Nei, fruktsukker er ikke sunnere enn vanlig sukker

Denne faktasjekken er en del av et samarbeid med NRK Forbrukerinspektørene, og skiller seg derfor noe fra vårt vanlige format. Faktasjekkene inngår som egne innslag i FBIs sendinger på NRK TV. Påstandene er utarbeidet i samråd med FBI, og baserer seg på innspill fra publikum og diskusjoner på nett eller i redaksjonene.

I 2000 spiste hver nordmann i snitt 43 kilo av alle typer sukker i året. I 2016 var sukkerinntaket redusert til 27 kilo årlig, men vi spiser fremdeles for mye sukker, ifølge Helsedirektoratet. Et høyt sukkerinntak kan blant annet føre til overvekt, fedme og sykdommer som for eksempel type 2-diabetes. Sukker er heller ikke bra for tannhelsen.

Ifølge myndighetenes kostholdsråd, bør maksimalt ti prosent av energiinntaket vårt stamme fra tilsatt sukker. I 2016 lå dette på 12 prosent. Det er særlig søte drikker som brus og saft, sjokolade, godteri og kaker som gjør at vi får i oss for mye sukker.

Kan overbelaste leveren

Det finnes ulike typer sukker. Det hvite farinet, som vi vanligvis omtaler som sukker, kalles sukrose. Det består av like mye fruktose (fruktsukker) og glukose (druesukker). Glukose og fruktose finnes naturlig i mange søte frukter og honning, og man kan få kjøpt druesukker og fruktsukker på boks.

De fleste vet at for mye tilsatt sukker ikke er sunt. Men er det sunnere å spise fruktsukker enn vanlig, hvitt sukker? Det skal vi finne ut i denne faktasjekken.

Ifølge Astrid Kolderup Hervik, høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet, håndterer kroppen fruktose litt annerledes enn glukose:

– Når vi har spist fruktose, transporteres hoveddelen til leveren og håndteres der. Glukose vil i motsetning til fruktose kunne tas opp av alle vev, og dermed vil mindre måtte håndteres av leveren, forklarer hun.

– Ved inntak av svært store mengder fruktose, blir leveren «overbelastet», og den eneste muligheten er å omdanne noe av fruktosen til fett. Dette kan igjen gi økte kolesterolverdier i blod, noe som kan være negativt for helsa vår.

Positive effekter

Hervik understreker at man må spise unormalt store mengder fruktose for at leveren skal omgjøre sukkeret til fett. I de fleste studier der man har vist denne effekten, har det blitt inntatt over 100 gram fruktose. Nordmenn inntar i snitt 56 gram fruktose daglig, ifølge Hervik.

– Det har vært en del skremselspropaganda om at fruktose kan være skadelig. Det stemmer altså bare hvis man spiser unormalt store mengder av det, sier hun.

– Noen hevder også at fruktose er giftig, men det er det ikke vitenskapelig belegg for å si med den kunnskapen vi har i dag.

Fruktose har ifølge Hervik også noen positive effekter sammenlignet med glukose. For eksempel er fruktose mye søtere slik at det trengs mindre mengder enn hvis man bruker vanlig sukker.

– Og siden fruktose må omdannes i leveren, bruker kroppen litt ekstra energi på å omdanne det. I tillegg tar en del ikke opp all fruktosen de spiser. Selv om dette kan gi mageplager, kan det samtidig være positivt fordi det bidrar til mindre fettdannelse fra fruktose, sier Hervik.

Mengden som teller

Fruktose har også bedre effekt på blodsukkeret enn det glukose har. Det innebærer at fruktose ikke øker blodsukkeret så mye, noe som er positivt siden høyt blodsukker er en risikofaktor for type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Selv om inntak av fruktose har positive sider, er det ifølge Hervik ikke sunnere å spise fruktsukker enn vanlig sukker:

– Nei, det er positive og negative sider ved begge deler. Det er den totale mengden sukker som har størst betydning, ikke hva slags sukker man får i seg. Fokus bør være på å redusere sukkerinntaket heller enn å bytte til en annen type sukker, anbefaler hun.

Bedre å spise frukt

Hervik sier at det er en vanlig misforståelse at sukkeret i frukt er annerledes enn det hvite sukkeret vi tilsetter. Men selv om sukkeret er det samme, er det langt bedre å spise frukt enn andre søte matvarer:

– Frukt inneholder andre viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler, vann og fiber. Det gjør at du får i deg masse næring på kjøpet. Frukt påvirker også metthetsfølelsen mer slik at sukkerinntaket begrenses, påpeker Hervik.

Det innebærer at hvis man har spist fem appelsiner, blir man så mett at man ikke klarer å spise mer. Har man fått i seg en tilsvarende mengde sukker gjennom brus, er man ikke nødvendigvis like mett.

– Sukkeret er det samme, men innpakningen gjør frukt sunnere, understreker Hervik.

Hysteri rundt sukker

Hun mener det har blitt et hysteri rundt sukker, og sier hun møter mange som har kuttet ut både frukt og grønnsaker fordi de er redde for å få i seg for mye søtt. Hervik understreker at det ikke er tvil om at for mye sukker kan være skadelig, men for de aller fleste er det ikke farlig å spise litt sukker:

– Ja, for mange kan det være positivt å få ned sukkerinntaket, biologisk sett er vi ikke avhengige av å få tilført sukker for å overleve. Men sukker i små mengder er ikke skadelig, og særlig om man får i seg noe av sukkeret fra frukt er det bra! sier hun

Over halvparten av barn og unge har et høyere inntak av sukker enn det som er anbefalt. Ifølge myndighetenes kostråd, er det særlig viktig at barn og unge får i seg sunn og næringsrik mat og drikke fordi de vokser og er mer aktive enn voksne. Når barn fyller magen med mat og drikke som inneholder mye sukker, blir de mette uten å få i seg de næringsstoffene de trenger.

Banan vs. smågodt

Gir man et barn på ti år en banan istedenfor litt smågodt (30 gram), får barnet i tillegg til påfyll av energi dekket følgende:

• Cirka 1/10 av det daglige behovet for fiber.
• Cirka 1/3 av behovet for vitamin B6.
• Cirka 1/5 av behovet for vitamin C.
• Cirka 1/6 av behovet for kalium og magnesium.

30 gram smågodt gir til sammenligning verken fiber, vitaminer eller mineraler.