Feil at metanhemmere kan kobles til redusert sædkvalitet hos mennesker

Klimamelk, eller «fremtidsmelk» har vært et hett tema i sosiale medier den siste uken. Flere er bekymret for at metanhemmeren Bovaer, som blir tilsatt i fôret til noen norske kyr, kan ende opp i melk som drikkes av mennesker. Frykten er at kjemikaliet kan være skadelig for mennesker, og spesielt at det vil påvirke menns sædkvalitet og reproduksjonsevne. 

Flere brukere i sosiale medier påstår at de vil slutte å kjøpe produkter fra Tine. En bruker har publisert en video på X der han heller ut Tine-melk og kaster en hel Norvegia-ost. Det har vært liknende protester i Storbritannia etter at selskapet Arla Foods i slutten av november annonserte at 30 av de britiske gårdene deres skal teste å bruke metanhemmere. 

Her hjemme har journalist Espen Teigen i Document.no og på X gått hardt ut mot klimamelk. Les hans svar på denne faktasjekken nederst i saken. 

Men er det noen grunn til å være bekymret? Og hva er Bovaer egentlig?

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Spres mye misinformasjon

Produktet som nå testes i bruk hos meieriprodusenter som Tine og Arla Foods, heter Bovaer og produseres av det sveitsisk-nederlandske selskapet DSM-Firmenich. 

3. desember publiserte selskapet en pressemelding der de skriver at det har blitt spredt mye feilinformasjon om Bovaer de siste dagene, før de går gjennom flere påstander som har blitt spredt om produktet. 

Samme dag publiserte også Arla Foods en liknende pressemelding, og dagen før kom Tine med en egen artikkel som sier at Bovaer er trygt for både mennesker og dyr. 

Også flere faktasjekkere, som Logically Facts og BBC Verify, har de siste dagene faktasjekket påstander om produktet. 

Bovaer består av 3-nitroksypropanol (3-NOP) som fortynnes i propylenglykol og adsorberes på kiselsyre. Dette tilsettes i fôret til kyr for å redusere produksjonen av metan i vomma. Det skriver Norsk Bonde- og Småbrukarlag om produktet på sine hjemmesider.

Godkjent av myndigheter

Bovaer har ifølge Tine, Arla og DSM-Firmenich blitt godkjent til bruk i 68 forskjellige land. 

Flere av dem som på sosiale medier har uttrykt bekymring for bruken av Bovaer, lenker til forskning på bruken av produktet som de mener viser at Bovaer kan være skadelig for mennesker. Mange av lenkene går til rapporter som er laget i sammenheng med at produktet har blitt godkjent til bruk. 

Mange myndigheter som har vurdert om metanhemmere skal brukes i fôret til melkekyr, har konkludert med at 3-NOP er trygt. Det gjelder blant annet: 

• Food Standards Agency (FSA) i Storbritannia
• European Food Safety Authority (EFSA) i EU
• Food and Drug Administration (FDA) i USA
• Food Safety Commission of Japan (FSCJ)

I FSA sin konklusjon skriver de at 3-NOP bør anses som etsende dersom man får det i øynene og irriterende for huden. Derfor bemerker de at personer som håndterer stoffet direkte bør bruke masker og hansker. 

Det er altså selve stoffet under direkte håndtering av det, som kan være problemtisk. 

Testet på rotter

I undersøkelsene av tilsetningsstoffet hos rotter, fant EFSA at høye doser 3-NOP kunne føre til reduksjon i sædproduksjon hos hanner og infertilitet hos hunner. Men funnene var ikke til stede i undersøkelser hos andre arter som mus og hunder, og var kun i resultatene fra rottene som var gitt store doser. Disse dosene var rundt 150 ganger større enn den som er anbefalt for melkekyr. 

EFSA konstaterer at det er helt trygt å gi den maksimalt anbefalte dosen med 3-NOP til melkekyr, og at tilsetningsstoffet ikke er til fare for forbrukere eller miljøet. 

Liknende observasjoner er også beskrevet i rapporten til FSCJ. Men for doser opp mot 100 mg/kg kroppsvekt per dag, ble det ikke oppdaget noen negative effekter på fertilitet eller reproduksjon hos rotter. 100 mg/kg kroppsvekt per dag er en betydelig større dose enn den som anbefales å gi til melkekyr i fôret. 

I et offisielt brev sendt fra Center for Veterinary Medicine (CVM), som er underlagt FDA, ble det også påpekt at mennesker som håndterer 3-NOP må være varsomme og at stoffet «kan skade mannlig fertilitet og reproduktive organer, er potensielt skadelig ved innånding, og er irriterende for hud og øyne». 

Bovaer ble godkjent i USA som metanhemmer i fôr til melkekyr 28. mai 2024, og brevet fra CVM er en del av godkjenningsprosessen. FDA klassifiserte Bovaer som et legemiddel. De skriver likevel i brevet at de velger å utøve skjønn og ikke håndheve kravene for dyrlegemidler fordi produktet er såpass trygt og godt egnet til dets tiltenkte bruk. 

Vil ikke finnes rester av stoffet

Til Aftenposten sier Harald Volden, professor i drøvtyggerfysiologi og ernæring ved NMBU, at det har blitt forsket på metanhemmere som Bovaer internasjonalt helt siden 2008.  

Volden forklarer at dersom den anbefalte doseringen blir opprettholdt, vil det ikke finnes rester av 3-NOP i melk eller kjøtt. Det vil heller ikke være noen risiko for at dyr eller mennesker blir syke. 

For forbrukere vil det ikke utgjøre noen forskjell om melken de drikker er fra kyr som har fått metanhemmer i fôret.

Prosjektet MetanHUB er ledet av Tine og får statlig støtte til  utvikling av reduksjon av metanutslipp i jordbruket. Målet til prosjektet er at alle norske melkekyr skal få metanhemmere i fôret innen 2027.

Teigens svar

Til Faktisk.no skriver Document.nos Espen Teigen at det ikke er gjort tilstrekkelig med studier og han mener at det er god grunn til å være forsiktig: 

– Dette vet vi ingenting om, og det er poenget. Det lanseres et kunstig stoff i melken vår uten at det er gjort omfattende studier. Og grunnen til at man tukler med fordøyelsessystemet til kyrene er av hensyn til klimaet. Det er helt absurd, skriver Teigen. 

Ifølge Teigen varte en av de sentrale studiene på området, FEEDAP-studien som blir referert til som en av flere studier av EFSA, i 56 dager. 

– Og 3-NOP brytes ned til NOPA i vomma til kyrene. Det er NOPA i melken etterpå, men myndighetene mener det ikke er farlige mengder for oss. Samtidig ser man i flere studier at det er stor forskjell i hvor mye som blir med i melken/kjøttet, avhengig av når målingen er gjort på døgnet. Det er også små studier, med 16 kyr, skriver Espen Teigen i en e-post til Faktisk.no

Han legger til: 

– Med andre ord er det NOPA i melken vår etterpå, og vi vet ikke konsekvensene av det. Og alt dette gjøres, på tross av at forbrukerne tydelig ikke ville ha «Fremtidsmelk», og det tukles med maten vår av hensyn til klimaet. Ellers takk. 

Feil om Bill Gates

På sosiale medier er det flere som knytter Microsoft-milliardær Bill Gates til metanhemmeren Bovaer. 

Brukere på X deler innlegg der det påstås at Gates' involvering i bruken av metanhemmere er et forsøk på populasjonskontroll. 

Ifølge DSM-Firmenich, har Bill Gates ingenting med Bovaer å gjøre. Milliardæren har derimot investert i et australsk firma som jobber med å utvikle et liknende produkt som heter Rumin8.