Faktasjekk
Fakta om barnevernet: Hva vet vi om selvmord?
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
Selvmord knyttet til barnevernet er mye omtalt i barnevernkritiske grupper på sosiale medier. Også i de tradisjonelle mediene kan vi lese tragiske historier om barn og unge som tar livet sitt mens de er under barnevernets omsorg.
Stemmer det at barn i barnevernet oftere begår selvmord enn andre barn?
– Ja, tallene vi har tyder på det, sier forsker emeritus Lars B. Kristofersen ved NOVA/Oslomet.
«Vesentlig høyere dødelighet»
I 2014 var Kristofersen en av forskerne bak rapporten og registerstudien Barnevern i Norge 1990–2010. Her skrev han blant annet om dødsfall og dødsårsaker blant barn, unge og unge voksne som har fått tiltak fra barnevernet i perioden.
I rapporten ble dødeligheten i en gruppe barn og unge med tiltak fra barnevernet sammenlignet med en gruppe uten barnevernstiltak.
– Generelt så vi at barneverngruppa hadde vesentlig høyere dødelighet enn den andre gruppa. Mange av disse dødsfallene skyldtes selvmord, rusmisbruk, forgiftninger og ulykker, sier Kristofersen til Faktisk.no.
Det er imidlertid viktig å påpeke at rapporten ikke påviser at det er barnevernstiltakene i seg selv som gjør at dødeligheten øker:
– Vi må forvente at barn og unge som kommer i kontakt med barneverntjenesten, har vært utsatt for risiko som har hatt betydning for livene deres framover, både før, under og etter en periode med barnevernstiltak, skriver forskerne i rapporten.
Nesten fem ganger så høy andel selvmord
Kristofersen har også sett på ulike dødsårsaker, og sammenlignet gruppene med og uten barnevernstiltak:
Tallene gjelder personer født i 1991 eller tidligere.
Her ser vi at det er nesten fem ganger så høy andel selvmord i barneverngruppa som i den andre gruppa.
Tallene er ikke oppdaterte
I en tidligere studie som så på dem som hadde fått tiltak i årene 1990-2001 var tallet åtte ganger høyere. Det trenger ikke bety at tallet har gått ned siden dette, og kan også ha med endringer i registreringsmetoder å gjøre.
Lars B. Kristofersen ved Nova/Oslomet understreker at de siste norske tallene kun går frem til 2009.
– Jeg er selv pensjonert nå, men vil sterkt anbefale at dette forskes videre på. Vi trenger oppdatert kunnskap på dette feltet i Norge, sier han til Faktisk.no.
Finner samme tendens i andre nordiske land
Så sent som i fjor gjorde norske forskere en systematisk gjennomgang av forskning på selvmord blant barn og unge i barnevernet i Norden. De fant seks studier – én finsk og fem svenske. Alle de seks studiene viste en betydelig forhøyet risiko for selvmord og selvmordsforsøk hos tidligere barnevernsbarn, sammenlignet med jevnaldrende fra den generelle befolkningen.
Anne Marit Milde ved NORCE var en av forskerne bak denne gjennomgangen. Hun sier det er sammensatte årsaker til at barn i barnevernet har høyere selvmordsrisiko enn andre.
– Disse barna har opplevd store tap, og opplever å ha blitt sviktet. Mange har vokst opp uten trygghet, og er skeptiske til alle rundt seg. De har aldri opplevd å ha en god relasjon til andre mennesker, sier Milde til Faktisk.no.
I tillegg er rusproblematikk en viktig faktor, både for foreldrene og barna, forklarer Milde.
Det er ikke slik at vi kan si at barnevernet i seg selv er årsaken til selvmordene blant disse barna, sier forskeren.
– Store mørketall
– Vi må huske på at barnevernet noen ganger kommer inn veldig sent i et barns liv. Da har det allerede utviklet seg et komplisert og sammensatt bilde, sier Milde ved NORCE.
Samtidig opplever mange barn en ytterligere belastning etter at de har kommet i kontakt med barnevernet.
– Det ustabile fortsetter ved at barnevernet for eksempel flytter barn fra fosterhjem til fosterhjem, eller at de må bo på ulike institusjoner. Disse barna blir satt i en veldig hjelpeløs tilstand, sier Milde.
Milde påpeker også at det er store mørketall for selvmord, noe som også vil gjelde for barn med barnevernserfaring.
– Vi vet at for eksempel overdosedødsfall kan være selvmord, selv om det ikke blir registrert slik, sier Milde.
Selvmord blant foreldre til barnevernsbarn
Ifølge en plakat som har blitt delt i sosiale medier, begikk 438 mødre selvmord etter kontakt med barnevernet i løpet av en 11-årsperiode.
Faktisk.no har tidligere faktasjekket denne påstanden:
Tallet virket å være hentet fra en rapport som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) kom med i 2005. Her hadde forskerne blant annet sett på dødsårsaker hos foreldre til barn og unge som hadde barnevernstiltak i perioden 1991–2001. Det dreide seg om til sammen 99 000 barn og unge, og av disse hadde nesten 6900 minst én død forelder.
I rapporten sto det at 438 barn og unge hadde mistet moren sin i selvmord. Men det er ikke riktig at alle selvmordene skjedde etter kontakt med barnevernet. For noen skjedde det før barnevernstiltaket ble iverksatt, mens det for andre skjedde under eller etter.
Også blant fedrene til barnevernsbarna var det mange selvmord, ifølge rapporten. 953 barn hadde fedre som hadde tatt sitt eget liv i perioden 1991–2001. Selvmord var dødsårsak for 14 prosent av fedrene og 12 prosent av mødrene i denne perioden.
– I denne studien hadde vi ikke noen sammenligningsgruppe, men vi har sett på tallene opp mot kvinner og menn generelt. Konklusjonen er at tallene for selvmord blant foreldre med barnevernserfaring synes å ligge høyt, uttalte Lars B. Kristofersen, en av forskerne bak rapporten, til Faktisk.no i 2019.
Samarbeid med VG
Gjennom flere år har Faktisk.no sett hvordan rykter og påstander om barnevernet får stor spredning på sosiale medier. Vi har også sett hvordan store nasjonale og internasjonale miljøer aktivt kjemper mot barnevernet. Konspirasjonsteorier om hvordan systemet fungerer er vanlig. Det samme er hets og trusler mot offentlig ansatte. En rekke barn og sårbare enkeltpersoner er eksponert.
Derfor ønsket vi å se nærmere på disse miljøene, hva som spres, og konsekvensene det får.
Underveis i arbeidet oppdaget vi at VG jobbet med samme type sak. De snakket med de samme kildene som oss, og etterspurte samme informasjon. Derfor innledet vi et samarbeid. Samarbeidet bidrar til å belyse temaet fra ulike sider.
Les også:
Trenger du noen å snakke med? Mental Helse kan nås på 116 123. Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40. Røde Kors kan nås på 800 33 321. Samme telefonnummer går til Kors på halsen, Røde Kors’ nettside for deg under 18 år. Rådet for psykisk helse har laget denne oversikten over hjelpetelefoner og nettsteder.
Endringslogg
-
Lagt til informasjon om hjelpetelefoner og nettsteder.