Nei, en polsk far som bor og jobber i Norge, får ikke engangs­stønad hvis mor og barn er registrert bosatt i Polen

I september i fjor skrev en norsk-polsk mann et innlegg på Facebook-siden til Frp. I innlegget stilte han spørsmål ved eksport av engangsstønad til Polen. Engangsstønad kan utbetales til mødre som ikke har rett til foreldrepenger, eller som velger engangsstønad istedenfor foreldrepenger ved fødsel eller adopsjon.

I enkelte tilfeller kan også fedre få engangsstønad. Stønaden er en skattefri engangsutbetaling, og utgjør nå 63 140 kroner per barn. I innlegget skrev mannen:

Faktisk.no har vært i kontakt med mannen, som forteller at han slettet innlegget etter to dager fordi han skal ha fått trusler fra polakker bosatt i Norge. Åtte måneder senere sirkulerer imidlertid en skjermdump av innlegget på Facebook. Faktisk.no har blitt kontaktet av flere som lurer på om det som står der stemmer.

Skrytende polakk

Forfatteren av innlegget opplyser til Faktisk.no at hans dokumentasjon da han skrev innlegget, var en polakk som skrøt av at han hadde fått innvilget 122 000 kroner i engangsstønad for sine to barn som bor i Polen med moren. I tillegg hadde han fått følgende svar fra Frp på Facebook:

I innlegget skrev mannen at 122 000 norske kroner utgjør rundt fire årslønner i Polen. Han opplyser til Faktisk.no at han rettet opp dette samme kveld til rundt 2,5 årslønner for en person som jobber, men ikke har utdanning. Innlegget avsluttet han slik:

Er det riktig at polakker som bor og jobber i Norge kan få engangsstønad mens familien bor i Polen? Det skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.

Må bo i Norge

Ifølge fagavdelingen i Nav må følgende kriterier være oppfylt for at man skal ha krav på engangsstønad:

• Engangsstønad gis til kvinner som føder barn (eller adopterer barn under 15 år), som ikke har opptjent rett til foreldrepenger.
• For å ha rett til engangsstønad, må vedkommende være medlem i folketrygden. Som medlem i folketrygden regnes dem som er bosatt i Norge.
• For å anses som bosatt i Norge, må man oppholde seg i landet. Oppholdet må ha vart i minst 12 måneder eller ha til hensikt å vare i minst 12 måneder.

I en e-post til Faktisk.no skriver Nav:

Nav opplyser at det i hovedsak er kvinner som mottar engangsstønad. I 2017 var det bare 72 menn blant de nesten 11 000 mottakerne av stønaden.

Folketrygd fra første dag

For å bli medlem i folketrygden må man ha oppholdt seg eller ha til hensikt å oppholde seg i Norge i 12 måneder. Faktisk.no har spurt Nav om det i praksis innebærer at en kvinne kan flytte til Norge rett før fødselen, og bli medlem i folketrygden med en gang hvis hun sier at hun har til hensikt å oppholde seg her de neste 12 månedene.

Morten Alsaker bekrefter at det er mulig å bli medlem i folketrygden allerede fra den dagen man ankommer Norge.

– I tillegg til den subjektive hensikten, altså at personen oppgir at hun har til hensikt å oppholde seg i Norge de 12 neste månedene, ser vi på den objektive hensikten når vi skal vurdere dette, sier han til Faktisk.no.

– Har hun økonomiske forutsetninger for å oppholde seg i Norge? Har hun faste holdepunkter som jobb og bosted? Har hun kuttet tilknytningen til sitt fødeland ved for eksempel å kvitte seg med bostedet der og ta med resten av familien til Norge?

Ifølge Alsaker legges det avgjørende vekt på de objektive momentene. Han kan likevel ikke utelukke at noen klarer å omgå regelverket:

– De kan ha oppgitt feil bosted eller forfalsket en arbeidskontrakt uten at vi har oppdaget det, sier Alsaker til Faktisk.no

Lov å flytte hjem igjen

Faktisk.no har også spurt Nav hva som skjer hvis en kvinne flytter til Polen etter at hun har fått innvilget engangsstønad. Fagavdelingen opplyser at det ikke får noen konsekvenser:

Dermed vil en kvinne som var medlem i folketrygden da barnet ble født, kunne beholde engangsstønaden hvis hun i etterkant flytter tilbake til sitt hjemland.

Nav opplyser at de sjekker folkeregisteret for å finne ut om personer som søker om engangsstønad er registrert som bosatt i Norge. Hvis det er mistanke om at søkeren har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger, kan Nav innhente ytterligere opplysninger for å få bekreftet bostedet. Fagavdelingen skriver:

Det er ikke mange som blir anmeldt for misbruk av engangsstønad, ifølge Navs egne tall. I 2017 ble 20 saker som gjaldt foreldrepenger og engangsstønad anmeldt, noe som utgjør 1,8 prosent av alle anmeldte saker fra Nav det året. Engangsstønad er ikke skilt ut i statistikken.

Halvparten ikke norske

I perioden 2013–17 fikk til sammen 52 434 personer innvilget engangsstønad, ifølge tall Faktisk.no har fått fra Nav. Av disse var 49,7 prosent norske statsborgere, mens 50,3 prosent hadde annet statsborgerskap.

Av ikke norske statsborgere var disse tre gruppene de største:

1. Somalia (11%)
2. Polen (9%)
3. Eritrea (8%)

Oppsummering

Navs regelverk er i utgangspunktet klart: En polsk mor har ikke rett på engangsstønad hvis hun bor i Polen med barnet selv om faren bor og jobber i Norge. Legger man bare dette til grunn, er påstanden vi faktasjekker helt feil.

Det kan likevel ikke utelukkes at regelverket omgås, og dette er grunnen til at vi konkluderer med at denne påstanden er delvis feil.

En polsk kvinne kan flytte til Norge like før fødselen og bli medlem i folketrygden fra første dag hvis Nav mener hun har til hensikt å bo i landet i minimum 12 måneder.

Hvis kvinnen er medlem i folketrygden når barnet blir født, kan hun få innvilget engangsstønad. Når stønaden først er utbetalt, får det ingen konsekvenser hvis mottakeren flytter tilbake til hjemlandet.

Tilsvar

Mannen som skrev Facebook-posten gir følgende kommentar til konklusjonen: