Hvit måned – har det effekt på sikt?

Vi er godt inne i årets første måned – en måned som for mange innebærer en ny, alkoholfri tilværelse. Både kjendiser og TikTok-ere har kastet seg over trenden med hvit januar. Er du for sent ute, kan februar med sine 28 dager være et godt alternativ, foreslår VG.

En liten funfact er det kanskje at det allerede for 80 år siden ble oppfordret til en alkoholfri januar i Finland. Motivasjonen var en litt annen enn i 2023:

– I 1942 oppfordret man til en hvit januar i Finland, i solidaritet med soldatene som kjempet i den andre vinterkrigen, forteller Jørgen G. Bramness, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

– De siste 20 årene har fenomenet spredd seg i store deler av de vestlige landene, og har skutt fart særlig på sosiale medier, forteller han.

Populært

Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til, er blant dem som oppfordrer til å la kroppen få en pause fra alkohol i én måned, ifølge en pressemelding publisert like før nyttår. Organisasjonen jobber for å redusere negative konsekvenser av alkoholbruk.

I samme pressemelding forteller Kaski at «forskning viser at en hvit periode bidrar til redusert alkoholinntak over tid. Også etter at den hvite perioden er over».

Over én av fire har vurdert å kutte ut alkohol i én måned, ifølge en undersøkelse som Ipsos har gjennomført på vegne av Av-og-til. 27 prosent av totalt 2673 personer over 18 år svarte ja på spørsmålet om de noen gang i løpet av de siste to årene har vurdert å ta en hvit måned.

Det var flest i alderen 18-29 som hadde vurdert en hvit måned, mens andelen sank med alderen.

– Flere fordeler

Til Faktisk.no skriver Kaski følgende om de mulige gevinstene av en alkoholfri måned:

– Hvert glass du kutter gjør godt for helsa. Effekten av kutt vil selvsagt også avhenge av hvor høyt konsum du har fra før. På kort sikt vil du kunne merke det på søvnkvaliteten, treningseffekten og vekta. På lengre sikt vil et redusert inntak minimere risikoen for en rekke sykdommer. Alkohol er en risikofaktor for over 200 sykdommer, og selv moderat inntak øker risikoen for sykdom.

Også i en artikkel publisert av VG 9. januar fortelles det om flere helsegevinster ved en hvit måned. Her står det at en slik måned kan ha langtidsvirkninger:

«Etter den hvite måneden har de fleste fått et mer bevisst forhold til sitt alkoholforbruk. Ifølge Av-og-til resulterer det i at flere drikker litt mindre enn tidligere også på lengre sikt, og det gir enda bedre helseeffekt enn bare én hvit måned», skriver VG.

Ikke alle er enige i at en hvit måned gir slike effekter. Den svenske rusforskeren Anders Hammarberg, har tidligere påpekt at en hvit måned isolert sett ikke gir noen stor helseeffekt. Noen fagpersoner har også stilt spørsmålet om slike kampanjer kan ha noen uønskede konsekvenser.

Rapporterte om bedre helse

Så hva sier egentlig forskningen om effekten av en hvit måned – på kort og ikke minst lang sikt?

Faktisk.no har spurt Kaski i Av-og-til om hva slags forskning hun viser til når hun uttaler at en hvit måned også bidrar til å redusere alkoholinntaket over tid. Hun viser til studier av psykologen Richard de Visser ved Universitetet i Sussex.

Forskeren har ledet flere studier som har fulgt opp deltakere i den internasjonale kampanjen «Dry January». De har blant annet rapportert om bedre søvnkvalitet, og økt energinivå, konsentrasjon og velvære.

I en studie publisert i Alcohol and Alcoholism i 2020, ble 1192 personer som deltok i hvit januar sammenlignet med 1549 personer som ikke deltok. De som kuttet ut alkohol i én måned, scoret bedre på selvrapportert fysisk og mental helse seks måneder senere. De rapporterte også om et lavere alkoholkonsum og bedre kontroll over egen drikking, sammenlignet med før den hvite måneden.

Richard Piper er medforfatter av studien. Han leder organisasjonen Alcohol Change, som står bak «Dry January»-kampanjen.

Drakk sjeldnere og færre enheter i snitt

En annen studie fra de Visser, publisert i Health Psychology i 2016, fulgte 857 hvit januar-deltakere. Etter seks måneder, fortalte deltakerne at de i snitt drakk sjeldnere, og færre enheter per gang. De ble også full sjeldnere.

Også de som ikke klarte å fullføre den hvite måneden, rapporterte om forbedring. Selv om reduksjonen i alkoholkonsum var størst blant de som klarte å holde seg tørr hele måneden.

Rundt 11 prosent av alle som deltok, ble derimot full oftere seks måneder senere. Det var større sannsynlighet for dette dersom man ikke hadde lyktes med den hvite måneden.

Blant de som klarte å holde seg unna alkohol hele måneden, svarte et lite flertall at de drakk færre ganger per uke, mens litt under halvparten drakk færre enheter per gang.

Det var også større sannsynlighet for å holde seg tørr gjennom hele måneden, dersom man hadde lavere alkoholkonsum i utgangspunktet.

Redusert kreftrisiko

En studie fra Royal Free Hospital i London, publisert i tidsskriftet BMJ (British Medical Journals) i 2018, fulgte en gruppe på 94 friske personer som gav opp alkohol i én måned, sammenlignet med en kontrollgruppe som fortsatte å drikke.

Etter bare én måneds avhold, observerte forskerne en reduksjon i vekstfaktorer som er knyttet til økt kreftrisiko. Dette ble observert hos 90 prosent av de som kuttet ut alkohol. Det ble også observert forbedringer i insulinresistens, blodtrykk og kroppsvekt etter én måned.

Forskerne understreker at de ikke har studert effekten på sikt. Selv om studien viser helsefordeler etter en kort avholdsperiode, er det ikke slik at en kort «detox» er alt som trengs, står det i diskusjonsdelen.

Deltakerne ble også kontaktet seks til åtte måneder senere og spurt om alkoholkonsumet sitt. Forskerne brukte et screening-verktøy for å identifisere problemfylt bruk av alkohol. Andelen som hadde et «skadelig alkoholforbruk» var redusert fra 61 prosent (før den hvite måneden) til 28 prosent.

Få studier

Faktisk.no har spurt medisinskfaglig rådgiver Asle Enger ved Oslo Universitetssykehus og FHIs Jørgen G. Bramness og Kristian A. Østby om hva vi vet om effektene av en hvit måned.

– Det er noen studier, men ikke mange. Resten av kunnskapen vi har om hvit januar er i praksis erfaringsbasert, skriver Asle Enger i en e-post.

Blant studiene han viser til, er de som er nevnt over.

En begrensning ved studiene til de Visser, er at deltakerne selv har valgt å være med. Det er ikke tilfeldig hvem som velger å delta i slike studier, skriver Kristian Østby ved FHI.

For å kunne si noe sikkert om helseeffekter på sikt, skulle man helst hatt en gruppe der man trakk tilfeldig hvem som skulle gjennomføre en hvit måned, og hvem som skulle fortsette som før.

– Ideelt sett skulle man ha fulgt opp alle deltakerne over lang tid, og sett om det var forskjeller i objektive helsemål. En slik studie er tungvint og kostbart, og kanskje ikke bestandig praktisk gjennomførbart, skriver forskeren.

Østby peker også på en studie fra 2021, der forskere forsøkte å se om «Hvit januar» påvirket totalforbruket i England. De fant ikke noen større effekter når de så på alkoholforbruket til hele befolkningen, til tross for den sterke veksten i oppslutningen rundt kampanjen.

– Bevissthetsreaksjon

Selv om forskningen er begrenset, er ingen av ekspertene i tvil om at alkohol er forbundet med risiko for sykdom og død – og at det er sunt å få ned alkoholforbruket.

Ingen av dem anbefaler å drikke «litt» for helsen sin skyld.

– Om du drikker mindre eller ingenting i en hel måned, så kommer du sannsynligvis til å drikke mindre resten av året. Sannsynligvis er det en bevissthetsreaksjon, skriver Asle Enger.

På kort sikt peker han på at studiene har vist effekter som økt energi, bedre søvnkvalitet, sunnere kroppsvekt og en mindre trang til å drikke alkohol.

– Også de som ikke klarte å være helt avholdne formidlet en endring til det bedre etter seks måneder. Et viktig funn synes jeg, er at mange oppdaget at man kan ha det gøy uten alkohol, skriver Enger. Han påpeker også at man vil spare både kalorier – og ikke minst penger – på å ikke drikke alkohol.

Bramness forteller at de som prøver seg på en avholdsmåned, på kort sikt trolig vil kunne oppleve å sove bedre. Noen vil også få mindre angst, og noen vil kunne oppleve å bli mindre urolig, eller i bedre fysisk form fordi man fyller tiden med andre aktiviteter.

– Så vil nok noen oppleve at man savner det. Eller kanskje man kjenner at man savner det, men samtidig kjenner at det ikke er så farlig. Hvis man opplever at det å ha en hvit januar er svært vanskelig, kan det være et faresignal på at man kanskje ikke har helt kontroll, sier han.

Ingen «rebound–effekt»

Bramness sier at den lille forskningen som er gjort, viser at mange av de som klarer å fullføre er personer som har god kontroll fra før. For de som allerede har et problem, er det verre.

Personer som drikker svært mye hver dag og har gjort det over tid, bør være forsiktige med å avslutte alkoholbruken brått, og bør søke profesjonell hjelp.

– For de som klarer å gjennomføre, er en hvit måned bra, og kan også ha varige langtidseffekter, sier seniorforskeren.

– Noen har stilt spørsmål om det kan føre til en «rebound-effekt», ved at man drikker mer etterpå. Men forskningen som er gjort, viser at man ikke tar igjen det tapte.

– Mer effektive tiltak

Kristian Østby sammenligner det å ha en hvit måned med å kutte ut røyken i en periode. Man kan få midlertidig helsegevinst, men det har nok lite å si for helsen på lang sikt. Det viktigste er hva du gjør det meste av tiden.

– Hvis man bruker hvite perioder som del av en prosess med å redusere alkoholforbruket på sikt, kan det antakelig være nyttig, skriver han.

Han tror hvite måneder har liten betydning som folkehelseprosjekt, utover å øke folk bevissthet rundt eget forbruk.

– Det har nok uansett mye mindre effekt enn andre tiltak som vi vet er mer effektive, som det å påvirke pris og tilgjengelighet av alkohol, skriver Østby.