Det er misvisende å omtale mobillading som en brannfelle

Denne faktasjekken er en del av et samarbeid med NRK Forbrukerinspektørene, og skiller seg derfor noe fra vårt vanlige format. Faktasjekkene inngår som egne innslag i FBIs sendinger på NRK TV. Påstandene er utvalgt i samråd med FBI.

Påstander om at det er farlig å lade mobiltelefonen om natten er blitt gjentatt en rekke ganger de siste årene.

4. juni viet Dagbladet førstesiden sin til «De nye brannfellene: elsykkel, mobil, elbil og hjemmeelektronikk».

I papiravisen, og på nett, kunne man lese om brannsjefdatter Dina Sollie Bye (13) fra Verdal som opplevde at mobilladeren eksploderte under lading. I artikkelen er det lagt inn en faktaboks med tittelen: «Slik lader du trygt:».

Første punkt er: «Ikke lad mobil, nettbrett og andre dupeditter om natta».

Flere medier har omtalt helt konkrete hendelser. I september 2017 skrev Telemarksavisa om en sofa som begynte å brenne på grunn av mobillading. Fædrelandsvennen (krever innlogging) skrev i 2015 om en lader som eksploderte mens en 12-åring ladet nettbrettet.

Mange advarer

De siste årene har både NRK, TV 2, Nettavisen og Aftenposten skrevet saker der det advares mot lading om natten:

Telenor skriver på sine nettsider at mobilen raskt kan bli en dødelig brannfelle, hvis du lader mens du sover.

Forsikringsselskapet Gjensidige har også skrevet om farene ved mobillading, under tittelen «Norges mest brannfarlige ting»:

Også brannetatene sprer budskapet om at det er farlig å lade mobiltelefonen om natten. Rogaland brann og redning skriver:

– En potensiell risiko

Aftenposten publiserte i 2016 en artikkel med et annet utgangspunkt. De stilte spørsmål ved om det virkelig er så farlig å lade mobiltelefonen som man kan få inntrykk av. De skriver:

Hvordan er det egentlig? Er lading av mobil en brannfelle? Hvor farlig er det å lade om natten? Hvor mange branner starter på denne måten? Det skal vi forsøke å finne svar på i denne faktasjekken.

To oversikter

Det finnes to norske institusjoner som fører statistikk over branner og branntilløp:

• Finans Norge, som organiserer forsikringsbransjen.
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som har et overordnet ansvar for brannetatene og brannberedskap.

Forsikringsbransjen

På vegne av forsikringsselskapene fører Finans Norge oversikt over alle innmeldte skader.

Av 23 226 innmeldte brannskader i 2017, startet 1816 i elektroniske apparater. Denne statistikken brytes ikke ned på mobilladere og andre elektroniske apparater. For eksempel omfattes branner som startet i musikkanlegg, TV-er og PC-er også i dette tallet.

Faktisk.no har vært i kontakt med Bjarne Rysstad, kommunikasjonssjef i Gjensidige, om omfanget av branner som startet i telefoner eller mobilladere.

– Dette har vi dessverre ikke en egen statistikk på, men vi kan bekrefte at vi har fått meldt slike skader. Dessuten er det nok mange skader som verken blir meldt til forsikringsselskapene eller til brannvesenet om de er små, sier Rysstad.

Også IF Skadeforsikring bekrefter overfor Faktisk.no at de har mottatt skademeldinger på brann eller branntilløp i forbindelse med lading av mobiltelefon.

– Tallene våre er ikke brutt ned slik at vi kan si hvor mange branner eller branntilløp som har startet i mobiltelefoner, sier kommunikasjonsrådgiver i IF, Sigmund Clementz.

Simen B. Rudi, kommunikasjonssjef i Sparebank1 forsikring skriver til Faktisk.no at de mangler data på omfanget av mobilbranner.

– Det varierer litt hva som registreres som hendelse og skadeårsak når det kommer til brann. Vi registrerer mye på det vi kaller «småelektrisk», men det rommer mer enn mobiler. Vi legger ofte inn «kortslutning/gnist/lysbue» og «overspenning», men vi har ikke mobillader som definert brannårsak.

Forsikringsselskapene bekrefter altså at slike skader forekommer, men de har ikke tall som sier noe om omfanget.

Brannetaten

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) samler inn data fra alle landets brann- og redningsetater. Etter hvert oppdrag må brannmennene legge inn data om utrykningen i det såkalte BRIS-systemet.

Fra 2016 frem til 28. juni 2018 ble det registrert 5685 bygningsbranner.

I ni av disse bygningsbrannene er mobiltelefon eller lading av mobiltelefon nevnt som en mulig årsak til brannen av brannmennene.

Fire av tilfellene er etterforsket av politiet, og i ett tilfelle har politiet konkludert med lading av mobiltelefon som årsak til brannen, opplyser DSB til Faktisk.no.

Komfyr og kokeplate på topp

Hvis man tar utgangspunkt i at mobiltelefon er nevnt som en mulig årsak til ni branner, utgjør dette 0,2 prosent av alle bygningsbranner.

Ingen av disse ni brannene eller branntilløpene førte til personskade.

Før 2016 førte ikke brannetatene statistikk like systematisk som i dag – i systemet sitt registrerte de bygningsbranner der elektriske apparater var involvert. Av 3672 slike branner i perioden 2009-2015, er det ikke registrert noen branner som oppsto i mobiltelefon.

Batteriladere var involvert i 66 branner, som utgjør to prosent. Dette tallet inkluderer flere former for ladere, men strømforsyning til mobiltelefon er egen kategori. I syv tilfeller ble det registrert at strømforsyning til for eksempel mobil eller Ipod var involvert i brann.

DSB opplyser til Faktisk.no at de i denne perioden kjenner til ett tilfelle av brann i bygning som oppsto i en uoriginal lader som var tilkoblet strømnettet, men ikke telefonen.

Oversikten under viser at det soleklart vanligste arnestedet for brann var komfyr og kokeplate. I 1200 av de 3672 tilfellene er registrert at brannen startet i eller ved komfyren.

Oversikten viser også at elektriske apparater som vaskemaskin, tørketrommel og lamper med glødepære, mye hyppigere var involvert i branner og branntilløp enn mobiltelefoner (null tilfeller) eller gruppen «strømforsyning småelektronikk (f.eks. til ipod, mobil)» (syv tilfeller).

Svenske tall

Svenskene har et lignende system som det nye norske, der brannmannskapet skal rapportere til «Myndigheten för samhällsskydd och beredskap» (MSB) om alle branner og branntilløp.

Heller ikke den svenske statistikken er detaljert nok til å trekke ut mobiltelefoner eller mobilladere som årsak til brann. Når Faktisk.no tar kontakt med MSB forteller de at de nylig har blitt spurt om dette av det svenske el-sikkerhetsverket. Derfor har de gått gjennom alle brannmeldinger i perioden 2006 til 2015 og søkt i fritektstfeltet.

Av totalt 190 746 brannmeldinger fant de 49 tilfeller der mobiltelefon eller lader var nevnt som en mulig årsak til brannen. Det utgjør 0,03 prosent av tilfellene.

Saksbehandler i MSB, Mikael Malmquist, understreker at dette ikke er statistikk og at det bare er søk på ulike ord i fritekstfeltet, for eksempel «mobil», «lader» og «usb».

– Dette sier ikke noe om det faktiske antallet hendelser. I Sverige er det innsatsleder som skriver hendelsesrapporten som etter hvert sendes til MSB. Det varierer veldig hva som fylles ut i fritekstfeltene, skriver Malmquist i en e-post.

De svenske tallene bekrefter at komfyren er en stor brannfelle i hjemmet. Av de 190 746 brannmeldingene er komfyren nevnt som arnested ved 24 847 tilfeller.

Råd

Norsk brannvernforening sier ikke at du ikke bør lade mobiltelefonen om natten. I stedet gir de råd om at ladere ikke må være tildekket. Den svenske brannsikkerhetsforeningen har flere råd for å redusere faren for brann i mobil eller lader:

• Bruk original-ladere og CE-merkede produkter.
• Lad på et hardt underlag - ikke i sengen eller sofaen.
• Pass på at laderen og ledningen er hel. Kast produkter når de går i stykker.
• Dra ut kontakten når du har ladet ferdig.
• Ha fungerende brandvarslere.
• Om mulig, unngå å lade om natten.

Heller ikke IF forsikring vil si at du ikke må lade mobiltelefonen om natten:

– Hvis det er vanskelig å unngå, så er det noen råd vi har. Bruk original lader eller en uoriginal lader som er kjøpt på et anerkjent utsalgssted. Legg mobilen på et ikke brennbart underlag – en keramikkflis eller noe slikt. Og lad i et rom med seriekoblet optisk røykvarsler, sier kommunikasjonsrådgiver Clementz.

Oppsummering

Det er ikke tvil om at det er en viss risiko forbundet med å lade mobiltelefon, men det finnes ikke gode nok tall til å fastslå akkurat hvor stor denne risikoen er.

Tilgjengelig tall og statistikk på området tyder på at faren ved å lade mobiltelefonen om natten er liten. De aller fleste nordmenn lader en mobiltelefon jevnlig, men likevel er det bare en håndfull brannutrykninger som kan settes i sammenheng med slik lading.

Det er ingen kjente tilfeller av personskade etter brann oppstått i mobiltelefon eller mobillader.

Tallene som finnes tyder på at det er svært liten sjanse for at mobiltelefonen eller mobilladeren din skal begynne å brenne.

Tilsvar

I en e-post til Faktisk.no skriver Dagbladets redaksjonssjef Hilde Schjerve at avisen tar til etterretning at faktasjekken konkluderer med at påstanden er «delvis feil». Videre skriver hun: