Nei, denne boksen reduserer ikke strøm­reg­ningen din

Den siste tiden har flere lesere tipset Faktisk.no om en artikkel som omtaler en tilsynelatende genial oppfinnelse det nå er mulig å kjøpe på nettet. Det «banebrytende» produktet går under navnet Voltbox, og skal ifølge nettsiden getvoltbox.com redusere strømregningen din med opptil 90 prosent.

I tillegg loves kjøperne av «den patenterte teknologien» en «jevn, stabil elektrisk strøm som fører til en økning i effektiviteten, reduksjon i mengden skitten strøm og mindre strømsvinn».

Det høres for godt ut til å være sant. Og vi kan like gjerne avsløre det først som sist:

Det som høres for godt ut til å være sant, er som regel nettopp det – og Voltbox er ikke noe unntak.

Kjennetegn på svindel

Voltbox er til forveksling lik en tilsvarende strømdings som Faktisk.no faktasjekket i 2018. Den gang het dingsen EcoPlug, og var ren svindel.

Også denne gangen er det nok av tegn som peker i samme retning:

• En likelydende skryteartikkel på mange forskjellige språk.
• Artikkelen er signert av en falsk journalist, som har forskjellig navn i ulike land.
• Bilder av ukjente personer hentet fra gratissider på nettet.
• Falske Facebook-innlegg som skryter av produktet.
• Et produkt som høres for godt ut til å være sant.

Påvirker ikke strømregningen

Dette er ikke første gang Voltbox er omtalt i media. Allerede i juli skrev Teknisk Ukeblad (TU) om oppfinnelsen. I en artikkel med den dekkende tittelen «Nei, du får ikke lavere strømregning ved å sette en magisk plugg i en stikkontakt», går tidsskriftet igjennom teknologien Voltbox lover å levere.

I artikkelen har de intervjuet Tore Ledaal, laboratoriesjef i Nemko. Nemko driver med testing og sertifisering av elektroniske produkter, og ifølge TU-saken er ikke Ledaal utpreget imponert over Voltbox:

– Antagelig inneholder Voltbox en passe stor kondensator. Den vil endre vinkelen mellom strøm og spenning og kan ha en effekt på en induktiv last, slik som en vifte. Men den vil ikke påvirke det du betaler, sier Ledaal til TU.

– Hadde du hatt en kondensator på størrelse med et baderom, kunne en fått enn viss gunstig effekt på den reaktive effekten, men det ville heller ikke slått ut på regningen.

– Kontakt banken

Også forbrukerprogrammet TV 2 hjelper deg har sett nærmere på lignende strømbokser. De kan også avkrefte at boksene har noen strømsparende effekt.

Dinside har også skrevet om Voltbox, og konkluderer på samme måte.

– Nå som strømprisene er så høye, er det mange som vil tjene litt ekstra på det. Dette produktet er imidlertid renspikket svindel. Denne boksen vil verken redusere strømforbruket eller strømregninga din, advarer forbrukerjurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet overfor Dinside.

Iversen anbefaler å kontakte banken og be om å få tilbakeført pengene til kortet via kortreklamasjon, hvis du er en av dem som har latt deg lure, skriver Dinside.

Falsk «journalist»

Artikkelen det er snakk om kan ved første øyekast se ut som en hvilken som helst annen nyhetssak. Den er signert av en navngitt journalist, som til og med har et portrettbilde av seg selv i saken. Journalistens navn er oppgitt å være Øystein Mæland.

For enkelte er Øystein Mæland muligens et kjent navn. Mæland var nemlig politidirektør i 2011, før han gikk av i 2012 etter at rapporten fra 22. juli-kommisjonen ble lagt fram. I dag er han direktør ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Har sykehusdirektøren plutselig også blitt journalist? Et kjapt google-søk viser at det ikke er tilfellet. Portrettbildet i artikkelen stemmer ikke overens med bilder av den egentlige Øystein Mæland.

Men hvem er det da som er avbildet i artikkelen?

Gratis bilde fra nettet

Vi lagrer bildet på datamaskinen vår, og gjør et omvendt bildesøk i Google. Allerede når vi lagrer bildet, begynner vi å ane ugler i mosen. Filnavnet er nemlig «author_freeman.jpg», noe som rimer dårlig med både Øystein og Mæland.

Når vi laster opp bildet i Googles bildesøk, viser det seg i tillegg at bildet er brukt på flere andre nettsider. Ingen av dem har noe å gjøre med verken Øystein Mæland eller den banebrytende strømboksen.

Derimot finner vi bildet i en bildebase som tilbyr gratis illustrasjonsbilder. Her dukker bildet av «Øystein» opp ved å søke på ordene «man front building».

Her kan du lese mer om omvendt bildesøk:

Øystein, Søren eller Raphael Knacke?

Google-søket gir også flere treff på ulike nettsider under domenet Getvoltbox.com, altså samme stedet som den norske artikkelen ligger. Disse treffene leder oss til akkurat samme artikkel, men på engelsk. Også her er portrettbildet av «Øystein» brukt, men her har han fått navnet «Dave Freeman».

Nå ser vi at nettadressen er endret fra https://getvoltbox.com/article4/no til https://getvoltbox.com/article4/au. Den har altså plutselig blitt australsk. Hva om vi endrer dette til noen andre landkoder?

Vi begynner med Danmark, som har landkoden «dk». Og sannelig: Nå endrer teksten språk til dansk, og Øystein/Dave heter nå Søren M. Koch.

Når vi prøver «de» for Tyskland, blir Øystein/Dave/Søren til Raphael Knacke. I Finland («fi») heter han Tero Haataja. Det er tydelig at det bare er fantasien, eventuelt antallet land i verden, som setter grenser for videre undersøkelser i dette tilfellet.

«Trio mafia»

Det er også andre trekk ved artikkelen som gir grunn til å være på vakt. Blant annet er det et bilde av det som skal være de tre grunnleggerne av Voltbox. Det står ikke hva de heter, noe som er enda et tegn på at dette ikke er til å stole på.

Når vi gjør et omvendt bildesøk, foreslår Google «trio mafia» som mulig relatert søk for dette bildet. Det ligger på flere nettsider som tilbyr gratis illustrasjonsbilder, for eksempel her, her og her.

Kvinnen som er avbildet i artikkelen kan man også finne igjen ved å gjøre omvendt bildesøk. I tillegg til treff på flere nettsteder som selger lignende dingser, kommer det også treff som advarer om at dette er svindel.

Falske Facebook-innlegg

En annen grunn til å være skeptisk til dette produktet, er alle de positive kommentarene som tilsynelatende er skrevet av vanlige privatpersoner på Facebook. Det er ikke mulig å klikke på profilene til dem som har kommentert, noe som øker risikoen for at de er falske.

Under artikkelen ligger det tilsynelatende ni kommentarer fra fornøyde brukere. Felles for profilene er at de bare bruker fornavn, og at de har lagt inn kommentarer i løpet av to uker i august–september. Heller ikke disse profilene kan man klikke på og undersøke nærmere.

Det er også mulig å like og legge inn kommentarer som gjest, men disse forsvinner når man går ut av artikkelen. Alle kommentarer får også datoen 27. mai 2019, noe som er nok en indikasjon på at dette bare er tull.

Både TU og Svelvikposten har tidligere sjekket om en svært så fornøyd person som var oppgitt med navn og sted på Voltbox sine nettsider, faktisk finnes. Det viste seg å ikke være tilfellet.

Uklar prosent

Faktisk.no har stilt spørsmål til selgerne av Voltbox om hvordan boksen egentlig virker. Via en chat med support-avdelingen ble vi forsøkt forklart dette, uten at vi ble spesielt mye klokere. Det er blant annet noe uklart hvor mye boksen egentlig skal redusere strømregningen:

Faktisk.no også bedt selgerne om å kommentere konklusjonen i denne faktasjekken. Kundeservice-medarbeideren «Myra» svarer slik i en e-post: