Faktasjekk
Nei, det har ikke tegnet seg et bilde av at innvandrerungdom reiser rundt for å banke opp «etnisk norsk ungdom»
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
I en artikkel med tittelen «Innvandrerungdom banker opp og ydmyker etnisk norsk ungdom i Oslo-området» skriver det nyetablerte nettstedet Resett om en rekke tilfeller av slagsmål blant ungdom i Oslo-området. Hovedinnholdet i saken er at dette skjer ved at gjenger med innvandrerungdom oppsøker norsk ungdom for å banke dem opp. Resett skriver:
I løpet av de siste månedene har det tegnet seg et bilde av at innvandrerungdom fra Oslo øst reiser rundt på Østlandet i aktiv søken etter etnisk norsk ungdom som de kan jakte på, true og banke opp.
De viser til tre konkrete episoder fra de siste månedene, samt til tidligere omtalt vold i Asker:
- En slåsskamp på Kolbotn 11. november, som de omtaler slik: «En gjeng på 30 mørkhudede, maskerte ungdommer i alderen 14-17 som slo og sparket andre gutter helt umotivert».
- Et slagsmål på Stovner 6. desember der det ble rapportert at rundt 30 personer var involvert.
- Et masseslagsmål på en av perrongene på Oslo S den 9. desember, der ungdom helt ned i 14-årsalderen deltok.
- Ungdomsmiljøet i Asker blir i følge nettstedet mer voldelig, men politiet skal bare i få tilfeller ha klart på pågripe eller straffe gjerningspersonene her.
Vi skal nå undersøke om det er grunnlag for å si at det i disse fire sakene er innvandrerungdom som banker opp og ydmyker etnisk norsk ungdom.
Videre skal vi undersøke om det er riktig at det «tegner seg et bilde», slik Resett skriver, av dette som et generelt utviklingstrekk.
Resett viser ikke til noen kilder for påstanden. Andre steder i saken viser de til anonyme politikilder og informasjon fra politilogger, men dette er heller ikke dokumentert. De skriver at de har forsøkt å innhente kommentar fra politiet, uten å få svar. Redaktør Helge Lurås skriver dette til Faktisk.no:
Vi oppgir ikke hvilke kilder vi har.
Kolbotn
Faktisk.no tar kontakt med John-Erik Veseth som leder forebyggende enhet i Øst politidistrikt Follo. Han forteller at politiet fortsatt etterforsker hendelsen 11. november og at de har hatt to unge gutter fra Oslo inne til avhør. De to har status som mistenkte. Denne hendelsen er ikke er unik. Politiet i Follo opplever jevnlig at ungdommer barker sammen i store slåsskamper, forklarer Veseth og fortsetter:
Vi vil ikke kalle dette for gjenger, men for større grupper av ungdom. «Gjenger» er mer organisert.
Bakgrunnen til ungdommene som er involvert i slåsskampene varierer:
Vi opplever at dette er sammensatte miljøer med ungdom som har forskjellig slags bakgrunn. Noen ganger er det mer én gruppe, andre ganger er det mer sammensatt. Ofte er det både etnisk norsk ungdom og innvandrer-ungdom på begge sidene i disse hendelsene.
Han forteller at utgangspunktet for slåssingen ofte er drittslenging og kommentarer, enten ansikt til ansikt eller på sosiale medier. En straffesak av denne type har gått for retten i Follo tingrett i høst. Fem personer var tiltalt, og alle fem ble dømt til fengsel eller samfunnsstraff.
Av de fem hadde to norsk opprinnelse, mens tre er innvandrere eller barn av innvandrere. Det mest sentrale offeret i saken er en 18 år gammel innvandrer fra et østeuropeisk land.
Stovner
På Stovner i Oslo har politiet hatt flere tilfeller av store slagsmål de siste årene. Leder for forebyggende enhet øst ved Oslo Politidistrikt, Jarle Kolstad, forklarer:
Vi har sett over hele linja en økning i volden blant barn og unge. Det går lavere ned i alder. Stovner har nok litt større utfordringer enn andre.
Kolstad forteller at det gjerne starter med en verbal krangel på et sosialt medium. Så eskalerer det videre, gjerne ved at andre hiver seg på med drittslenging eller heiarop.
De har et språkbruk som er en god del drøyere en vanlig, og som ikke på noen måte er en dempende faktor.
Ofte ender med at to stykker avtaler å møtes for å gjøre opp. Da dukker det gjerne opp en flokk støttespillere for hver av de to, og så er grunnlaget lagt for et masseslagsmål, forklarer politimannen.
På spørsmål om hvordan han vurderer påstanden i Resett sin sak om at dette er innvandrerungdom som er i aktiv søken etter ungdom med norsk bakgrunn som de kan jakte på, true og banke opp, svarer han dette:
Jeg kan ikke bekrefte den framstillingen. Konfliktlinjene følger ikke etnisitet. Men det er klart at for eksempel på Stovner videregående skole går det mange med utenlandsklingende navn. Men det er ofte blandede miljøer på begge sider.
Han forteller at oppgjørene ofte er lokale, men at det også har vært tilfeller av at ungdom fra Oslo har sloss med ungdom fra Drammen.
Førstebetjent Lene Moen ved Manglerud politistasjon leder etterforskingen av sammenstøtet på Stovner 6. desember, som Resett viser til. På spørsmål om i hvilken grad dette er «innvandrerungdom (...) i aktiv søken etter etnisk norsk ungdom som de kan jakte på, true og banke opp», svarer hun dette:
I de konkrete sakene er det ikke norske fornærmede. Ut fra det vi vet så langt er det ikke støtte for en slik påstand.
Oslo S
Politiet er godt i gang med etterforskingen av masseslagsmålet på perrongen på Oslo S den 9. desember. Opp mot 100 ungdommer i 14-17 års alderen hadde samlet seg på en av perrongene da politiet kom til stedet. En person er så langt anmeldt for besittelse av en pistollignende gjenstand, opplyser Geir Tveit, som leder forebyggende seksjon ved Sentrum politistasjon.
Vi har mange navn på blokka som blir fulgt opp. De fleste er kjenninger av oss.
Han sier at slike treff dukker opp av og til. Stadige hevnoppgjør fra tidligere episoder fører til en runddans politiet nå forsøker å stanse. De involverte er ofte gjengangere.
Det er planlagte treff for å vise muskler, og så legger de slagsmålene ut på nettet for å vise seg. Det er tilfeldig at dette siste slagsmålet skjedde på Oslo S.
På spørsmål om dette sammenstøtet var «etnisk norske ungdommer» mot «innvandrerungdom», svarer Tveit følgende:
Svaret er nei. Dette er blandete grupper som møtes.
På videre spørsmål om det generelt sett i slike sammenstøt er «innvandrerungdom» mot «etnisk norsk ungdom», svarer Tveit:
Vi har ingen indikasjoner på at det innen ungdomsmiljøet er innvandrerungdom mot etnisk norske.
Asker
I Asker har de satt igang et stort prosjekt for å kartlegge den økende ungdomsvolden. Politioverbetjent Trine Svartås leder arbeidet. Hun sier:
Vi kartlegger hvem som driver med hva, hvilken skole de tilhører, og hva vet vi om dem fra før. Vi kartlegger også bakgrunnshistorikk.
Målet er å få større oversikt over disse gjengene. Fra før vet politiet ganske mye om den indre kjerne, altså de mest aktive personene.
Vi vet at dette er sammensatte gjenger. Det er både etnisk norsk ungdom og ungdommer med utenlandsk opprinnelse. Så gjengene er blandet. Og så sloss de med andre gjenger som også er blandet.
På og rundt Borgen ungdomsskole i Asker pleide slåssing i dette omfanget å være et betydelig problem. Nå har det ifølge Svartås bedret seg mye der.
Det er betraktelig roligere nå. Men der var det også en blanding av ungdom med forskjellig slags bakgrunn.
Hun forteller også om at disse slåsskampene ofte blir filmet og senere lagt ut på nettet.
Blandet bakgrunn
Slåsskamper mellom barn og ungdom har blitt et større og alvorlig problem. Mange personer er involvert, og enkelte av dem er så unge som ti år.
Resett har ikke godtgjort noe kildegrunnlag for den alvorlige påstanden om at dette er innvandrerungdom på «aktiv søken etter etnisk norsk ungdom som de kan jakte på, true og banke opp».
Kontakten med politiet som etterforsker de konkrete hendelsene Resett viser til, tilsier at det ikke er dekning for påstanden. Noen av sakene Resett nevner spesifikt er ikke ferdig etterforsket, og dette er grunnen til at vi ikke konkluderer med at påstanden er helt feil.
Uansett er det ikke dekning for påstanden fra Resett om at det «i løpet av de siste månedene har det tegnet seg et bilde av» en situasjon der innvandrerungdom «jakter på etnisk norsk ungdom, som de kan true og banke opp».
Politiet både i Follo, Asker, Stovner og i Oslo sentrum sier til Faktisk.no at det i disse sakene som regel er personer med blandet bakgrunn på begge sider av konfliktene. Påstanden er derfor delvis feil.
Tilsvar
Resett-redaktør Helge Lurås sier det nok er en forskjell mellom det politiet offisielt sier på henvendelser fra pressen og det som er inntrykket blant en del operativt personell.