Er karbo­nadedeig blitt 80 prosent dyrere på to år?

I et lengre Facebook-innlegg skriver Anders Nordstad, siviløkonom og tidligere generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, om prisutviklingen på kjøtt. Han hevder blant annet at i løpet av de to siste årene har prisen den norske produsenten mottar for storfekjøtt økt med knappe ti prosent, mens i samme periode har prisen på karbonadedeig i butikk steget med drøyt 80 prosent.

Det er stort engasjement rundt Nordstads kommentarer om norsk landbrukspolitikk og matvarebransje på både hans Instagramkonto og på Facebooksiden «Anders Nordstad Blogg».

Innlegget fra 30. august har fått over 3000 likes og i underkant av 7000 delinger. Det er også publisert hos Nettavisen.

I innlegget skriver Nordstad at dagligvarekjedene baserer prisene sine på vår betalingsvilje. Men når prisen på karbonadedeig har blitt så høy at etterspørselen synker, og de norske produsentene av storfekjøtt får beskjed om å senke prisen, så mener Nordstad at dagligvarekjedene likevel fortsetter å skru opp prisene.

Men presenterer han da hele bildet?

Prisen som kjøttprodusenten mottar

Nordstad opplyser til Faktisk.no at det er hos Landbruksdirektoratet han har funnet prisene norske kjøttprodusenter mottar. Direktoratet baserer sine tall på avregningsprisene til Nortura, som er en av landets største matprodusenter og et samvirke eid av bøndene.

Avregningsprisen er prisen som bonden får når han eller hun leverer dyr til slakt. Det er en priskalkyle som tar utgangspunkt i engrosprisen (det er prisen som slakteriet selger varen for) og er blant annet fratrukket omsetningsavgift. Omsetningsavgiften er noe bøndene betaler for å blant annet å dekke kostnader til lagring og nedfrysing av kjøtt når det er overproduksjon av kjøtt.

I slutten av august 2021 var avregningsprisen på storfe 53,56 kroner per kilo. Det nyeste tallet som er publisert er fra 28. juli 2023. Prisen på storfe var da 64,34 kroner per kilo.

Når Anders Nordstad i sitt Facebook-innlegg likevel benytter en pris på 58,84 kroner, så er det fordi Nortura i august først kuttet prisen på storfe med 4 kroner og deretter med 1,50 kroner i september (den siste endringen skyldtes også økt omsetningsavift).

Prisen på storfekjøtt er redusert for å bidra til økt salg.

Nordstad valgte derfor i sitt regnestykke å trekke fra 5 kroner og 50 øre på den sist kjente avregningsprisen fra Landsbruksdirektoratet, for å kunne «vise hva den norske storbonden faktisk får betalt».

Bruker «billigste» butikkpris på karbonadedeig

Prisen på karbonadedeig hos Meny i september for to år siden var på 49,90 kroner, ifølge VGs matbørs. Da Nordstad postet kommentaren 30. august i år, var prisen hos den samme kjeden 90 kroner for 400 gram karbonadedeig.

Det stemmer altså at prisen har økt med 80 prosent i perioden mellom disse to gitte tidspunktene.

Men regnestykket ville blitt annerledes hvis tallene hadde vært hentet fra andre butikker.

En pakke med karbonadedeig kostet 64,90 kroner hos Rema 1000 den samme dagen i september 2021, ifølge VGs matbørs. Det samme gjorde den hos Kiwi. Mens hos Coop Mega var prisen på karbonadedeig 74,90 kroner.

Det er altså store variasjoner i hva de ulike kjedene tar seg betalt for karbonadedeig på ulike tidspunkt. Nordstads priseksempel er derfor ikke representativt.

Meny har kommentert

I kommentarfeltet under ett av Nordstads innlegg på Facebook, ligger det for øvrig en kommentar fra butikkjeden Meny. Der kritiserer de Nordstad for å sammenlikne tilbudspris i 2021 med ordinær pris i 2023:

«Hadde du sammenlignet med ordinær pris i begge årene, så er prisøkningen langt mer moderat.»

Meny presiserer også i kommentaren at de ikke kjøper kjøtt fra bonden, men fra Nortura og andre selskaper, som har hatt kostnadsøkninger. Derfor har også innkjøpsprisen økt, skriver de.

Gjennomsnittlig engrospris har økt

I tillegg til tall fra butikkene og Landsbruksdirektoratet, finnes det en rekke andre oversikter å ta i betraktning når man skal prøve å si noe om prisnivået på kjøtt.

Nortura har som markedsregulator ansvar for å fastsette det som kalles planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) til riktig nivå i forhold til markedssituasjonen.

Og det er denne engrosprisen som nå er satt ned på storfe fra 21. august og ytterligere ned fra 4. september. Engrosprisen er den prisen som benyttes ved omsetning av helt slakt.

Den gjennomsnittlige engrosprisen (PGE) for andre halvår 2023 på storfe er satt til 78,30 kroner per kilo. Dette er uendret fra første halvdel av 2023. I 2021 var PGE 64,3 kroner per kilo. Her har det altså vært en økning på nesten 22 prosent.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) publiserer dessuten totalkalkylen som viser prisene bønder i gjennomsnitt får i året på slakteoppgjøret. Prisen for 2023 er budsjettanslaget laget i mars, og er derfor usikker.

I grafen ovenfor ser vi at endringen fra 2021 er på nesten 19 prosent.

Hvis vi heller tar utgangspunkt i SSBs konsumprisindeks, og endringene for kjøttvarer fra august i 2021 til august 2023, ser vi at prisen på kjøttvarer har økt over 23 prosent.

Finner vi fram tilsvarende tall for kjøttdeig alene (som har litt høyere fettinnhold enn karbonadedeig), ser grafen slik ut:

Økningen fra august 2021 til juli 2023 er altså på omtrent 21 prosent. Denne endringen er altså langt mindre enn de 80 prosentene som Anders Nordstad viser til i sitt innlegg.

– Plukker enkeltobservasjoner

Førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI, Ivar Gaasland, er kritisk til måten Anders Nordstad presenterer prisutvikling på matvarer. For det første mener Gaasland at Nordstad plukker tilfeldige tall.

– Dette er anekdotiske bevis, han plukker enkeltobservasjoner som ikke er representative. Deretter etterlater han et inntrykk av at alle påslag kommer hos sluttleddet, dagligvarekjedene, sier Gaasland til Faktisk.no.

Ifølge Gaasland er det også feil å antyde at det er dagligvarekjedene sin skyld at prisene på kjøtt har økt de siste årene.

– Nordstad har ikke belegg for å hevde dette. Det blir en påstand på sviktende grunnlag, sier han.

Vet ikke hva butikkene tar

Dessuten forteller ikke disse tallene noe om hva kjøttindustrien, i dette tilfellet Nortura, tar for produktene, sier Gaasland.

– Rett og slett fordi vi ikke vet hvilken pris Nortura tar når de selger varer til butikken. Dette er konfidensielle forretningshemmeligheter som er konkurransesensitive. Det er en del av spillereglene at disse er hemmelige, sier Gaasland.

Siden man ikke vet hva Nortura tar, kan man heller ikke slå fast at høye kjøttpriser skyldes butikkene.

– Så Nordstad kan ha rett i påstanden sin, men han kan også ta grundig feil, sier Gaasland.

Knappe svar fra Nortura

Og apropos det med at matvarebransjen er omgitt av en del hemmelighold, så er det ikke mange svarene Faktisk.no får ved å kontakte Ole Nikolai Skulberg, direktør i Nortura Totalmarked. Han skriver i en e-post at Nortura har ansvar for engrosprisen på helt slakt, og derfor har de ikke forutsetninger for å uttale seg om påslag på pris i butikk.

Han ønsker heller ikke si om Nortura har hatt påslag, og vil heller ikke kommentere det omtalte Facebook-innlegget og tallene som brukes der.

Anders Nordstad på sin side skriver til Faktisk.no at poenget med innlegget ikke var å gi dagligvarekjedene «skylden» for høye priser. Siviløkonomen ønsket å få frem at graden av korrelasjon mellom råvarepris og pris i butikk er lavere enn det mange påstår.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at det er noen sammenheng mellom den prisen bonden får for sin råvare, og den prisen dagligvarekjedene krever i sine butikker, sier han.

Kjedene må tåle å bli målt – også når det slår uheldig ut

Nordstad er enig i at det beste selvfølgelig hadde vært å vite hvilke betingelser Nortura har overfor NorgesGruppen og andre dagligvarekjeder, men dette har man ikke innsyn i.

– Jeg tenker at det eneste jeg kan basere prisutviklingen på, er de to null-punktene: hvilken pris råvareprodusenten faktisk får og hvilken pris forbrukeren må betale. Alt annet blir bare den berømte og ganske trøttende «stolleken» om hvem som har skyld i hva, og der ingen kan, eller har lov til, å dokumentere sine påstander, skriver han.

Nordstad poengterer at han aldri har påstått at den generelle prisoppgangen på karbonadedeig er 80 prosent.

Nordstad mener at årsaken til at kjedene opererer med «tilbud» i perioder, blant annet er drevet av at de ønsker å gjøre det bra på VGs matbørs. Ifølge Nordstad kan da ikke kjedene i etterkant hevde at dette ikke var den «egentlige» prisen deres.

– Når dagligvarekjeder av ulike grunner velger å holde én eller flere priser «kunstig» lave, kan de ikke i ettertid hevde at dette ikke var deres egentlige pris, at dette bare var en slags tullepris, skriver han.

Siviløkonomen skriver også at det er gjennom pris de kommuniserer med kundene sine, og da må også butikkene tåle å bli sammenlignet på nettopp dette.

– Fakta i saken er at de solgte karbonadedeig i 2021 til 49,90 kroner og selger den samme karbonadedeigen 2 år senere til 90 kroner. Dette faktum kan faktisk ikke bestrides av noen.

Har ikke tjent på kjøtt, men på hygieneprodukter

En ørliten flik av bakteppet for prisdannelsene i bransjen, fikk man da Bunnpris-arving Christian Lykke ble intervjuet i Dagens Næringsliv i sommer. Der fortalte han at dagligvarekjedene historisk sett har hatt god fortjeneste på alle varer som vi ikke spiser, som for eksempel hyigeneprodukter. Kjøtt derimot, selges med tap.

Etter at nye salgsaktører som Normal og Rusta har sett at dagligvareaktørene har tatt høy fortjeneste på hygieneprodukter og snacks – varer som ikke er omfattet av importvern og høye tollpriser – har dagligvarekjedene ifølge Lykke blitt tvunget til å tenke nytt.

– Man må finne varer folk er uoppmerksomme på, slik at man tjener det inn igjen. Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne de inndekningsvarene, men det sa jeg sikkert for ti år siden også, uttalte Lykke til DN.