Les også
Vipps oss
Ønsker du mer fakta i hverdagen?
Tips oss
Faktasjekk
Dersom yrkesdeltakelsen blant innvandrere var den samme som for etniske nordmenn, ville 90 000 flere vært i jobb
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) holdt åpningstalen på regjeringens nasjonale integreringskonferanse i Oslo. Hun brukte anledningen til å ta avstand fra hetsen av samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn og oppfordret alle til å «bekjempe ytterliggående krefter og slutte med drittslenging i kommentarfeltene».
Listhaug la heller ikke skjul på at hun mener det er utfordringer rundt integrering av innvandrere i Norge:
Dersom yrkesdeltakelsen blant innvandrere var den samme som for etniske nordmenn, ville 90 000 flere vært i jobb.
Når Faktisk.no ber statsråden om dokumentasjon for påstanden, viser hennes politiske rådgiver Espen Teigen (Frp) til Perspektivmeldingen 2017. Tabellen på side 162 viser en oversikt over potensialet for økt sysselsetting for ulike grupper.
Der står det at hvis sysselsettingsandelen blant innvandrere utenom vestlige land er lik majoritetsbefolkningen, kunne sysselsettingen økt med 90 000 personer. Det understrekes at tabellen er en illustrasjon på hvor stor effekten kan være, og at «eksemplene er basert på strenge, og til dels urealistiske forutsetninger».
Varierer etter landbakgrunn
Ifølge Perspektivmeldingen er sysselsettingen blant innvandrere lavere enn i majoritetsbefolkningen. Likevel er det store forskjeller mellom grupper av innvandrere avhengig av landbakgrunn, innvandringsårsak, kjønn og alder. I Perspektivmeldingen står det:
Sysselsettingen er særlig lav blant innvandrere fra Asia og Afrika, og lavere for kvinner enn for menn. Den er klart lavere for innvandrere med fluktbakgrunn og familiegjenforente enn for arbeidsinnvandrere.
I talen på integreringskonferansen sammenlignet Listhaug yrkesdeltakelsen blant innvandrere og etniske nordmenn. Hun snakket altså om innvandrere generelt, og ikke om innvandrere fra ikke-vestlige land. Beregningen som hun baserer påstanden på, tar ifølge Finansdepartementet for seg ikke-vestlige innvandrere.
Når Faktisk.no spør departementet om hvordan de har kommet fram til tallet 90 000, får vi til svar at det er tatt utgangspunkt i SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk for 2015. Beregningen er gjort ved at sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa er satt lik den for befolkningen eksklusive innvandrere.
Seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten Kristina Tagmatarchi Storeng skriver i en e-post:
Tallet på 90 000 flere sysselsatte framkommer ved at sysselsettingsandelene for ulike aldersgrupper fordelt på kjønn i de ulike verdensregionene settes lik majoritetsbefolkningen.
Dekkende bilde
Finansdepartementet har basert utregningene sine på tall fra SSB. Bjørn Olsen, rådgiver i SSB, mener måten departementet antagelig gir et dekkende bilde. I en e-post til Faktisk.no skriver han:
Sysselsettingsandelen er ganske høy i majoriteten (dvs. befolkningen ekskl. innvandrere) i aldersgruppene 25–54 år både hos menn og kvinner. Her er det et stort gap mellom innvandrere og majoritet. Samtidig utgjør disse alderssjiktene store grupper blant innvandrere med den aktuelle landbakgrunnen. Når majoritetens sysselsettingsandeler benyttes i disse aldersgruppene, vil antallet sysselsatte innvandrere øke ganske mye.
Om aldersgruppen 55–74 år skriver Olsen:
Bruker man gjennomsnittstall for hele majoritetsbefolkningen, vil alderssjiktet 55–74 år (som er mye større i majoriteten) trekke sysselsettingsandelen noe ned. Hvis denne andelen brukes på innvandrergruppen sett under ett, som har en mye større konsentrasjon i alderssjiktet 25–54 år, tar man ikke hensyn til den skjeve alderssammensetningen mellom innvandrere og majoritet.
Forenklet regnestykke
Faktisk.no har også spurt Finansdepartementet om hva det betyr at regneeksemplene er «basert på strenge og til dels urealistiske forutsetninger». Storeng svarer at det er gjort noen forenklinger i beregningene, for eksempel er det ikke tatt hensyn til at arbeidstiden kan være forskjellig mellom ulike innvandrergrupper og majoritetsbefolkningen.
Mens Finansdepartementet har beregnet hvor mange flere ikke-vestlige innvandrere som ville vært i jobb hvis sysselsettingen i disse gruppene hadde vært som i majoritetsbefolkningen, snakker Listhaug om innvandrere generelt. Finansdepartementet har ikke beregnet effekten for alle innvandrere, men Faktisk.no har gjort sine egne beregninger basert på departementets regnemåte. Se alle utregningene her.
Vi har tatt utgangspunkt i sysselsettingsandelen for kvinner og menn i de ulike aldersgruppene i majoritetsbefolkningen. Så har vi regnet ut hvor mange flere eller færre personer som ville blitt sysselsatt hvis andelen var den samme i de tilsvarene gruppene i de ulike innvandrergruppene. Summerer vi kvinner og menn får vi denne figuren:
Rundt 100 000 flere
Våre beregninger viser at 99 805 flere personer ville vært sysselsatt hvis sysselsettingsandelen blant alle innvandrere var like stor som i majoritetsbefolkningen. I dette tallet er også innvandrere fra Norden og andre vestlige land inkludert. Legger man sammen gruppene fra ikke-vestlige land (Øst-Europa, Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika), får man 93 946 flere personer.
Sylvi Listhaug brukte tallet 90 000, som hun hadde hentet fra Perspektivmeldingen. Det tallet omfattet bare ikke-vestlige innvandrere, mens statsråden snakket om innvandrere generelt. Selv om våre beregninger viser at det kunne vært opp mot 100 000 flere i arbeid hvis innvandrere var sysselsatte i samme grad som majoritetsbefolkningen, vurderer vi Listhaugs påstand som helt sann.
Årsaken er at det er usikkerhet rundt beregningene. Finansdepartementet understreker selv at utregningen deres er en illustrasjon på hvor store effekten kan være, og at «eksemplene er basert på strenge, og til dels urealistiske forutsetninger». Faktisk.no sine beregninger er basert på de samme tallene.