Det står færre folk i helsekø

I Politisk kvarter på NRK 26. februar var helseminister Bent Høie (H) til stede for å debattere at en del offentlig ansatte sykehusleger har ekstrajobb utenfor sykehuset. I debatten sa Bent Høie følgende:

I fjor sommer faktasjekket vi påstanden om at ventetiden i helsekøen hadde gått ned med 14 dager i den da inneværende regjeringsperioden. Ventetiden var gått ned, men fordi flere andre kilder viste at ventetiden til behandling for pasientene var lengre enn de offisielle ventelistetallene viste, konkluderte vi med at påstanden var delvis sann.

I denne faktasjekken skal vi derimot se på antall personer i helsekø, og om det står færre i kø enn tidligere.

Antall ventende

Vi ber Bent Høie om dokumentasjon for påstanden, og får tilsendt de siste offisielle tallene fra Helsedirektoratets statistikk over antall ventende i spesialisthelsetjenesten tilbake til 2013. Helsedirektoratet har ennå ikke publisert kvalitetssikrede tall for siste del av 2017, og de seneste tallene gjelder for 2. tertial 2017.

Tallene gir et øyeblikksbilde av situasjonen, og viser ifølge direktoratet «antall henvisninger der behandlingen ikke har startet ved rapporteringsperiodens sluttidspunkt». Altså telles antall henvisninger og ikke antall pasienter, slik at antall pasienter kan være lavere enn antall henvisninger, fordi én pasient kan ha flere henvisninger.

Ifølge statistikken har antall ventende altså gått ned med 76 570 henvisninger siden august 2013, rett før den borgerlige regjeringen tiltrådte og Bent Høie ble helseminister. Det utgjør en nedgang på 28 prosent. Ser vi på utviklingen fra samme tid i 2016 til 2017 har det imidlertid vært en økning på 3512 ventende. Dette bildet endrer seg dersom vi ser på tall for 1. tertial. Da viser endringen fra året før en redusering på 4831 ventende.

Bent Høie har altså god dekning for påstanden om at det står færre folk i helsekø nå enn tidligere. Men forteller dette tallet oss alt?

Ikke hele bildet

Som Faktisk.no også omtalte i faktasjekken fra i fjor sommer, har helseminister Bent Høie (H) fått kritikk for måten sykehusene registrerer ventelistepasienter på. Kritikken har blant annet handlet om at registreringspraksisen i helseforetakene skjuler deler av køen ved å gi pasienten status «til vurdering»:

1. De som har en avklart tilstand, hvor det er klart hvilken behandling pasienten trenger, settes i behandlingskø med en konkret individuell behandlingsfrist. Pasienten blir stående på ventelista til dagen behandlingen starter opp.
2. De aller fleste plasseres imidlertid i kategorien «til vurdering». 83 prosent av pasientene havner nå i denne kategorien. Nå starter utredningen, og eventuell behandling starter senere. Dette regnes som «oppstart helsehjelp», og pasientene tas ut av ventelistene.

Andelen pasienter som får status «til behandling» ligger nå på 15 prosent. Disse pasientene blir stående i den offisielle køen frem til selve behandlingen (f.eks. operasjon) skjer. Her har det vært en nedgang fra 23 prosent i 2. tertial 2013.

En stor andel av pasientene blir imidlertid vurdert som uavklarte, som beskrevet i punkt 2 over. Når utredningen starter regnes ventetiden for over, og pasientene tas ut av ventelistene, selv om de må vente lenger før de får behandling. Andelen som fikk en slik utredningsstatus har økt fra 77 prosent i 2. tertial 2013 til 83 prosent i 2. tertial 2017, viser ferske tall fra Helsedirektoratet.

Ifølge Helsedirektoratets rapport over ventetider for første tertial 2017 stemmer det at «for en del av henvisningene» har pasientene blitt tatt ut av ventelistene allerede før eller ved første registrerte oppmøte på sykehuset. Helsedirektoratet peker for øvrig på svakheter i kvaliteten ved registreringen i flere rapporter. (1, 2,)

Interne køer

Pasientene med utredningsstatus tas altså ut av den offisielle ventelistestatistikken, uten at behandlingen nødvendigvis har startet.

Helsedirektoratet har en egen statistikk over pasienter som blir forsinket etter at utredning eller behandling er satt i gang, kalt Passert planlagt tid. Denne statistikken viser hvor mange pasienter som ikke har fått ny avtale til planlagt tid, etter at de er kommet inn på sykehuset og blitt vurdert, og tatt ut av den ordinære ventelisten. Denne statistikken har blitt omtalt som interne køer. Les mer om dette i vår forrige faktasjekk.

Helsedirektoratet har ført denne statistikken siden april 2017, etter at helseminister Bent Høie ga sykehusene i oppdrag å holde oversikt over de «interne ventelistene» ved å bruke en ny indikator som skulle vise hvor mange pasientavtaler som hadde fått passert planlagt tid.

Den seneste oppdateringen har tall for 31. desember 2017. Tallene viser at situasjonen var tilnærmet lik i desember som i april i fjor - antallet forsinkede pasientkontakter gikk fra 167 907 til 167 777 sammenlagt:

Antallet pasienter som ikke fikk time til planlagt tid har altså ikke gått nevneverdig ned.

- Færre venter

Faktisk.no kontakter Per Arne Holman, analysesjef ved Lovisenberg Diakonale sykehus og stipendiat ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo. Holman har studert ventelistetallene, og sier:

Han mener likevel at Bent Høie har dekning for å påstå at det står færre folk i helsekø:

Holman mener samtidig at det ikke er sikkert om dette betyr at pasientene er raskere ferdigbehandlet nå enn tidligere:

Jo Heldaas i Helsedirektoratet er ikke helt enig med Holman:

Nye måter å registrere på

Helsedirektoratet har nylig fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede og foreslå «alternative modeller for regulering av pasientforløp og registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten». Spesialisthelsetjenesten omfatter blant annet sykehus, og direktoratet har bedt både pasienter og fagpersoner om innspill.

Per Arne Holman er en av dem som har kommet med innspill, og mener det må en lovendring til: