Nei, det er ikke første gang politiet har gått inn og hentet ut en familie som har sittet i kirkeasyl

Fredag 23. februar tok politiet seg inn i en bygning tilhørende menigheten Nytt Liv Sunnhordland i Fitjar. Der hentet de ut en afghansk familie som hadde søkt tilflukt hos menigheten.

Familien har oppholdt seg hos menigheten siden desember 2017. 24. november i fjor avsa Oslo tingrett dom i en sak hvor den afghanske familien ville overprøve UNEs vedtak om avslag på asyl og opphold på humanitært grunnlag. Tingretten konkluderte med at UNEs vedtak var gyldig. Familien fikk ikke medhold. Dommen er anket og dermed ikke rettskraftig.

Politiaksjonen mot familien, som menigheten mener at har sittet i kirkeasyl, har utløst heftig debatt. Flere har uttalt at politiet nå har lagt seg på en ny linje ved å gå inn i et religiøst bygg og hente ut en familie som sitter i kirkeasyl.

«Første gang i norsk historie»

Saken har fått stor oppmerksomhet og Antirasistisk senter skrev etter kort tid etter politiaksjonen, denne Twitter-meldingen:

Flere omtaler aksjonen i lignende ordelag. Familiens advokat, Jostein Løken, sier følgende til Stord24:

Kommentator Martine Aurdal i Dagbladet tok også til Twitter. Der skrev hun:

Avisa Dagen har også skrevet om politiaksjonen, og omtalen rundt:

Faktisk.no tar kontakt med Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk senter, for å spørre hva som ligger til grunn for påstanden om at politiet for første gang i norsk historie fysisk har hentet ut personer som har sittet i kirkeasyl. Han svarer:

Ulike hendelser

For å kunne vurdere riktigheten av påstanden til Antirasistisk senter, må vi se nærmere på følgende spørsmål:

• Hva er kirkeasyl?
• Kan menighetshuset der den afghanske familien i Fitjar oppholdt seg, karakteriseres som kirkeasyl?
• Har politiet tidligere hentet ut personer som har sittet i kirkeasyl?
• Hva har skjedd i disse sakene?

Hovedspørsmålet i denne faktasjekken vil være hvorvidt norsk politi tidligere har gått inn og fysisk hentet ut noen som har sittet i kirkeasyl. Før vi går inn i dette, skal vi se nærmere på hva kirkeasyl egentlig er.

Kirkeasylordningen

Advokat og fagansvarlig for utlendingsrett i Store norske leksikon, Vegard Bø Bahus, beskriver kirkeasyl slik:

Bahus skriver at asylbegrepet ble beskrevet allerede i det gamle testamentet - fjerde mosebok, kapittel 35 - lov om tilfluktsbyer for drapsmenn. Da Norge ble kristnet oppstod det en praksis om at forfulgte og fredløse kunne søke tilflukt i kirkerommet i kortere perioder. Videre skriver han:

Retningslinjer fra Justisdepartementet

I en gjennomgang laget av Den norske kirke, publisert i 2016, omtales Justisdepartementets instruks av 1993, der landets politimestre ble bedt om å «respektere kirkefreden». Det var Grete Faremo (Ap) som var statsråd på dette tidspunktet. I retningslinjene fra 1993 står det:

Det samme ble gjentatt i 1999. Da presiserte Justisdepartementet at «kirkens rom» er avgrenset og ikke gjelder leiligheter eller aktivitetsrom utenfor kirken. I retningslinjene av 1999 står det blant annet:

Anmeldelse, anmodning og dom

I retningslinjene står det også beskrevet hva som kan gjøres dersom det foreligger en anmeldelse fra kirken eller anmodning om politiets bistand til å hente ut personer:

Ved tilfeller der personer har fått i kirkeasyl for å unndra seg soning av dom eller der personer er under etterforskning, er det opptil påtalemyndigheten å vurdere hvorvidt personen skal hentes ut av kirkeasyl, ifølge retningslinjene.

1990-tallet

Faktisk.no har sett på tidligere omtalte aksjoner mot personer som har oppholdt seg i rom tilknyttet religiøse bygg.

I februar 1998 hentet politiet ut en irakisk asylsøker fra Nidarosdomen i Trondheim. «Det skal være første gang dette har skjedd i en norsk kirke», skrev NTB. Domprosten uttalte at Nidarosdomen ikke var et sted for kirkeasyl og at mannen var psykisk ute av balanse. Dagen etter uthentingen ble mannen uttransportert til Tyskland, hvor han hadde midlertidig oppholdstillatelse.

I september 1998 ble «Knut» hentet ut av et bedehus utenfor Bergen. Sammen med mormoren hadde han søkt tilflukt i bedehuset. Bakgrunnen var at «Knut» skulle tilbakeføres til moren, etter å ha bodd hos mormor og onkel siden han var tre måneder gammel. Ifølge Dagbladet anmeldte moren sin egen mor og bror for kidnapping. Det var politiet som hentet gutten ut av bedehuset.

I januar 1999 gikk politiet inn i Kolstad kirke i Trondheim for å hente ut en russisk familie på fire som nektet å forlate kirken etter en gudstjeneste. Familien hadde ifølge TV 2 søkt asyl i Norge flere ganger, men fått avslag. Menigheten skal ha bedt om bistand fra politiet for å få familien ut av kirken.

I mars 1999, like etter at det hadde kommet nye retningslinjer fra Justisdepartementet, gikk politiet til aksjon mot Holmen kirke i Asker. Der hentet de ut en serbisk familie som hadde sittet i kirkeasyl i ni måneder, for å sende dem tilbake til Øst-Slavonia i Kroatia. Holmen menighet hadde i lengre tid ønsket at familien skulle flytte og politiet hentet dem ut etter å ha fått klarsignal fra Justisdepartementet, ifølge VG.

2000-tallet

I 2001 ble et ektepar fra Kosovo kastet ut av Teie kirke i Vestfold etter tre måneder i det som ble omtalt som kirkeasyl. Menigheten hadde lenge vært i dialog med paret om å forlate kirken, og det var meninghetsrådet som fattet avgjørelsen. Politiet fraktet ekteparet til transittmottaket på Trandum.

I mai 2010 ble en afghansk mann hentet ut av politiet for å sone en dom for promillekjøring, etter å ha sittet i kirkeasyl i Fjellhamar kirke i Lørenskog siden august 2009. Mannen satt i kirkeasyl sammen med broren. Begge skulle returneres til Afghanistan, og planen var at mannen skulle pågripes av politiet etter å ha sonet ferdig, ifølge Vårt Land. Både leder i Lørenskog menighetsråd sognepresten og kirkeverge gikk hardt ut mot politiets pågripelse. I desember 2010 ble det klart at brødrene fikk opphold i Norge, etter at UNE valgte å omgjøre tidligere vedtak.

I slutten av august 2010 gikk politiet inn i Birgittaklosteret i Trondheim og hentet ut to barn som hadde søkt tilflukt sammen med familien sin. Familien var i dette tilfellet på flukt fra barnevernet og ikke fra utlendingsmyndighetene. Det var besluttet omsorgsovertakelse av de to barna, og familien prøvde å motsette seg dette ved å søke tilflukt i klosteret. Ifølge NRK sa politiet at de ikke betraktet «tilholdsstedet som et kirkeasyl i primær forstand».

I mai 2014 hentet politiet ut en iransk kvinne fra Filadelfia Kristiansands lokaler. Ifølge NTB hadde kvinnen sittet nesten to år i kirkeasyl. PU uttalte at kvinnen ble pågrepet inne i et frittliggende bygg som menigheten disponerte, og at det ble vurdert slik at det ikke dreide seg om et vigslet bygg. Daværende justisminister Anders Anundsen bekreftet overfor Vårt Land at flere som sitter i kirkeasyl i ikke-vigslede bygg kan bli sendt ut og at Justisdepartementet er «tydelige på at et menighetshus ikke er definert som kirke og at alle som befinner seg ulovlig i landet skal ut». Hovedpastor i Filadelfia Kristiansand sa til Dagbladet at politiet tråkket over en grense ved å gå inn i menighetens lokale og hente ut en person i kirkeasyl.

I juli 2017 ble en sju år gammel jente hentet ut, etter å ha sittet fem måneder i det som omtales som kirkeasyl i Spjelkavik, sammen med moren. Det var namsmannen som gikk inn i kirken, med hjelp fra barnevern og politi. Dette var en barnefordelingssak der jentas mor nektet å etterkomme rettens pålegg om at barnet skulle bo med sin britiske far.

Tidligere diskusjon

I regjeringsplattformen fra 2013 skrev Solberg-regjeringen at «det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl». Daværende statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet argumenterte for å avvikle kirkeasylordningen i januar 2016 i forbindelse med utsendelser av asylsøkere over grensen ved Storskog.

I desember 2016, over to år etter uthentingen av den iranske kvinnen fra lokalene til Filadelfia Kristiansand, skrev avisa Dagen en lederartikkel om praktiseringen av kirkeasyl:

Også denne gangen ble det altså påstått at regjeringen/politiet brøt med linjen man tidligere hadde lagt seg på i saker som angikk kirkeasyl.

– Ikke kirke eller bedehus

I etterkant av politiaksjonen 23. februar har det oppstått en diskusjon om hvorvidt oppholdet til den afghanske familien i bygningen tilhørende menigheten Nytt Liv i Fitjar, kvalifiserer til å være kirkeasyl. Menigheten selv har oppfattet dette som kirkeasyl, men Politiets Utlendingsenhet (PU) ser annerledes på saken.

Ansvarlig for gjennomføringen av aksjonen, avsnittsleder Pål Gjil i operativ utlendingsenhet i Sør-Vest politidistrikt, mener bygget familien oppholdt seg i, ikke er en kirke. Han sier dette til Bergens Tidende:

Uenighet

På Politisk kvarter i NRK P2 tirsdag morgen forklarte fungerende leder i juridisk avdeling ved PU, Kristel Lee Høgslett, hvordan politiet har vurdert bygget. PU mener at familien har bodd så lenge i huset at det har gått fra å være et religiøst bygg til hovedsakelig å være et bolighus. Høslett sa:

Dette er biskop Halvor Nordhaug helt uenig i. Han har uttalt følgende til BT:

Nordhaug legger også vekt på at menigheten selv har definert bygget som et menighetshus, og brukt det som det.

Kommunikasjonsrådgiver i PU, Daniel Drageset, skriver i en e-post til Faktisk.no at det finnes enkelte andre tilfeller av pågripelser, der PU har vurdert bygninger til ikke å være omfattet av departementets retningslinjer om kirkeasyl av mars 1999.

Stemmer det?

Antirasistisk senter påsto at politiet for første gang i norsk historie har gått inn og fysisk hentet ut en familie som satt i kirkeasyl. Riktigheten av denne påstanden avhenger av to hovedpunkter:

• Kan familien karakteriseres som kirkeasylanter når de har oppholdt seg i et bolighus tilknyttet menigheten?
• Har politiet tidligere fysisk hentet ut personer som har sittet i kirkeasyl?

Dersom man slår fast at familien ikke har sittet i kirkeasyl, er påstanden uansett feil, fordi premisset i uttalelsen er at familien har sittet i kirkeasyl. Dersom man slår fast at familien har sittet i kirkeasyl, er påstanden også feil. Politiet har tidligere fysisk hentet ut personer som har sittet i kirkeasyl.

Tilsvar

Etter at Faktisk.no tok kontakt med Antirasistisk senter har de endret omtalen av hendelsen på Facebook-siden sin. Leder Rune Berglund Steen sier:

Han viser også til diskusjonen om hvorvidt bygningen i Fitjar er et kirkebygg.