Faktasjekk

Nei, denne videoen er ikke ny

hovedbilde
Palestinere ber fredagsbønn utenfor Ibrahim-moskeen i 2021 under en protest mot jødiske byggeplaner der. Foto: Majdi Mohammed / AP, skjermdump: Instagram
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

Påstand

Israelere tok over Ibrahim-moskéen på søndag [1. oktober 2023].

Instagram-bruker. Instagram, 10.11.2023

Konklusjon

Videoen er ekte, men er ikke tatt opp under den pågående krigen. Den viser ikke en musikkfestival, men i stedet feiring av jødisk selichot. Bruken av moskeen er en del av en delingsavtale mellom jøder og muslimer, som begge anser området for å være hellig.

De seneste dagene har mange delt en video av jøder som danser i en moské i Hebron på Vestbredden, som ifølge FN er et israelsk-okkupert palestinsk område.

Skjermdump: Instagram

«Israelere tok over Ibrahim-moskeen på søndag», skrives det. Muslimer skal ha blitt nektet adgang, og bosettere skal ha avholdt en musikkfestival. Dette skal altså ha skjedd samtidig som palestinske barn og sivile dør på Gaza.

Selve videoen er ekte, men ved å endre kontekst fremstår situasjonen annerledes.

Hellig for både jøder og muslimer

For det første er ikke Ibrahim-moskeen (også kalt Makpelah-hulen og Patriarkenes hule) hellig og helt sentral bare for muslimer. Også jøder anser den svært hellig. I Bibelen og Toraen forklares det at det var her profeten Abraham ble begravet. Det samme tror muslimer. Og ingen profet er like viktig for alle tre religioner som Abraham, derav de abrahamittiske religioner.

Da staten Israel ble opprettet i 1948 ble stedet kontrollert av Jordan, som nektet jøder avgang, ifølge Store Norske Leksikon. Først da området kom under israelsk kontroll, etter seksdagerskrigen i 1967, kunne en jødisk rabbiner igjen besøke bygningen.

Både jøder og muslimer mener at området tilhører dem, noe som har ført til flere voldelige sammenstøt gjennom årene. Både jøder og muslimer har mistet livet i disse sammenstøtene. Mest kjent er kanskje Hebron-massakren 25. februar 1994, da 29 palestinere ble drept i moskeen i et angrep utført av den jødiske ekstremisten Baruch Goldstein. Hele området er derfor svært strengt bevoktet.

Stedet brukes i dag av begge religioner, som har hver sin seksjon. Ti dager i året åpner disse for den andre religionen, slik at både jøder og muslimer har tilgang til hele komplekset noen bestemte dager hvert år.

Video fra 2022

Det er i forbindelse med en av disse ti dagene videoen er tatt. 2. oktober 2022 var hovedhallen reservert jødisk feiring av selichot. Hele seansen kan du se her, selve opptaket fra en annen vinkel her.

Dansingen sett fra en annen vinkel. Rød ring viser vedkommende som filmer den aktuelle videoen. Skjermdump: Hebron Israel/YouTube

Også i oktober i år ble moskeen stengt for muslimer, ifølge det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu.

– De israelske okkupasjonsmyndighetene stengte Ibrahimi-moskeen mandag og tirsdag på grunn av Sukkot, sa Ghassan Al-Rajabi, direktøren for Ibrahimi-moskeen, til nyhetsbyrået 2. oktober i år.

Ifølge Al-Rajabi ville alle deler av moskeen bli åpnet for israelske bosettere, og la til at Israel stenger moskeen i 10 dager hvert år for muslimer i anledning ulike jødiske høytider.

Han sa at slike handlinger er en del av «rammeverket for den fortsatte romlige og tidsmessige delingen» av Ibrahimi-moskeen.

Videoen er altså ekte, men presentert i en annen kontekst. Det var ikke en musikkfestival, videoen er ikke tatt opp under den pågående krigen, og bruken av moskéen er en del av en delingsavtale mellom jøder og muslimer.

Endringslogg
  • La inn skjermdump av videoen over hovedbildet.

Se alle artikkelendringer på Faktisk.no

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold