Klima­ut­slippene i Oslo har gått ned åtte prosent på ett år

På sin egen hjemmeside har Oslo MDG publisert en tekst med tittelen «Klimagassutslippene i Oslo ned med åtte prosent på ett år».

De viser til at dette betyr at Oslo ligger langt foran skjema, og at man allerede i 2016 har overoppfylt det ambisiøse målet for klimakutt i klimabudsjettet for 2017.

Aftenposten laget samme dag en nyhetsartikkel om utslippsnedgangen der vinkelen var: «Oslo nådde klimamålet for 2017 allerede i 2016».

Oslo bedre enn Norge

I denne saken er Oslos byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, sitert slik:

Nedgang i klimagassutslippet i Oslo ble også tatt opp i Stortingets spørretime 18. april i år, da representant Per Espen Stoknes (MDG) påpekte hvor mye bedre resultatene var for Oslo enn for hele landet. Han spurte statsminister Erna Solberg om hvordan hun har tenkt å følge opp de gode resultatene fra Oslo nasjonalt.

Fall siden 2013

Men er det virkelig slik at klimagassutslippene i Oslo falt med åtte prosent i år. Hvilke tall har vi, og hvor sikre er de?

I artikkelen på MDGs hjemmeside er det henvist til «SSBs statistikk for klimagassutslipp», men om du trykker på lenken kommer du til Miljødirektoratet.

I en epost til Faktisk viser Berg også til Miljødirektoratets tall som kilde for opplysningen. Den prosentvise reduksjonen i utslippene fra 2015 til 2016 er ifølge tallene 7,6 prosent, noe som kan rundes opp til åtte prosent.

Men tallene fra Miljødirektoratet viser at dette ikke er noen ny trend. Helt siden 2013 har det årlige fallet i Oslos klimautslipp ligget på rundt åtte prosent.

Ulike tall

Byråd Berg viste som nevnt til SSBs tall, men lenket til Miljødirektoratets tall. Begge disse institusjonene lager statistikk på lokale klimagassutslipp. Så hvordan står det til med tallene til SSB? Her ser du tallene fra både Miljødirektoratet og fra SSB:

Tallene fra SSB viser at utslippene i Oslo gikk ned med 4,5 prosent fra 2015 til 2016. Dette er jo en noe svakere nedgang enn Miljødirektoratets tall, som Berg viser til. SSBs tall viser også at reduksjonen i utslipp var noe lavere fra 2015 til 2016 enn i årene fra 2013 til 2015. Da var reduksjonen i snitt på 7,5 prosent i året.

Datoer

Berg uttalte seg til MDGs nettside og til Aftenposten 7. april. Det var først fem dager senere, 12. april, at SSB publiserte sine fylkesfordelte tall for 2016.

Faktisk.no spurte kommunen om grunnlaget for påstanden 16. april og fikk svar 18. april om at Berg og MDG hadde sett på Miljødirektoratets statistikk.

Stortingsrepresentant Per Espen Stoknes gjentok påstanden i Stortinget samme dag, altså 18. april, seks dager etter at SSB hadde publisert sine tall.

Både i Aftenposten og på MDGs nettside viste Berg til at målsettingen fra klimabudsjettet for 2017 ble nådd allerede i 2016.

I klimabudsjettet er målet for 2017 et utslipp på 1 148 900 tonn klimagasser. Ifølge SSBs beregninger var utslippene i 2016 på 1 177 000 tonn. Klimamålet for 2017 ble altså ikke nådd i 2016, om vi legger SSBs tall til grunn.

Vi har altså to statlige organer, som begge har et ansvar for å beregne klimautslipp, som opererer med ulike tall for lokalt klimagassutslipp. Hva skyldes det?

Årsakene

SSBs statistiker Ketil Tovsen forklarer at det er tre grunner til forskjellene:

1. Utslipp fra industri føres på litt forskjellige måter. SSB beregner disse utslippene mens Miljødirektoratet baserer seg på innrapporterte tall.
2. For dieseldrevne motorredskaper og oppvarming baserer utslippene seg på salg av anleggsdiesel og fyringsolje. Men på en del salg er det ukjent leveringsadresse. Miljødirektoratet utelukker da dette salget fra sin statistikk, mens SSB fordeler alt nasjonalt salg til ukjent sted etter en nøkkel.
3. Utslipp fra luftfart og sjøfart er vanskelig å fordele lokalt. Miljødirektoratet har likevel med disse kildene, mens SSB utelater dem fra sin fylkesfordelte utslippsstatistikk.

I en epost til Faktisk.no skriver Tovsen i SSB:

Han understreker også at det er betydelig usikkerhet når de nasjonale utslippene skal fordeles på fylker og kommuner.

Dypdykk

Medierådgiver i Miljødirektoratet, Jørn Fremstad, sier at de nå gjør et dypdykk i forskjellen mellom statistikkene. Han skriver:

Miljødirektoratet har altså utslippstall for kommuner, mens SSB har utslippstall fordelt på fylker. Siden Oslo både er et fylke og en kommune er de med i begge statistikker.

I resten av landet er det også store forskjeller mellom SSBs og Miljødirektoratets tall. Slik er utslippstallene deres for alle fylker:

Om vi på SSBs tall har både Vestfold, Telemark og Hordaland bedre utvikling i sine utslippstall enn det Oslo har. Ser vi på Miljødirektoratets tall er Oslo på andreplass.

Buskerud kommer dårligst ut på SSBs oversikt, men ligger omtrent midt på treet hos Miljødirektoratet. For Sogn og Fjordane er det omvendt.

Veitrafikk

Byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg forklarer at en viktig del av Oslos klimapolitikk er å gjøre det enklere og billigere å reise miljøvennlig i hverdagen, og la bilen stå. Hun siteres slik:

Dette er jo også interessant, selv om det ikke er akkurat disse påstandene denne faktasjekken handler om. Vi ser på det siste først. På dette feltet er tallene til Miljødirektoratet og SSB like. Slik er utviklingen i utslipp fra veitrafikk:

Nedgangen i utslippene fra veitrafikk fra 2015 til 2016 er de største siden 2009, som var da SSB og Miljødirektoratet begynte å beregne utslipp på fylkes- og kommunenivå.

Biltrafikk i Oslo

Er det så riktig at biltrafikken i Oslo går ned for første gang på mange år?

MDG viser selv til Miljødirektoratets sider med statistikk for norske kommuner. I den statistikken måles biltrafikken i Oslo ved at antallet passeringer gjennom bompengeringen telles. Resultatene viser at det har gått litt opp og ned, men at det er en merkbar nedgang i trafikken fra oktober 2017, da bompengeprisene økte merkbart.

Bomselskapet Fjellinjen har oversikt over passeringer i deres bommer, mens Statens vegvesen jevnlig måler trafikken i hele landet. I Oslo har de 15 målepunkter.

Det er ikke riktig at det er første gang på mange år at biltrafikken går ned i Oslo. Både Fjellinjens og Statens vegvesens tellinger viser at det også var en nedgang fra 2015 til 2016.

Men den nedgangen som er målt siden høsten 2017 er betydelig større enn det som er målt tidligere. Når Fjellinjen sammenlikner måned for måned fra oktober 2017 til februar 2018 er resultatet en gjennomsnittlig nedgang i antallet passeringer på rundt fem prosent. De skriver:

Og ifølge Fjellinjen fortsetter nedgangen. Trafikken i påskeuka er normalt svært lav, og tidspunktet for påsken påvirker statistikkene for mars og april. Men når Fjellinjen sammenlikner påskeuka i år med påskeuka i fjor er trafikken gjennom bommene deres ned sju prosent.

Men det er ikke gitt at antallet bompasseringer er det samme som biltrafikken i Oslo. Derfor kan vi også se på Statens vegvesens vegtrafikkindeks. De måler trafikken på 15 utvalgte punkter i Oslo.

Indeksen viser samme tendens som tallene fra Fjellinjen. Det er en betydelig nedgang i biltrafikken. Ifølge Vegvesenets tellinger er nedgangen på fire prosent fra januar 2017 til januar 2018.

Hele landet

Så hvordan er så utviklingen i biltrafikken i resten av landet? Her er vegvesenets trafikkindeks for alle fylker:

Avrunding

Vi har nå faktasjekket riktigheten av Bergs påstand om at klimagassutslippene i Oslo gikk ned med åtte prosent i fra 2015 til 2016. Det finnes to kilder med autoritet som lager statistikk på fylkesfordelt klimautslipp: SSB og Miljødirektoratet.

SSBs tall viser en nedgang i klimagassutslippene i Oslo på 4,5 prosent, mens Miljødirektoratets tall er 7,6 prosent.

Berg uttaler at nedgangen er på åtte prosent, og det er en riktig avrunding av Miljødirektoratets tall.

Når det finnes to gode kilder og Berg har dekning for påstanden hos den ene, blir påstanden hennes delvis sann.

Tilsvar

Byråd Lan Marie Berg viser til at tallene fra SSB først ble offentliggjort 12. april. Artikkelen på MDGs hjemmeside ble publisert 7. april. Hun skriver i en epost:

Videre påpeker hun at det er en stor og vanskelig jobb å lage god klimastatistikk, men det er helt nødvendig.