Les også
Vipps oss
Ønsker du mer fakta i hverdagen?
Tips oss
Faktasjekk
Det stemmer ikke at det ikke er blitt skapt jobber under Solberg-regjeringen
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
Arbeiderparti-nestlederne Hadia Tajik og Trond Giske møtte torsdag 17. august Fremskrittsparti-statsrådene Per Sandberg og Sylvi Listhaug til debatt i TV 2-programmet Underhuset. Mot slutten av debatten sa Tajik følgende:
Det er ikke blitt skapt jobber mens dere har sittet i regjering. Det må dere gjøre noe med.
Under 21-nyhetene på TV 2 dagen etter, gjentok Tajik påstanden:
Det er sånn at Vestlandet vil jobbe. Og det er et problem for vestlendingene at det under Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen nesten ikke har blitt skapt jobber i det private næringsliv. Det vil Arbeiderpartiet gjøre noe med. Vi har også spurt Siv Jensen gjentatte ganger hvor mange arbeidsplasser disse skattekuttene hennes har skapt, og hun har ikke kunnet svare, og det er ganske enkelt fordi det har ikke blitt skapt nye arbeidsplasser gjennom den politikken hun har ført.
Hadia Tajik fremmet i løpet av disse to dager tre ulike påstander:
1. Det er ikke skapt jobber under denne regjeringen.
2. Det er nesten ikke skapt jobber i det private næringsliv under denne regjeringen.
3. Det har ikke blitt skapt nye arbeidsplasser gjennom politikken Siv Jensen har ført.
Konklusjonen i denne faktasjekken baserer seg på den første av dem.
Innrømmer at det ikke stemmer
Faktisk.no tar kontakt med Tajiks rådgiver, Edina Ringdal, for å høre hvilken dokumentasjon som ligger til grunn for påstanden om at det ikke er blitt skapt jobber under Solberg-regjeringen.
Ringdal svarer at påstanden ikke stemmer slik Tajik fremførte den, og at det hun egentlig skal si er at det nesten ikke er blitt skapt jobber under denne regjeringen. Bakgrunnen for denne påstanden er todelt, skriver Ringdal, og viser til tall fra Nasjonalregnskapet til Statistisk Sentralbyrå (SSB):
Det ene er at det under denne regjeringen har blitt skapt færre jobber totalt, enn det ble skapt årlig under Stoltenberg II. Sysselsettingen økte med 358 700 fra 2005 til 2013, noe som gir en gjennomsnittlig årlig økning på 44 800. Sysselsettingen økte totalt med 43 100 fra 2013 til 2016.Det andre er at de jobbene som blir skapt stort sett blir skapt i offentlig sektor. I 2015 var det 1 928 800 sysselsatte i privat sektor, i 2016 var det tallet 1 920 400. Sesongjusterte tall viser at sysselsettingen i privat sektor gikk ned i 1. kvartal 2017 med 400 personer.
Vi kan først som sist konkludere med at påstanden om at det ikke er blitt skapt jobber mens Høyre og Frp har sittet i regjeringer er helt feil. Det er det to grunner til:
- Tallene Arbeiderpartiet selv viser til, forteller at sysselsettingen har gått opp. Da må det også ha blitt skapt noen jobber.
- Det skapes alltid noen nye jobber. Når netto jobbskaping (antall skapte-antall nedlagte jobber) går i minus, skyldes det at det legges ned flere jobber enn det skapes.
Viser til antall sysselsatte
Selv om denne faktasjekken tar før seg Tajiks første påstand, kan vi også se på den hun egentlig skulle ha kommet med, ifølge rådgiver Ringdal: At det nesten ikke er skapt jobber under Solberg-regjeringen.
Tidligere i august faktasjekket Faktisk.no en liknende påstand fra Jonas Gahr Støre, som påsto at «veksten i nye jobber har gått ned». Støres rådgiver, Camilla Ryste, viste da til de samme sysselsettingstallene som Tajiks rådgiver nå viser til.
I den andre faktasjekken konkluderte vi med «faktisk ikke sikkert», fordi vi vet lite om den statistiske størrelsen Støre uttalte seg om. Veksten i antall jobber har gått ned, men veksten i antall nye jobber, som Støre viste til, har verken SSB eller Arbeids- og sosialdepartementet gode tall for i Norge.
Antall nye jobber handler om hvor mange nye jobber som skapes, uavhengig av hvor mange som forsvinner. Tallet kalles også for brutto jobbskaping. Selv om ledigheten øker vil det fortsatt være en brutto jobbskaping, fordi det alltid skapes nye arbeidsplasser.
Netto jobbskaping er antall nye jobber minus de arbeidsplassene som legges ned.
I USA og flere andre land er brutto jobbskaping en viktig markør for hvordan økonomien utvikler seg. Særlig knyttes tallet til omstillingsevnen i økonomien. SSB har hatt et prosjekt for å se på hvordan de kan måle såkalte jobbstrømmer i Norge, men har foreløpig ikke statistikk over det. Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Kjell Gunnar Salvanes, har imidlertid sett på jobbskaping i Norge som en engangsøvelse, noe vi vil komme tilbake til senere i faktasjekken.
At verken SSB eller departementet beregner jobbskapingsraten eller veksten i nye jobber med jevne mellomrom, kan være grunnen til at Tajiks rådgiver viser til sysselsettingstallene:
Over kan vi se at veksten i antall sysselsatte har gått ned siden Solberg-regjeringen overtok i 2013, men det har fortsatt vært en vekst: Vi blir flere sysselsatte i Norge, selv om vi ikke blir like mange flere som i for eksempel 2011.
Logikken er at stor vekst i antall sysselsatte betyr at det er blitt skapt mange jobber. Med denne tankegangen vil en nedgang i vekst i antall sysselsatte bety at det er skapt færre jobber.
Offentlig vs. privat sektor
Tallene over antall sysselsatte kan også brytes ned slik at man får oversikt over antall sysselsatte i offentlig forvaltning og i markedsvirksomhet.
Markedsvirksomhet er det de fleste kjenner som privat næringsliv eller privat sektor. Disse tallene kommer man frem til ved å ta totalt antall sysselsatte minus ansatte i offentlig forvaltning. Markedsvirksomhet omhandler altså alt som ikke hører inn under offentlig forvaltning, og er ikke nødvendigvis det samme som privat næringsliv eller privat sektor.
Selskaper kan for eksempel være statlig eid, men likevel ikke høre til offentlig sektor. I offentlig sektor inngår blant annet administrasjon, sykehus og skoler, altså virksomheter som produserer tjenester vi får fritt eller som vi betaler en liten kostnad for. Statoil vil høre til kategorien markedsvirksomhet, selv om staten har en eierandel på 67 prosent, fordi virksomheten produserer ikke-offentlige tjenester.
Hadia Tajiks rådgiver bruker tallene under til å vise at det er skapt flest jobber i offentlig sektor og ikke i privat næringsliv.
Viser ikke jobbskaping
Problemet er at tallene Tajiks rådgiver viser til, og som Støres rådgiver tidligere har vist til, ikke nødvendigvis sier noe om jobbskapingen.
NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes så på jobbskaping i Norge fra 2000 til 2015 i forbindelse med Perspektivmeldingen 2017. Han sier dette om tallene til Faktisk.no:
Arbeidsledighetstall og sysselsettingstall er en såkalt beholdningsstørrelse, mens jobbskaping er en endringsstørrelse. Det er to helt ulike tall og gir svar på ulike spørsmål. Jobbskaping sier noe om hvor mange jobber som er skapt, altså aktiviteten i økonomien. Arbeidsledighet og sysselsetting kan være et resultat av flere prosesser, og helt andre prosesser enn bare skapte jobber. Du kan derfor ikke si noe om jobbskaping ved kun å se på tall over arbeidsledige eller sysselsatte.
En beholdningsstørrelse er en størrelse som kan måles til enhver tid, som for eksempel saldo på en bankkonto. Saldoen kan ved alle tidspunkter settes til én bestemt verdi. Det kan også antall sysselsatte og antall arbeidsledige. Jobbskaping må man imidlertid se på endringen i. Man kan for eksempel se på endringen i jobbskaping fra et år til et annet.
Negativ trend siden finanskrisen
I forbindelse med arbeidet til Perspektivmeldingen 2017, utarbeidet også Salvanes et bakgrunnsnotat, der han går nærmere inn på jobbskaping i Norge. I notatet står det følgende:
Det er ganske klart at det er en ganske stor forandring i jobbskapingsmønsteret etter finanskrisen. Det blir umiddelbart lagt ned mange jobber, og en ser også at færre blir skapt i de to første årene etter krisen. Dette vil være et vanlig mønster. Det som er mer interessant og viktig, er at både jobbskapingen og nedleggingen av jobber, dvs. omstillingsevnen, er på et klart lavere nivå enn før krisen. Det er med andre ord en negativ trend i omstillingsevnen i økonomien ved at færre jobber blir skapt enn før og færre jobber blir lagt ned.
Ifølge Salvanes skapes det netto færre jobber enn før. I tillegg ligger en mindre grad av omstilling bak hver jobb som netto blir etablert. Han skriver også at det er en klar tendens til at både ansettelser og separasjoner avtar både i industrien og privat og offentlig tjenesteyting.
I bakgrunnsnotatet presenteres flere figurer, blant annet en som viser jobbskapingsrater for hele økonomien 2000-2015:
Tror ikke det har endret seg
Det har altså vært en nedadgående trend i både jobbskaping og jobbnedlegging siden 2009. Denne trenden kan ha startet allerede før finanskrisen i 2008. Det vil si at det har blitt skapt færre jobber både under de rødgrønne og under de borgerlige. Salvanes sier følgende til Faktisk.no:
Når man skal se på jobbskapingstall for Norge er det også lurt å se hvordan det ser ut i andre land. Norge er et handelsavhengig land, så småting som skjer i Kina eller USA påvirker det som skjer her. Trenden for netto jobbskaping i Norge er noe negativ. Det skjedde i forbindelse med finanskrisen, muligens litt før. Men det skjedde også i mange andre land, så det er umulig å tenke at det skulle være Arbeiderpartiets feil. På samme måte vil det ikke være Høyre og Frps feil at trenden fortsatt var noe negativ i 2014. Noe nyere forskning tyder på at økt robotisering kan forklare i alle fall noe av den negative trenden i jobbskaping.
Salvanes har bare sett på tallene for jobbskaping mellom 2000 og 2015. Han tror imidlertid ikke at trenden har endret seg betraktelig:
Det er ingen grunn til å tro at det er noen stor forskjell mellom 2015 og i dag.
Tilsvar
Hadia Tajiks rådgiver, Edina Ringdal, har denne kommentaren til Faktisk.nos konklusjon: