Ikke sikkert at det er blitt 500 000 færre fotgjengere på Karl Johan

I flere artikler har Nettavisen den siste tiden skrevet om en nedgang i kundemassen i Oslo sentrum. 24. september publiserte avisen en artikkel med tittelen: «Byrådet fjernet p-plassene: En halv million mennesker er borte fra Karl Johan».

Dette innebærer at nesten hver tiende person er borte fra Norges hovedgate så langt i år, ifølge avisen.

I artikkelen hevdes det at antallet besøkende på Karl Johan falt kraftig etter at byrådet fjernet parkeringsplasser.

Nedgangen vil bli på 1,2 millioner besøkende dersom utviklingen fortsetter ut året, ifølge avisen, og viser til den erfaringsmessig store trafikken i november og desember.

En av Nettavisens kilder er eiendomsinvestor Carl Erik Krefting. Han er styreleder for Byfolk, interesseforeningen for gårdeiere i Oslo sentrum. Han er også daglig leder for Søylen Eiendom.

Han mener nedgangen helt utvilsomt skyldes fjerningen av 350 p-plasser, som del av Oslo-byrådets satsing «Bilfritt byliv». Han avviser at netthandel har noe med det å gjøre.

Også butikkene David Andersen og Ferner Jacobsen forteller om en nedgang i salget, blant annet som følge av færre parkeringplasser.

Stemmer det at færre fotgjengere i Oslos hovedgate skyldes fjerning av p-plasser?

Telling av personer med sensorer

Nettavisen viser til tall som den har fått tilgang til, og som er basert på tellinger med «varmesøkende kameraer».

Faktisk.no tar kontakt med Promenaden Management for å få tilgang til de samme tallene.

– Målingene er ikke gjort med varmesøkende kameraer, men med varmesøkende sensorer, forklarer teknisk direktør Pål Henrik Kristiansen i Promenaden Management.

Målingene foretas med fire eller fem sensorer som henger i en vaier i luften tvers over Karl Johan der Kongens gate krysser gågaten. Sensorene slår ut på varme og bevegelse i en bestemt retning og registrerer totalt antall passerende, forklarer han.

Svenske Via Metrics mottar registreringene og sender rapporter tilbake. Sensorene kan bare svikte ved strømbrudd, som de får feilmeldinger om, ifølge Kristiansen.

Dataene viser 351 568 færre passeringer enn i fjor ut august nedover Karl Johan.

Inkludert tall for september, som vi så ber om, er det registrert 432 000 færre passeringer i år enn i fjor. Dette utgjør en nedgang på åtte prosent, ikke ti prosent som Nettavisen skriver.

Påstanden om 500 000 færre fotgjengere så langt i år er umulig å påvise, fordi januar 2017 ikke er målt.

Antall passeringer er ikke det samme som antall personer, fordi én person kan passere i samme retning flere ganger.

Og tallene til Nettavisen viser bare til passeringer i én retning. Hvis vi teller passeringer i begge retningene er nedgangen på 785 617. Dette er fortsatt ikke det samme som antallet personer.

Har lagt til anslag for januar

Ifølge journalist Halvor Ripegutu har Nettavisen oppgitt en nedgang på en halv million færre personer ved å legge til beregninger for resten av året. De har dermed lagt til en nedgang på 70 000 fotgjengere for januar.

Det til tross for at april i år hadde en økning i passeringer i forhold til i fjor.

– Dette skyldes nok at påsken i fjor var i april, mens den var i mars i år, sier Ripegutu.

I de øvrige målte månedene var nedgangen i snitt på 53 671 passeringer.

Ifølge Kristiansen i Promenaden Management gjelder disse tallene passeringer bare én vei, når personer går nedover mot Jernbanetorget fra Egertorget. De har også antall passeringer den andre veien, som viser omlag samme utvikling.

Men mange av disse passeringene kan være de samme personene.

Så mange parkeringsplasser er fjernet

Totalt ble 335 parkeringsplasser fjernet fra Oslo sentrum i forbindelse med prosjektet «Bilfritt byområde», rehabilitering og utplassering av bysykler.

Av disse ble 275 parkeringsplasser tatt bort som del av Bilfritt byområde i 2017. Det opplyser kommunikasjonsrådgiver Bjørnar Sølvik-Jensen i Bymiljøetaten. Av disse var 231 for bil, 32 for MC og 12 for elbil.

– Brorparten av de kommunale parkeringsplassene ble fjernet fra Kongens gate fra Myntgata til Akershusstranda, sier Sølvik-Jensen.

I tillegg røk 60 avgiftsplasser på grunn av opprustning av Prinsensgate, rehabilitering av Telegrafbygningen og utplassering av bysykler. Disse ble fjernet fra Øvre og Nedre Slottsgate, Dronningens gate, Skippergata og Olav Vs gate.

Allerede i 2016 ble de første av disse fjernet, og de siste i oktober 2017.

Mange personer pr p-plass pr dag

Nettavisen påstår altså at 500 000 færre personer har besøkt Karl Johan hittil i år. Det tilsvarer 2153 færre personer pr handledag i snitt. Legger man den antydete sammenhengen i Nettavisen til grunn, ble hver av de 335 parkeringsplassene i 2017 benyttet av seks til syv personer som alle gikk ned Karl Johan hver dag.

Det betyr at bilister i sentrum enten har parkert bare en kort stund, eller har hatt mange passasjerer, og at alle parkeringsplasser har vært benyttet til enhver tid. Hver parkeringsplass må ha blitt benyttet av tre til fire biler hver dag i gjennomsnitt, selv med to personer pr bil.

32 av de fjernede parkeringsplassene er dessuten MC-plasser.

Ifølge Nettavisen vil nedgangen i antall besøkende bli på 1,2 millioner besøkende hvis utviklingen holder seg ut året, gitt den erfaringsmessig store trafikken i november og desember.

Om parkeringsplassene har skylden, vil det i så fall bety at over elleve personer ville ha benyttet hver parkeringsplass pr dag.

97 ble fjernet i mai og juni 2017

Nettavisen viser til færre passeringer hittil i år, enn i fjor. De første parkeringsplassene ble fjernet allerede i 2016 og i april 2017. Da forsvant 22 plasser som følge av opprustning av Prinsens gate og bysykkel-prosjektet.

I slutten av mai og i løpet av juni 2017 forsvant 49 avgiftsbaserte plasser fra Fridtjof Nansens plass, Øvre Slottsgate, Kjeld Stubs gate og Tordenskiolds gate. Da røk også 20 MC-plasser i Møllergata og Fridtjof Nansens plass, samt seks el-bilplasser i Roald Amundsens gate.

– Fjerningen av disse 97 plassene skal altså ha redusert antall personer på Karl Johan først i år, om vi skal tro Nettavisens versjon. Dette synes vi er merkelig, sier kommunikasjonsrådgiver Bjørnar Sølvik-Jensen i Bymiljøetaten.

De 97 parkeringsplassene utgjør nesten en tredel av alle parkeringsplassene som er fjernet.

Gravearbeider og terrorsikring

Det har skjedd flere endringer i området i tidsperioden Nettavisen har tatt for seg, i tillegg til fjerning av parkeringsplasser.

7. november 2017 ble 48 store blomsterkrukker av jern og benker utplassert langs gågaten for å hindre terrorangrep med bil. Dette har gitt dårligere fremkommelighet i området. Ni av disse står like under punktet der sensorene er hengt opp. Stortingets byggeprosjekt, graving i sidegater og oppussing av flere fasader har også preget området.

I flere av gatene som er naturlige adkomstveier til Karl Johan med trikk, pågikk det graving og oppgradering mellom august 2017 og mars 2018.

Det gjelder blant annet området rett nord for Karl Johan. I Grensen, Pilestredet, Rosenkrantz gate, Arbeidergata, Kristian Augusts gate og Tullins gate har det vært rehabilitering av vannledning og bygging av nytt dobbeltspor og fundament for trikk.

Trikketraséen mellom Tinghuset og Holbergs plass rustes opp, inkludert oppgradering av C.J. Hambros plass utenfor Tinghuset.

– I en periode var det ikke mulig å kjøre trikk gjennom anleggsområdet. Derfor ble det satt inn buss for trikk mellom Holbergs plass/Frydenlund og Jernbanetorget, opplyser Cathrine Myhren, pressevakt i Ruter.

Ruter satte inn buss for trikk på strekningen mellom Jernbanetorget og Holbergs plass i syv måneder fra 14. august 2017 til mars 2018.

Trikkepassasjerer på linjene 11, 17 og 18 måtte fra midten av august benytte buss på strekningen mellom disse strekningene. Dette er linjer som vanligvis passerer Stortorvet ved Grensen.

I retning sentrum var det mulighet for overgang på Jernbanetorget og Brugata/Hausmanns gate.

I perioden august 2017 til mars 2018 gikk den midlertidige buss for trikk-traseen lengre nord for Karl Johan enn trikkelinjen vanligvis går.

– Søndag 11. mars 2018 begynte trikkene å kjøre igjen mellom Jernbanetorget og Holbergs plass. Trikkene 11, 17 og 18 kjører i midlertidige spor, med trasé via Stortorvet, opplyser Myhren.

Må lage attraktivt tilbud

– Det er ikke nødvendigvis en årsakssammenheng mellom færre parkeringsplasser og færre personer i sentrum, sier førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Høyskolen Kristiania til Faktisk.no.

Han er forsker og ekspert på byplanlegging. Han sto også på 56. plass på MDGs liste i Oslo ved lokalvalget i 2015.
Dokk Holm peker på mange andre endringer i samme periode som kan ha ført til færre personer i dette området.

Forskning viser at lett tilgjengelighet er en av tre viktige faktorer for at folk skal trekke til et bestemt byområde, sammen med attraktivt tilbud og bosetting. Han viser blant annet til en studie fra Vancouver. En annen studie fra Melbourne viser at fornying av tilbudet i sentrum med mer aktivitetsbaserte tilbud gir effekter.

– Det er riktignok blitt vanskeligere å kjøre bil til Oslo sentrum, men denne andelen var lav også før. Det er fortsatt enkelt å komme dit med t-bane og god plass i parkeringshusene, sier Dokk Holm. T-banen hadde en trafikkvekst på 11 prosent i 2017.

Har blitt utkonkurrert

Byområder må også ha et attraktivt tilbud som dekker folks preferanser.

– Karl Johan er blitt utkonkurrert av mange andre deler av byen. Youngstorget, Torggata og Vulkan har stor vekst i omsetning og besøk. Der har de lyktes med å endre tilbudet markant i takt med folks etterspørsel. De satser mye på serveringsplasser. Mat, drikke og opplevelser er noe vi bruker mer penger på.

Samtidig har varetilbudet økt i kjøpesentrene ute i bydelene, påpeker han. En rapport fra Transportøkonomisk Institutt viser at mesteparten av veksten i detaljhandelen skjer i handleområder utenfor sentrum.

– Butikkene i Promenaden retter seg mot en eksklusiv kundemasse, som velstående turister. Da kan man ikke forvente å få flere dit som vil handle konvensjonelle varer, sier han.

Dokk Holm tviler også på om parkeringsplassene som er fjernet, ble brukt til shopping unntatt på lørdager. Han tror at de på hverdager i vel så stor grad ble brukt av folk som jobber i nærheten.

Vekst i varehandel i Oslo

Nedgangen i omsetning i Promenaden er ikke representativ for varehandelen i Oslo, ifølge daglig leder Bjørn Næss i Oslo Handelsstandsforening.

