Elektronisk utstyr kan påvirke flyets systemer

Denne faktasjekken er en del av et samarbeid med NRK Forbrukerinspektørene, og skiller seg derfor noe fra vårt vanlige format. Faktasjekkene inngår som egne innslag i FBIs sendinger på NRK TV. Påstandene er utvalgt i samråd med FBI.

Sitatet er hentet fra en av Norwegians sikkerhetsvideoer, og mange flyselskap bruker lignende formuleringer.

Men hvorfor blir vi egentlig bedt om å slå av elektroniske duppeditter under avgang og landing, og ellers bruke flight mode, eller flymodus? Stemmer det at elektronisk utstyr «kan innvirke på flyets systemer», slik Norwegian hevder i sin sikkerhetsvideo?

Føre var

Flymodus er en funksjon som de aller fleste smarttelefoner har. Når flymodus er slått på vil ikke lenger telefonen koble seg opp mot det vanlige mobilnettet, og mobilsignalene, eller radiobølgene, slås av. Wifi og bluetooth er også radiobølger, men disse bruker andre frekvenser som er tillatt å bruke om bord på fly.

Når Faktisk.no spør Norwegian hvorfor de har disse reglene om bord, forteller kommunikasjonsrådgiver Tonje Næss at flyselskapene må forholde seg til det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA.

I 2014 åpnet EASAs regelverk for at flyselskapene selv kan bestemme om passasjerer må sette elektronisk utstyr i flymodus eller ikke, men bare hvis flyselskapet selv har gjort en grundig vurdering av påvirkning fra de elektroniske enheter på flytypene.

– Sikkerheten kommer alltid først, og i og med at alt elektronisk utstyr i teorien kan forstyrre flyets systemer, følger vi i Norwegian inntil videre føre var-prinsippet. Derfor må man sette alt elektronisk utstyr i flymodus om bord Norwegians flyvninger, skriver Næss i en e-post til Faktisk.no.

Lov, men ikke fritt frem

Faktisk.no kontakter Luftfartstilsynet, som har ansvaret for regelverket for luftfarten i Norge. Ståle Rosland er flyoperativ inspektør, og bekrefter at reglene for bruk av elektronisk utstyr med sendere og mottakere, som for eksempel mobiltelefoner, er laget av det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA.

I 2014 tillot altså EASA at flyselskaper kunne la passasjerer og besetning bruke bærbart elektronisk utstyr med sendere og mottakere, såkalte PEDs, under alle faser av en flygning. Det betyr ikke at det nå har blitt fritt frem for smarttelefoner på fly, sier Rosland.

– Dette er ikke en tillatelse i seg selv, men bare en juridisk barriere som er fjernet. Et flyselskap som vil tillate bruk av for eksempel smarttelefoner i vanlig modus, må ifølge regelverket dokumentere at ingen av flyets systemer blir påvirket av elektromagnetisk stråling fra dette utstyret.

Det koster mye å dokumentere dette, og ifølge Rosland ber derfor mange flyselskaper istedet passasjerene om sette utstyret i flymodus.

Egne basestasjoner

Nylig innførte flyselskapet SAS et tilbud om å bruke mobiltelefonen som vanlig på noen av sine fly, altså uten å ha mobiltelefonen i flymodus når flyet er i lufta.

Knut Morten Johansen er informasjonssjef i SAS, og forteller at selskapet kan gjøre dette fordi de har satt opp egne basestasjoner på noen av flyene.

– Da vil mobiltelefonen koble seg opp mot denne, og man vil bare trenge flymodus ved avgang og landing, når systemet ikke er på, sier Johansen.

Ifølge Ståle Rosland i Luftfartstilsynet sender slike basestasjoner mobilsignalene via satellitt og ikke til mobilmaster på bakken. Det er flyselskapets ansvar at systemet er testet og er sikkert.

Kjenner ikke til nyere hendelser

De fleste flyvningene som gjøres i Norge har ikke dette, og da må passasjerene sette mobilen i flymodus. Mange kan ha opplevd å glemme å dette, og kanskje har det ikke blitt oppdaget før flyet var trygt nede på bakken igjen. Har man da satt hele flyet i fare?

Ståle Rosland i Luftfartstilsynet mener ikke det. Han kjenner ikke til hendelser fra nyere tid der elektronisk utstyr har påvirket flyet.

– I prinsippet skal alt elektronisk utstyr i fly være skjermet mot elektromagnetisk interferens, så sjansene for at noe blir påvirket av for eksempel en påskrudd eller aktiv mobiltelefon er relativt liten.

– Ingen garanti

Imidlertid er slik strålingsskjerming i flyene i utgangspunktet rettet mot påvirkning fra annet elektronisk utstyr som inngår i selve flyet, og ikke mot elektronisk utstyr som passasjerene tar med om bord.

– Det er derfor ingen garanti mot at enkelte elektroniske produkter rent teoretisk kan påvirke deler av flyets elektronikk fra utsatte steder i flyet. Når et fly uten egen basestasjon kommer over en viss høyde, vil ikke mobilene om bord få kontakt med nettet, og går over i søkemodus. Dette kan forstyrre systemer om bord, forteller Rosland.

Derfor ber de aller fleste selskaper om at slikt utstyr skal være i flymodus, eller helt avslått under de mest kritiske fasene av en flytur – ved avgang, innflvvning og landing.

CD-spiller påvirket fly

Rosland innrømmer å selv ha opplevd ett tilfelle hvor flysystemene ble påvirket av at noen brukte elektroniske produkter om bord, men dette ligger tilbake i tid:

– Jeg opplevde selv en gang på slutten av 90-tallet at en bærbar CD-spiller påvirket systemet. Vi fløy et eldre fly og opplevde en magnetisk misvisning hvor kompassene i cockpit ble forstyrret. Dette var ikke uvanlig på bakken under uttaksing før passasjerene ble bedt om å skru av elektroniske gjenstander, men denne gangen fortsatte det også oppe i lufta. I flyet satt det en ung jente og hørte på en bærbar CD-spiller. Da hun skrudde av spilleren, fungerte alt som det skulle igjen.

Rosland mener at dette neppe ville ha skjedd i dag, fordi nyere flysystemer er mer robuste mot ytre påvirkning, og har strengere krav til skjerming.

Tidligere ulykker?

Rosland kjenner ikke til flyulykker hvor mobiltelefon er en beviselig årsak. Det har likevel blitt spekulert i om mobiltelefoner kan ha vært en medvirkende årsak til ulykker.

Blant annet har elektromagnetisk interferens fra en mobiltelefon vært nevnt som en mulig årsak til at et sveitsisk passasjerfly styrtet rett etter takeoff fra flyplassen i Zürich i januar 2000. Ifølge ulykkesrapporten ble det imidlertid ikke funnet tegn på at dette hadde skjedd.

Også en flyulykke i Christchurch på New Zealand i 2003 har vært nevnt. Ulykkesrapporten avdekket at piloten hadde tillatt bruk av mobiltelefoner på flygningen, og selv hadde ringt hjem rett før flystyrten. I samme rapport viste myndighetene til at mobiltelefoner kan forstyrre flyets systemer, og fastslo at pilotens mobiltelefon kan ha spilt en rolle i flystyrten.

Piloter hører støy

Tonje Næss i Norwegian forteller at selskapet ikke har ikke registrert uønskede hendelser forårsaket av bruk av mobiltelefon om bord.

Heller ikke SAS har registrert slike hendelser, ifølge kommunikasjonsavdelingen.

Informasjonssjef i flyselskapet Widerøe, Catharina Solli, forteller derimot at flyverne i deres selskap opplever mobiltelefoner om bord som et problem.

– Jeg har snakket med flere av våre piloter som forteller om statisk støy fra mobiltelefoner i flyradioen og hodetelefonene sine under flygning. Dette kan i verste fall gjøre at flyverne ikke mottar viktig informasjon fra tårn og bakkemannskap, noe som helt klart kan gå ut over sikkerheten.

Solli sier at det hender at Widerøe ber passasjerer skru mobiltelefonen og annet elektronisk utstyr helt av. Det gjelder under særdeles vanskelige landingsforhold med de eldste flytypene.

– Disse flyene er fra forrige årtusen, da håndholdte mobile enheter ikke var et tema på nivå med i dag. Flyene er derfor ikke levert med dokumentasjon som sier at vi kan fly alle innflyvninger med mobile enheter slått på, sier Solli.

Widerøe har ikke registrert avvik siden de innførte et nytt system for å rapportere statisk støy fra mobilenheter i januar i år. Systemet de brukte før kan ikke søke etter slike avvik, og selskapet har derfor ikke oversikt over tidligere hendelser.

Ingen sikre rapporter

I 2011 skrev New York Times at det hadde vært minst ti meldinger fra amerikanske piloter om påvirkning fra elektroniske enheter på fly siden år 2000. I samme sak siterte avisen en representant fra American Airlines som fortalte at flyselskapet i en test brukte mobiltelefoner om bord på flere fly som ikke var i luften. Det ble ikke registrert noen påvirkning fra mobiltelefonene på noen av flyene.

Samme år siterte ABC News fra en ikke-offentliggjort rapport laget av den internasjonale flyorganisasjonen IATA. De hadde over seks år spurt ansatte i 125 flyselskap om påvirkning fra elektronisk utstyr. Ifølge nyhetskanalen viste rapporten til 75 tilfeller der piloter eller flybesetning mente at elektronisk interferens hadde påvirket flyets systemer. Mobiltelefoner var antatt å stå bak fire av ti tilfeller. Imidlertid kunne man ikke i rapporten konkludere med at hendelsene sikkert kunne knyttes til bruk av elektronisk utstyr.

I 2012 undersøkte den amerikanske luftfartsmyndigheten FAA elleve andre lands erfaringer med bruk av basestasjoner om bord på fly, slik SAS nå har innført. I sin rapport undersøkte FAA også om noen av de spurte hadde opplevd problemer med flysikkerheten knyttet til bruk av mobiltelefoner på fly der egne basestasjoner ikke var installert:

• New Zealands luftfartsmyndigheter oppga to mulige tilfeller. Ingen av dem kunne sikkert knyttes til mobilbruk om bord.
• Australske luftfartsmyndigheter rapporterte anekdotiske bevis på at mobiltelefoner hadde blitt brukt om bord på fly, men kjente ikke til noen eksempler hvor dette hadde gjort utslag på flyet.
• Britiske luftfartsmyndigheter viste til en liste over rapporterte hendelser, men kunne ikke konkludere med at disse skyldtes mobiltelefoner.
• Ingen av de andre landenes luftfartsmyndigheter hadde fått rapportert inn hendelser.