Fakta om barnevernet: Er det flere omsorgs­over­ta­gelser i Norge?

Når norsk barnevern diskuteres på sosiale medier, trekkes det ofte frem påstander om at det det er flere omsorgsovertakelser i Norge enn i andre sammenlignbare land. Men stemmer det?

– Nei, sier Marit Skivenes til Faktisk.no. Hun er professor ved Universitetet i Bergen, og regnes som ledende innen internasjonal barnevernsforskning.

– Norge ligger faktisk på nivå med en rekke andre land. Rundt én prosent av barna er plassert utenfor hjemmet. Da tar vi både med vedtak fra fylkesnemndene, og frivillige omsorgsovertakelser, sier professoren.

På nivå med Danmark og Tyskland

Dette er omtrent samme tall som både Danmark og Tyskland, ifølge Skivenes. Vi ligger noe under Sverige og Finland, som det er naturlig å sammenligne oss med.

– Samtidig ligger Norge over for eksempel USA og England, forteller hun.

Disse tallene finner vi igjen i forskning publisert av Skivenes og kolleger:

Ofte koblet til uriktig bilde av tvang

I sosiale medier blir omsorgsovertakelsene ofte satt i sammenheng med tvang:

Marit Skivenes er oppgitt som kilde på plakaten. Hun forteller at tallene stammer fra en bok hun utga sammen med andre forskere i 2017.

Men disse tallene gir ikke det riktige bildet på tvang, sier Skivenes. Hun påpeker at viktig kontekst ikke er kommet med på plakaten. I boka tabellen er hentet fra står dette forklart.

– Tallet på tvang blir kunstig høyt for Norge. I det norske system er alle omsorgsovertakelser som har vært oppe i nemndene definert som tvangsbeslutninger, selv om foreldrene samtykker.

Det er gjort av rettssikkerhetsgrunner, slik at det ikke skal være tvil om alvorlighetsgraden av et inngrep som kan innebære at barn blir flyttet fra foreldrene, sier Skivenes.

Samarbeid med VG

Gjennom flere år har Faktisk.no sett hvordan rykter og påstander om barnevernet får stor spredning på sosiale medier. Vi har også sett hvordan store nasjonale og internasjonale miljøer aktivt kjemper mot barnevernet. Konspirasjonsteorier om hvordan systemet fungerer er vanlig. Det samme er hets og trusler mot offentlig ansatte. En rekke barn og sårbare enkeltpersoner er eksponert.

Derfor ønsket vi å se nærmere på disse miljøene, hva som spres, og konsekvensene det får.

Underveis i arbeidet oppdaget vi at VG jobbet med samme type sak. De snakket med de samme kildene som oss, og etterspurte samme informasjon. Derfor innledet vi et samarbeid. Samarbeidet bidrar til å belyse temaet fra ulike sider.

Les også: