Ja, økt CO₂ har ført til en grønnere planet

Svært få, om noen, prosesser i naturen er like viktig som fotosyntesen. Ifølge Britannica er det nærmest umulig å overdrive hvor sentral den er for alt liv på jorden, og i læreplanen for 10. klasse står det sågar at den gir «energi til alt levende gjennom karbonkretsløpet».

Helt sentralt i fotosyntesen står CO₂. Uten gassen, som kombineres med vann og blir til blant annet sukker og oksygen, stanser hele prosessen opp.

Det er kanskje derfor både Fakta360 og Helge Leikanger i Derimot.no omtaler gassen som «livets gass».

Gladsak

I flere av de klimaskeptiske artiklene blir det omtalt som en gladsak at det blir mer CO₂ i atmosfæren.

«Økt CO2 fjerner sulten på jorden og gir en grønnere klode» kan for eksempel Derimot.no viderefortelle. «Det er (...) mye mer akutt farligere med lave enn høye nivå av CO2» skriver Ketil Haarstad i Document.no, og peker på at økt CO₂ også vil bidra til at plantene trenger mindre vann. Jan Herdal skriver i Derimot.no at CO₂ er «usynlig, gift- og luktfri, og brukes i store mengder i gartneriene for å øke planteveksten».

Faktisk.no har samlet inn de mest engasjerende klimasakene i sosiale medier fra januar 2021 til juni 2022. Fra dem har vi sortert ut de som er vinklet kritisk til menneskelig påvirkning av klimaendringene.

Les mer om hvordan vi har hentet datasettet her.

I 8 av 46 artikler, eller 17 prosent av utvalget vårt, blir karbondioksid omtalt som et gode for det globale klimaet.

Så hvor ille kan det egentlig være med økt CO₂, hvis vi utelukkende ser på vegetasjon, avlinger og planter? Bør vi egentlig snu 180 grader rundt og satse på økt CO₂, all den tid det angivelig bidrar til bedre avlinger og økt vegetasjon?

Positiv effekt

Isolert sett er påstandene i argumentet riktig. Økt tilfang av CO₂ til planter betyr større vekst. Det ble bevist allerede i 1804 av den sveitsiske forskeren Nicolas Théodore de Saussure, og prinsippet brukes i drivhus over hele verden. I Norge anbefales det å tilføre CO₂ slik at luften i drivhus inneholder betydelig mer enn resten av atmosfæren.

En økning til 1000 ppm. (deler per million), skriver Norsk Gartnerforbund, vil føre til omtrent 30-50 prosent økt vekst i forhold til normalt CO₂-nivå. I atmosfæren er det nå globalt i snitt 420 ppm, opp fra 337 ppm. i 1979.

Det er også en tydelig sammenheng mellom andelen CO₂ i atmosfæren og hvor mye vann planter har behov for. Høyere andel CO₂ under fotosyntesen gir en lavere transpirasjon, som igjen betyr mindre behov for vann.

Samtidig vet vi at en økt andel CO₂ har store konsekvenser for globale temperaturer og klimaendringene. Spørsmålet blir derfor:

Er den positive gevinsten CO₂ har som gjødsel på planter sterk nok til å veie opp for de negative konsekvensene fra økte temperaturer og mer tørke?

Bremser negativ utvikling

I 2004 publiserte Elsevier en fagfellevurdert forskningsartikkel som ville svare på det. Med utgangspunkt i scenarioene for global oppvarming presentert av klimapanelet i 2000, regnet en gruppe forskere ut betydningen klimaendringene hadde for fremtidige avlinger.

De fant at effekten CO₂ har på fotosyntesen vil få stor betydning og gjøre opp for mye av tapet i fremtidig utbytte av avlinger. I et av scenarioene fra FNs klimapanel, A2, konkluderer de med at økt CO₂ faktisk kan bidra til større utbytte fra avlinger hvis gjødslingseffekten er maksimal.

Men, som det står i artikkelen, deres analyse var basert på modeller ut fra kunnskapen de hadde i 2004. Det var mye usikkerhet knyttet til konklusjonen.

Siden da har studier på framtidige jordbruk og avlinger blitt en sentral del av klimaforskningen. Det argumenteres nå for at de vitenskapelige bevisene for gjødslingseffekten er så sikre at de bør legges inn i fremtidige scenarioer som en fast del av utregningene.

Og det vi vet i dag er dessverre ikke lystig lesning.

Mindre avlinger, ikke større

Selv om økt karbondioksid i atmosfæren gir betydelig bedre vekstvilkår, er dette på langt nær nok til å gjøre opp for de negative effektene av varmere temperaturer, ekstremvær og tørke.

For å skape et totalbilde sammenfattet en studie publisert i 2022 flere tusen simuleringer gjennomført i over 100 artikler mellom 2014 og 2020. Denne studien ligger til grunn for beregninger av fremtidige avlinger i IPCC sin rapport AR6.

Her kommer det frem hvor mye vi kan forvente at klimaendringene i samspill med gjødslingseffekten fra CO₂ påvirker fire grunnleggende avlinger:

• Ris
• Hvete
• Soyabønner
• Mais

Ser vi for eksempel på en fremtid der den globale temperaturen stiger til 3,2 grader over normalen innen 2100, som IPCC nå anslår, vil det få store konsekvenser for alle de fire avlingene.

Verst vil det gå ut over avlingene i områder der årstemperaturen i snitt er over 20 grader i dag.

Snittet fra simuleringene viser en sterk nedgang i avlinger av mais og soya. For hvete og ris vil det også være en betydelig nedgang.

I områder der temperaturen er under 10 grader vil det gå bedre, og her vil faktisk økt karbondioksid generelt kunne ha en netto positiv effekt.

Men, totalt for hele verden vil de globale klimaendringene føre til mindre avlinger, ikke større. Basert på utregninger av data fra den ovennevnte forskningsrapporten konkluderer den sjette rapporten fra IPCC med følgende mediannedgang for de fire avlingene:

Her er det ikke tatt hensyn til framtidig teknologi og hvordan jordbruket tilpasser seg det nye klimaet. Utviklingen av dette kan, ifølge studien, ha et potensial til å gjøre opp for noe av tapet.

Lavere næringsinnhold

Vi vet nå også mer om hvordan økt CO₂ påvirker næringsinnholdet i avlingene. Og heller ikke her bidrar økt CO₂ positivt. Næringsinnholdet går ned.

Ris kan for eksempel miste ti prosent av proteininnholdet og åtte prosent av jerninnholdet ved en økning til 570 ppm. CO₂. Mengden B-vitamin går ned, det samme gjør mengden sink.

Det samme finner forskere også i varierende grad i andre svært viktige avlinger, som for eksempel hvete, potet, bygg og soya.Samlet sett er det beregnet en nedgang i mineraler på mellom syv og ni prosent som følge av økt CO₂.

Selv om vitenskapen ikke ennå har konkludert med hvorfor denne effekten oppstår, er flere hypoteser blitt presentert:

• Forminsket tilgang fra næring i jorda
• Fortynning av mineraler og næring som følger av økt karboninnhold i plantene
• Lavere transpirasjon gir lavere næringsinnhold
• Mindre effektivitet i næringsopptaket

«Greening earth»

Hva så med effekten økt CO₂ kan ha på all vegetasjon på planeten? Selv om det ikke stemmer, som Derimot.no skriver, at «økt CO₂ fjerner sulten på jorden», kan de likevel ha rett når de slår fast at økt CO₂ «gir en grønnere klode»?

Ja, er det korte svaret. Jorden har blitt grønnere, og det er på grunn av forhøyet CO₂ i atmosfæren.

Ved å se på historiske satellittbilder, anslo Nature i 2017 at det på verdensbasis er blitt 5,4 millioner kvadratkilometer mer vegetasjon mellom 2000 og 2017.

Nature presenterte i 2017, for eksempel, en vitenskapelig artikkel som så på utviklingen mellom 2000 og 2017. I perioden var det blitt 5,4 millioner kvadratkilometer mer vegetasjon. Et område tre ganger så stort som Mexico og en økning på anslagsvis 2,3 prosent per tiår.

Og hovedårsakene er, helt riktig, menneskelig påvirkning. Både gjennom kultivering av landskapet til jordbruk og økt CO2.

Netto negativ effekt

Større arealer med planter betyr også et større opptak av CO₂ fra atmosfæren. Globalt, ifølge en artikkel i PNAS fra mars 2022, har det vært en økning i fotosyntesen på 4,1 prosent per tiår siden 2000.

En annen forskningsgruppe konkluderte i 2017 med at den globale mengden planter i løpet av 1900-tallet økte opptaket av CO₂ fra atmosfæren med 31 prosent.

I et intervju med The New York Times forteller en av forskerne bak artikkelen, Elliot Campbell, at dette på ingen måte betyr at klimaendringene kan avblåses. Mye av CO₂-en går tilbake til atmosfæren gjennom respirasjon. Denne øker ved høyere temperaturer.

I tillegg vil den økte mengden vegetasjon på langt nær klare å gjøre opp for den økte mengden CO₂-utslipp fra menneskelig aktivitet.

– Dermed blir det litt som å høre at cellegiften forsinker veksten av svulsten med 25 prosent, skriver avisen.

Det er heller ikke sånn at denne effekten vil kunne vedvare over tid, proporsjonalt med den økte mengden karbondioksid i atmosfæren. Planter er avhengig av flere andre vekstfaktorer og uten en økning i også disse vil ikke opptaket av CO₂ øke på samme måte.

Effekten har derfor potensial for å flate ut. To forskningsartikler publisert de seneste årene viser nettopp dette:

• Zhang et. al. 2019: Mengden CO₂ som tas opp av planter følger ikke mengden ny plantevekst.
• Wang et. al. 2020: Gjødslingseffekten fra økt CO₂ har minsket mellom 1982 og 2015.

Ikke svart/hvitt

At CO₂ har en positiv effekt på plantevekst og avlinger er altså bevist gjentatte ganger. I tillegg betyr økt plantevekst økt opptak av CO₂ fra atmosfæren. Men, som med alt annet relatert til klimaendringene, én positiv effekt gir ikke det hele bildet.

• Økt CO₂ fører til økt respirasjon, lavere næringsinnhold, tørke og varmere temperaturer. Gjødslingseffekten klarer ikke å gjøre opp for dette. Framtidige avlinger blir derfor mindre og holder lavere næringsinnhold.
• Økt CO₂ fører til økt vegetasjon av jorden, som igjen tar opp CO₂ fra atmosfæren. Men denne økningen er på langt nær sterk nok til å gjøre opp for utslippene fra menneskeheten. I tillegg kan effekten være svakere enn først antatt.

Det er derfor ikke riktig å si at å øke andelen CO₂ i atmosfæren vil være positivt for utfordringene knyttet til klimaendringene.

For å sikre at tunge vitenskapsartikler ikke er misforstått har denne faktasjekken blitt gjennomlest av forskere ved Bjerknessenteret, rett før publisering. Senteret har ikke hatt noen redaksjonell innvirkning på faktasjekken eller på noen som helst måte deltatt i utformingen av disse.

– Totalt irrelevant

Fakta360.no, Document.no og Derimot.no har alle fått mulighet til å kommentere konklusjonen i denne faktasjekken. Kun Fakta360.no har svart på vår forespørsel, men alle tre har tidligere publisert egne artikler i forbindelse med klimaserien:

• Document.no: «Faktasjekk av klima­aktivismen fra Faktisk.no».

Som svar på første sak, «Hver fjerde nordmann er klima­skep­tiker».

• Fakta360.no: «Solen styrer faktisk klimaet».

Som svar på tredje sak, «Nei, sola styrer ikke klima­end­rin­gene».

• Derimot.no: «Når faktasjekkere glemmer solen»

Som svar på tredje sak, «Nei, sola styrer ikke klima­end­rin­gene».

Einar R. Bordewich, redaktør i Fakta360 og nestleder for Norgesdemokratene i Kragerø og Drangedal, skriver til Faktisk.no at konklusjonen om at økt CO₂ fører til lavere næringsinnhold beviselig er feil. Han linker til blant annet denne saken fra Klimarealistene.com som dokumentasjon og skriver at listen over CO₂-fordelene er lang:

– Mer CO₂ i atmosfæren har en nærmest uendelig liste av fordeler for våre planter. De vokser bedre, trenger mindre vann, får større røtter, stengler og blader, tåler bedre forurensning, og produserer flere blomster og frukter. Våre bier og humler lever av nektar og pollen fra blomster. I en CO₂-rikere verden, vil de finne flere blomster. Det tyder ikke på at de kommer til å dø ut.

Bordewich mener videre at det ikke eksisterer noen negativ side ved økt CO₂ i atmosfæren, og at det derfor heller ikke eksisterer noen negative effekter som veier opp for de positive.

– Dere påstår «Til tross for at økt vegetasjon fører til et større opptak av CO₂ fra atmosfæren, er ikke effekten sterk nok til å gjøre opp for mengden utslipp.». Totalt irrelevant da CO₂ er til nytte!