Ifølge deres tall har kjøpesentrene i Oslo hatt en vekst i omsetningen på 3,1 prosent fra januar til august i 2018, sammenlignet med fjoråret. Tallene viser omsetningen for kjøpesentre i Oslo, men ikke for andre butikker.

Statistikken omfatter butikker i kjøpesentre i sentrum, som blant andre Paleet, Eger, Steen & Strøm, Glasmagasinet, Arkaden, Byporten, Oslo City, Gunerius, Aker Brygge og Vika. Tallene er fra Kvarud Analyse.

Denne veksten er klart høyere enn for detaljhandelen generelt i Norge, som økte med 2,1 prosent, frem til og med juli. 3,1 prosent er også klart høyere enn for kjøpesentre i hele landet, som hadde en vekst på 1,4 prosent.

Kjøper færre klær i fysiske butikker

Det er imidlertid store forskjeller i utviklingen mellom varetyper i Oslo, understreker Næss.

– Omsetningen av klær, sko og vesker har gått ned med 1,4 prosent. Serveringssteder har derimot økt omsetningen med 6,9 prosent, så dette bruker folk mer penger på, sier Næss.

Næss mener dette er mye av forklaringen på den negative utviklingen i dette området av Karl Johan.

– I tillegg har det siste året vært preget av mange veisperringer på grunn av graving og sperringer på fortau på grunn av fasadeoppussinger, sier Næss.

Flere handler på nett

Fra mai til juni i år falt tradisjonell varehandel med 2,9 prosent, ifølge SSB. Salget av klær og sko sank med en prosent frem til august i år, sammenlignet med i fjor.

Men netthandelen fortsetter å øke. Kjøp fra utenlandske nettbutikker er doblet de siste fem årene.

Veksten i netthandel var på 5,4 prosent fra januar til april i år sammenlignet med i fjor, ifølge SSB.

Nordmenn vil handle for nærmere 145 milliarder kroner på nettet i år. Det viser den årlige rapporten Norsk e-handel utgitt av nettbetalingsleverandøren DIBS, som er en del av Nets. Det tilsvarer en økning på 17 prosent fra 2017.

– Klær, sko og tilbehør er den varekategorien flest nordmenn handler på nettet, sier Sepideh Majidzadeh, marketing manager i DIBS.

I løpet av 2018 vil 58 prosent kjøpe klær, sko og tilbehør på nett, ifølge rapporten.

Det utgjør en sterk økning fra 2017, da 44 prosent oppga at de handlet slike varer på nett.

At det er lett å sammenligne priser på tvers av nettbutikker er en av forklaringene, ifølge rapporten.

I Oslo og Akershus handlet 26,1 prosent klær, sko og tilbehør på nett i 2017. I år forventes det at 27,2 prosent av innbyggere i disse fylkene vil handle slike varer på nett, og bruke mer enn ni milliarder kroner på denne posten.

Forbrukstallene er basert på utsagn fra tusen respondenter. DIBS har ikke egne tall for Oslo.

Oppsummering

• Man kan ikke slå fast at det har blitt en halv milion færre besøkende i en bestemt del av Karl Johan hittil i år.
• Færre parkeringsplasser i Oslo sentrum er neppe den eneste forklaringen på færre registrerte passeringer i denne delen av Karl Johan.
• En tredel av parkeringsplassene forsvant innen første halvår i 2017.
• Graving, omlegging av trikketraséer og fasadeutbedringer har dominert området i samme periode.
• 48 benker og blomsterkrukker i jern ble utplassert i Karl Johans gate i november i 2017 for å redusere terrorfaren fra biler. Ni rett under sensorene.
• Netthandelen har økt. Klær er den varen flest nordmenn handler på nett. Vareutvalget i disse kvartalene er dominert av klær.
• Andre deler av Oslo er blitt mer populære i samme tidsrom.

Tilsvar