i Norges Bondelag hevdet i en kronikk i Nationen at utmarksbeite i ulvesonen i praksis ikke brukes lenger. De skrev også at sonen kan kalles et rovviltreservat fordi annet rovvilt har fritt leide.

Elisabeth Gjems, leder for Innlandet Bondelag, møtte 15. september til debatt i Politisk kvarter på NRK mot stortingsrepresentant for Venstre, Ola Elvestuen.

Elvestuen var opptatt av å få frem at tap av sau til rovvilt har gått ned med mer enn 50 prosent, og at det var et større problem med ulv under den rødgrønne regjeringen for åtte år siden.

Gjems på sin side påpekte at grunnen til dette er at sauen i ulvesoner er inngjerdet.

I denne faktasjekken skal vi undersøke om tap av sau til rovvilt har gått så mye ned som Elvestuen hevder, og hvorfor det eventuelt er slik.

Her er oversikt over ulvesonen og ulverevir i Norge per 30. april 2021:

Erstatter tapte dyr

I Norge regnes ulv, jerv, bjørn, gaupe og kongeørn som rovvilt. Tap av dyr forårsaket av rovvilt gir rett til erstatning, ifølge Miljødirektoratet.

Hvor mange dyr som blir erstattet, beregnes blant annet ut fra påviste tap.

– Hvis en saueeier mistenker at sau er drept av fredet rovvilt, kan de melde fra slik at en rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO) kommer og undersøker dyret, forklarer Knut Morten Vangen, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Men et flertall av beitedyrene som blir tatt av rovvilt, blir ikke funnet. For å bestemme om det likevel skal gis erstatning, må statsforvalteren ta hensyn til forekomsten av rovvilt i området, og om det har vært andre rovviltskader der.

Ofte oppdages en større andel av skader fra bjørn og ulv, enn fra gaupe og jerv.

– Det har med predasjonsmønstret og atferden til de forskjellige artene å gjøre. En enkelt bjørn eller ulv kan forårsake flere skader i et begrenset område, mens skader fra gauper ofte er færre og mer spredt. Jerv, som også er åtseleter, kan partere og gjemme unna sine byttedyr, noe som gjør det vanskeligere å oppdage kadavrene, opplyser Vangen.

Erstatningskrav går ned

Antall erstattede dyr blir dermed vesentlig høyere enn antall påviste rovviltskader. Likevel mener Vangen at det blir riktig å se på erstatningsoppgjøret når man skal vurdere tap av rovvilt.

– Så lenge det ikke er mulig å dokumentere hvert eneste tap, er erstatningsoppgjøret den beste vurderingen vi har av det totale omfanget av tap til rovvilt. Det finnes ingen annen systematisert innsamling av andre tapsårsaker for beitedyr, sier han.

Tall fra Miljødirektoratet viser at antall sauer og lam som blir erstattet på grunn av rovvilt, går nedover:

Sammensatt årsak til nedgang

Her ser vi at i 2013, da den borgerlige regjeringen fikk makten, var det like over 31 000 sauer som måtte erstattes på grunn av rovviltangrep. I fjor var tallet litt over 14 700.

Ola Elvestuen har altså rett i at antall sau tatt av rovvilt har gått ned med mer enn 50 prosent på åtte år. Altså mer enn en halvering.

Årsaken til at tapet går ned er sammensatt.

– I beiteprioriterte områder er det lav terskel for å ta ut rovvilt som gjør skade. Og innenfor rovviltprioriterte områder brukes det betydelige midler for å hjelpe beitebrukere med å tilpasse driften. Det totale tapstallet har dermed gått ned, selv om det ikke har blitt færre rovvilt, forklarer Vangen.

Stortinget bestemmer bestandsmålene

Hvert år blir det felt rovdyr for å nå bestandsmålene for hver enkelt art. Rovvilt kan felles på tre måter: kvotejakt, lisensfelling eller skadefelling.

Det er kvotejakt på gaupe, men den er strengt regulert, og myndighetene bestemmer hvor mange dyr som kan skytes.

Det er ikke lov å jakte på jerv, bjørn og ulv. Disse dyrene er fredet. Men for å nå bestandsmålene, er det satt opp et system der enkelte kan få lisens til å felle for eksempel ulv. Myndighetene bestemmer hvor mange dyr som kan skytes.

Skadefelling brukes på enkeltindivider som gjør skade, eller kan komme til å gjøre stor skade på husdyr.

Det er Stortinget som har bestemt hvor mange ungekull hver art skal ha hvert år. Nå er fordelingen slik:

• Gaupe: 65 ungekull
• Jerv: 39 ungekull
• Bjørn: 13 ungekull
• Ulv: 4–6 ungekull. 3 skal være helnorske, mens kull i grenserevir telles som 0,5.
• Kongeørn: 850–1200 hekkende par

Jerv bak flest sauedrap

Jerv er nå det rovdyret som står bak flest erstatningskrav:

Miljødirektoratet skriver på sine sider at påviste tap utgjør 5–10 prosent av det som samlet blir erstattet for sau. Hvis man kun ser på tilfellene som er påvist, ser man at det også her er jerv som sto bak flest saueangrep i 2020:

Få sauer på utmarksbeite i ulvesonen

Elvestuen sa på NRK at det er to millioner sau på beite. SSB sin statistikk viser at dette stemmer, og at antall sau på utmarksbeite har holdt seg jevnt de siste ti årene:

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) kom med rapporten «Beitebruk i ulvesona» i 2018. Da konkluderte de med at utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesonen hvor det er ulv. Forskerne fant at bare seks prosent av kapasiteten i dette området ble brukt av husdyr.

– Tapsprosenten har gått ned i landet som helhet, sier Inger Hansen, seniorforsker ved avdeling utmarksressurser og næringsutvikling, ved NIBIO.

Ifølge Hansen er det flere grunner til dette. For det første avvikles saueholdet i de mest rovdyrbelastede områdene, og næringen har utviklet og iverksatt forebyggende tiltak mot rovvilttap. I tillegg fraktes besetninger hjemmehørende i områder med høye tap til rovdyr, til utmarksbeite i områder uten eller med lite rovvilt og slippes der.

I rapporten ble det også påpekt at ulveangrep gjorde jobben til bonden ekstra krevende selv om det blir gitt tilskudd. Bonden mister viktig avlsmateriale, og skremte dyr beiter dårlig, noe som fører til at det blir produsert mindre kjøtt. Hvis sauene blir flyttet til innmark, øker bondens kostnader, og dyrene trenger mer medisiner. Dette arbeidet gjøres av bonden selv.

– Det gjør det mer arbeidskrevende å drive med sau, og da kan det være lettere å legge ned. Nå ser vi at de fleste tap av sau skjer like utenfor rovdyrsonen, forklarer Hansen.

Genetisk som helsøsken

I Norge finnes det ulv i deler av Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold. Ulvebestanden i Norge er på vei oppover, viser tall Faktisk.no har fått fra Rovdata:

Det er Rovdata som har ansvaret for registrering og kartlegging. Én av grunnene til at det er viktig å ha kontroll på ulven, er for å følge med på innavl. Det forklarer Øystein Flagstad, seniorforsker i Rovdata.

– Det er ekstremt mye innavl blant ulv. Genetisk er de så like som om de skulle vært helsøsken. Hele ulvebestanden i Norge og Sverige, som består av rundt 450 individer, kan tilbakeføres til ett par ubeslektede individer.

De få gangene det dukker opp ulv fra Russland eller Finland med helt andre gener, prøver forvaltningen å passe på at dyret ikke blir skutt under lisensjakten.

Det ble store diskusjoner da lisensjakten måtte stoppe opp i deler av Viken og Innlandet, for å sikre at det såkalte «Deisjøparet» ikke ble skutt. Da hadde den ene ulven blitt flyttet to ganger allerede på bestilling fra Klima- og miljødepartementet.