Ja, moti­va­sjonen faller blant norske elever

Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og hans forgjenger Erna Solberg (H) ble konfrontert med utfordringene i den norske skolen under TV 2s partilederdebatt fra Oslo onsdag kveld.

Programleder Yvonne Fondenes tok blant annet opp at rekordmange går ut av ungdomsskolen uten vitnemål og at fraværet øker.

Ville justere bildet

Først måtte Høyre-leder Erna Solberg svare på hva hennes regjering hadde gjort feil i de åtte årene hun hadde ansvaret.

Solberg forsøkte å «justere» bildet litt. For selv om rekordmange går ut av grunnskolen uten vitnemål, har også antallet elever som går ut av videregående og gjennomfører, økt betydelig, påpekte Solberg.

Og det stemmer.

Av 65 000 elever som startet på videregående for første gang høsten 2015, fullførte fire av fem enten på normert tid, eller innen fem til seks år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er en økning på 5,8 prosentpoeng på fem år.

Samtidig var Solberg enig i at det neste som må gjøres noe med, er ungdomsskolen. Her ønsker Høyre-lederen seg en mer praktisk skole – et mantra som gikk igjen hos samtlige partiledere under onsdagens debatt.

Fallende trivsel, leseferdigheter og gutteproblem

Men Solberg har som kjent ikke lenger ansvaret. Det har Støre, som måtte svare på hva han tenker om at stadig flere elever går ut av ungdomsskolen uten vitnemål.

Programleder Arill Riise viste til utregninger av professor i samfunnsøkonomi Torberg Falch ved NTNU, som anslår at økningen de siste åtte årene vil koste det norske samfunnet 5,4 milliarder kroner. Årsaken er at elever som ikke fullfører grunnskolen, har en vesentlig høyere sannsynlighet for å falle utenfor arbeidslivet, skriver TV 2.

– Det er vondt å høre. Jeg tror det er sju-åtte prosent av elevene som ikke blir vurdert når de går ut av ungdomsskolen, sa Støre, som traff godt med dette anslaget (7,8 prosent).

Det er et dårlig utgangspunkt videre i livet, sa statsministeren, selv om det «går bra med noen». Støre kom deretter med flere påstander som vi skal se nærmere på:

– Elevene kjeder seg mer. Motivasjonen faller. Trivsel pleide å være en veldig viktig kvalitet i den norske skolen, den er blitt redusert. Da lærer man mindre, sa Støre.

Han viste også til en undersøkelse om fallende leseferdigheter.

– Denne leseundersøkelsen som var nå fra 2015 og frem til i dag viser at tiendeklassinger leser dårligere, og de trives dårlig med det.

Støre ramset opp flere tiltak: Flere lærere som skal følge opp hver enkelt elev i å lese, skrive og regne tidlig, og en mer variert og praktisk skole der du kan ta i bruk «hele deg». Regjeringen jobber med et løft av de praktiske fagene, og sistnevnte skal særlig hjelpe guttene, skal vi tro Støre:

– Det er jo sånn at når du kommer på skolen så gjør jentene det de er flinke til, de sitter stille og hører på. Og guttene skal gjøre det de er veldig dårlig til, å sitte stille og høre på. Så det er et gutteproblem mye av dette.

Stemmer Støres diagnose? Vi tar påstand for påstand:

Negativ trend i skolemiljøet

De fleste norske elever trives på skolen, ifølge Ungdata-undersøkelsen og Elevundersøkelsen. Likevel tyder disse undersøkelsene på at skolemiljøet har blitt dårligere de siste årene.

Ungdata-undersøkelsen 2022 viser at en økende andel ungdommer opplever å ha et negativt forhold til skolen. Den negative trenden startet før pandemien, og fortsatte våren 2022.

Siden 2015 har andelen som trives på skolen falt med seks prosentpoeng. Andelen som kjeder seg på skolen har økt med over ti prosentpoeng. I 2022 svarte 77 prosent av elevene på ungdomstrinnet at de kjeder seg på skolen, mot 70 prosent i 2019.

Også Elevundersøkelsen for 2022 viser en nedgang på alle læringsmiljøindekser. Selv om de aller fleste elever på 7. og 10. trinn svarer at de har et godt læringsmiljø med høy trivsel, støtte fra lærerne, faglig utfordring og mestring, viser undersøkelsen en markant økning i antall elever som opplever mobbing.

Flere enn tidligere oppgir at de ikke er motiverte for skolearbeid. I 7. klasse har elevenes motivasjon vært synkende siden 2016. Tallene har vært mer stabile for tiendeklassingene, men de to siste årene har motivasjonen falt.

Elever på vg1 skårer høyest på motivasjon, og skåren har endret seg lite over tid.

Andelen som er interesserte i å lære på skolen, har også gått litt ned på alle trinn. Det er også litt færre elever som liker skolearbeidet «godt» eller «svært godt», spesielt i 7. trinn.

Andelen som trives på skolen har vært stabil over tid, men for 7. trinn har det vært en nedadgående trend de siste årene, ifølge Elevundersøkelsen.

Det er altså mye som tyder på en negativ trend i skolemiljøet, og Støre får rett på påstanden.

Men fører dette til at man lærer mindre? Det er det grunn til å tro. Ifølge en studie som forskere ved NTNU har publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health, er det i alle fall klare sammenhenger mellom elevenes trivsel og hvor godt de selv synes at de behersker fagene.

Leser dårligere og mindre enn før

Støre sa ikke noe om hvilken undersøkelse han viser til. Men norske skoleelever deltar i flere internasjonale undersøkelser som måler leseferdighetene.

En av disse er den internasjonale studien PISA, som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

Norske elevers leseprestasjoner i PISA 2018 var på samme nivå som i 2009 og 2000, de to forrige gangene lesing var hovedområdet. Men resultatet gikk ned fra 2015 til 2018.

Rundt én av fem norske elever presterte under det nedre prestasjonsnivået i lesing i 2018. Det er fire prosentpoeng flere enn i 2015 og 2009. Å prestere under nedre nivå, vil si at man «ikke har oppnådd grunnleggende leseferdigheter som er nødvendig for videre skolegang og arbeidsliv». Det var like mange elever som presterte på høyt nivå i 2018 som i 2015.

Det stemmer altså at en undersøkelse viser at tiendeklassinger leser dårligere enn i 2015, om vi ser på PISA 2018. PISA-undersøkelsen i 2018 viste også at flere elever enn før svarte at de ikke leser på fritiden.

Om du lurer på hvordan de norske 15-åringene leser i forhold til andre europeiske land, så var de i 2018 omtrent på nivå med Sverige og Danmark, og godt over OECD-snittet:

PISA-tallene for 2022 er ikke publisert ennå. Men en annen, noe ferskere undersøkelse, tyder også på at norske elever leser dårligere enn før. Ifølge den internasjonale undersøkelsen Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS), leser norske tiåringer dårligere enn før.

PIRLS kartlegger leseferdighetene til tiåringer i 65 land. Den siste undersøkelsen viste en markant nedgang i norske elevers leseprestasjoner fra 2016 til 2021. I 2021 hadde en av fem elever svake prestasjoner, nesten dobbelt så mange som i 2016.

Resultatene fra 2021 må tolkes med varsomhet, fordi undersøkelsen ble gjennomført under covid-19-pandemien.

Norske tiåringer oppgir også lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen i PIRLS 2021, og lesegleden falt fra 2016 til 2021. Andelen som sier at de aldri eller nesten aldri leser for moro skyld, økte fra under en fjerdedel i 2016 til nesten en tredel i 2021.

Om Støre tenkte på PIRLS-undersøkelsen, da han uttalte at norske tiendeklassinger leser dårligere, kan han også finne argumenter for sin forrige påstand om at trivsel og læring henger sammen. PIRLS viser nemlig en sammenheng mellom elevenes tilhørighet og trivsel på skolen, og leseprestasjoner.

De nasjonale prøvene har ikke vist noen endring i leseferdighetene. Men ifølge forskere ved NTNU, kan Utdanningsdirektoratet ha regnet feil siden 2014, skriver Aftenposten. Forskerne fant en større endring enn det Utdanningsdirektoratet har gjort, og mener at norske elever har blitt bedre i engelsk, og dårligere i matematikk og lesing.

Flere gutter enn jenter uten vitnemål

Til slutt hevder altså statsministeren at problemene i skolen særlig gjelder gutter. En mer praktisk skole skal, ifølge Støre, øke trivselen og motivasjonen til elevene (og da særlig guttene). Og forhåpentligvis være medisinen som gjør at flere elever går ut av ungdomsskolen med godkjent vitnemål i hånda. Som jo var spørsmålet han svarte på i debatten.

Men stemmer det at «det er et gutteproblem, mye av dette»?

Her er det ikke så lett å si akkurat hva slags problemer vi skal se på, men generelt stemmer det at flere gutter enn jenter har slitt på en rekke områder i grunnskolen.

Det er for eksempel flere gutter enn jenter på laveste nivå for lesing blant norske 15-åringer, ifølge PISA-undersøkelsen 2018 som vi har vært inne på.

Jenter har i gjennomsnitt høyere karakterer enn guttene i de fleste fag når de går ut av grunnskolen. Forskjellen mellom jenter og gutter i skoleåret 2020-2021, var imidlertid noe mindre enn året før.

Det er flere gutter enn jenter som får spesialundervisning i grunnskolen. Totalt fikk ti prosent av guttene og fem prosent av jentene spesialundervisning skoleåret 2021-2022, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Det er flest gutter som går ut av ungdomsskolen med manglende grunnskolepoeng – altså uten godkjent vitnemål. Men økningen de siste årene er derimot størst blant jenter:

Økningen i fravær har vært størst for jentene, ifølge ferske tall fra Utdanningsdirektoratet. Jenter i 10. klasse har nå i snitt én dag og to enkelttimer høyere fravær enn guttene. Ungdata-undersøkelsen viste også en økning særlig blant jenter som skulker, der andelen på ungdomsskolen har økt fra 20 til 30 prosent.

Det er også en høyere andel jenter enn gutter som rapporterer at de blir mobbet på skolen.

Kjønnsforskjellene er små når det kommer til trivsel på skolen. Ungdata viser at omtrent like mange jenter og gutter kjeder seg. Det er også få forskjeller mellom gutter og jenter i hvordan de oppfatter sitt læringsmiljø, men guttene er litt mer fornøyde enn jentene, ifølge Elevundersøkelsen.

I det store og hele stemmer altså Støres diagnose av problemene i den norske skolen, viser vår faktasjekk. Om Støre – eller de andre politikerne – har riktig medisin, gjenstår å se.