Les også
Vipps oss
Ønsker du mer fakta i hverdagen?
Tips oss
Faktasjekk
Nei, Id-feiringen er ikke knyttet til slaget ved Badr
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
I sin artikkel stiller Hege Storhaug spørsmål ved om statsminister Erna Solberg vet hva hun egentlig feirer når hun hilser til norske muslimer som feirer id, den muslimske festen som markerer slutten på den hellige måneden ramadan.
- Storhaugs hovedpoeng er at id er en feiring av at Muhammed i år 624 vant slaget ved Badr og dermed ranet til seg store verdier i en karavane på vei mot Mekka. Ranet er i følge Storhaug et vendepunkt i islams imperialistiske, militære historie.
Når Faktisk.no ber Storhaug om dokumentasjon for påstanden, skriver hun at det ikke er enkelt å ha bunnsolid dokumentasjon på dette.
Vi har jo endog ikke dokumentasjon på om Muhammed faktisk har levd. Det er forskere internasjonalt som mener han ikke har levd. Så er det også sprikende kilder.
Bare for gjøre det klart: Denne faktasjekken kommer ikke til å ta for seg hvorvidt det stemmer at Muhammed har eksistert eller ikke. Vi kommer kun til å se på om slaget ved Badr teologisk og historisk kan knyttes opp til ramadan og id-feiringen.
Hege Storhaug viser her til side 133 - 162 i boken «Muhammed - slik samtiden så ham», skrevet av historiker Halvor Tjønn. Storhaug skriver:
Dette slaget som skal ha blitt utkjempet i mars 624 under ramadan og påfølgende feiring av id, er svært langt fremme i bevisstheten til islamistene under feiringen (fortalt meg av eks-islamister). Når første id ble feiret er det ikke en kanonisk kilde (som blant de første muslimske historikerne, eksempelvis Ibn Ishaq), som etter mine studier har slått fast. Det jeg ser er at setningen du refererer til kunne vært formulert litt annerledes, for å sikre seg å være optimalt på den riktige siden innen dette uklare feltet. Så er det også slik at svært mange muslimer kan ganske lite om islam og bare følger massenes tradisjoner, og jeg vil anta at langt de fleste ikke har noe forhold til ramadan, id og den imperialistiske og voldelige historien rundt slaget ved Badr. Men at muslimske ledere har det, er det liten tvil om. De kan sin islam og fortellingene om Muhammed, og de vet at skrifter forteller at dersom man dør i krig for islam under ramadan, gir dette ekstra bonus som martyr, ref. det banebrytende slaget ved Badr.
Hege Storhaug har etter at Faktisk.no tok kontakt, endret artikkelen og lagt inn tre nye kilder: Holidays.net, en samleside med informasjon om ulike høytider, norske Wikipedia og en av nettside tilknyttet det religiøse trossamfunnet Universal Life Church.
Ifølge Holidays.net, en side hvor det ikke finnes informasjon om hvem som står bak, regnes den første id-feiringen å ha blitt gjennomført av Muhammed i år 624 etter å ha vunnet slaget ved Badr. Den norske Wikipedia-artikkelen om id slår også fast at id for første gang ble feiret i 624, etter at Muhammed og følget hans hadde seiret i slaget ved Badr. Universal Life Church er den eneste av disse kildene som eksplisitt skriver at første id ble feiret på grunn av denne seieren. Heller ikke på denne siden står det oppført noen artikkelforfatter og det står heller ikke oppført hvem som driver siden, bortsett fra at man må kunne anta at det er noen tilknyttet trossamfunnet.
- Galt og tendensiøst
Kari Vogt er en av norges fremste eksperter på Islam og var tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Ifølge henne gir Storhaug en fortegnet og feilaktig framstilling av religionshistoriske fakta som ellers ikke er omdiskutert.
Det som minnes under ramadan er Koranens åpenbaring. Man minnes guds tale til menneskeheten. Koranen inneholder Muhammeds åpenbaringer og i følge muslimsk tro kommer disse fra gud selv.
I løpet av ramadan skal muslimer lese hele Koranen, og Id feires for å markere avslutningen på denne hellige måneden. Det er en hyllest til den hellige boken.
Vogt forteller at slaget ved Badr, som skjedde under ramadan, ganske riktig minnes på en bestemt dato under ramadan. Dette er likevel ikke grunnlaget for feiringen:
Dette er galt og tendensiøst beskrevet av Storhaug. Hun har grepet fatt i en detalj og blåser den opp til å være helheten. Bare på en bestemt dag denne måneden er slaget ved Badr et tema. Slaget står som et tegn på at Muhammed seiret mot overmakten. Dette er ganske riktig en militær seier, men det er ikke dette ramadan og id-feiringen handler om, sier hun.
- Ingenting med id å gjøre
Heller ikke Ulrika Mårtensson, professor ved institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU, mener at Storhaugs fremstilling er riktig, verken teologisk eller historisk:
Teologisk sett feires ramadan og id for å markere at det var under ramadan at profeten fikk Koranen åpenbart for første gang. Fordi ramadan allerede var en faste- og botgjøringsmåned blant profetens stamme Quraysh før Islam, så var profeten i en tilstand preget av faste, botgjøring og velgjørenhet overfor fattige da han fikk den første åpenbaringen. Dette er profetbiografien av Ibn Hishams forklaring på den første åpenbaringen av Koranen.
Videre sier Mårtensson at den teologiske og etiske betydningen av ramadan og id er personlig botgjøring og individuell og kollektiv velgjørenhet til utsatte, for å spre den velsignelsen som Koranen - guds åpenbaring - gir.
I den anledning kan de som av ulike fysiske eller medisinske årsaker ikke kan faste, i stedet gi penger til veldedighet: man gir altså av sine egne midler, man plyndrer ikke andre, slik Storhaug mener.
Historisk sett mener Mårtensson at Hege Storhaug gir et forvridd bilde av historien:
Ifølge profetens standardiserte biografi og al-Tabaris historie, skjedde slaget ved Badr i måneden ramadan. Det var et slag og plyndring, men det var i en kontekst der profetens fiender i Mekka forsøkte å stoppe mulighetene for at bystaten hans i Medina skulle drive handel og for at forsamlingen hans skulle overleve. I biografien fremstilles det som en forsvarssituasjon. Slaget ved Badr innebar en tilfeldig, men ikke avgjørende seier for profetens forsamling. Men det at selve slaget falt under kalendermåneden ramadan har ingenting med årsaken til ramadan som fastemåned å gjøre, eller feiringen av Id. Al-Tabari skriver at profeten fikk sin første åpenbaring av Koranen i år 610 i måneden ramadan, ,og at han kunngjorde at ramadan skulle gjøre fastemåned det samme året som slaget ved Badr, men han sier ikke at det hadde noen sammenheng med slaget. Faktisk var det først i år 2 at profeten hadde autoritet til å etablere ritualer. Selv bønneretningen mot Kaba i Mekka, fredagsbønnen og pilegrimsferden etableres som offentlige ritualer i Medina, altså etter flukten dit i år 622.
- «Logisk» med offentlig markering
I tillegg trekker Ulrika Mårtensson frem et annet aspekt ved artikkelen. Storhaug omtaler Erna Solbergs oppmøte i Valhall under Id-feiringen, hvor det ifølge den ene arrangøren - Rabita-moskeen som drives av Det Islamske Forbundet - møtte opp 8000 personer. Storhaug skriver dette på Rights.no:
Det er verdt å merke seg følgende: Det er overhodet ikke vanlig å feire id sammen med tusner på en arena i et land som Pakistan.
Mårtensson mener imidlertid at det er feil at id-feiringen er et privat anliggende i muslimske land:
Ifølge min kunnskap er det i stor grad en offentlig høytid i muslimske land. Middagene holdes gjerne i hjemmet, men det er også stor aktivitet i moskeer, der man avslutter gjennomlesningen av hele «Koranen». Veldedighetsaspektet ved ramadan er også av markant offentlig karakter. Det er helt «logisk» at europeiske muslimer arrangerer offentlige markeringer i slutten av ramadan, med tanke på ids offentlige karakter i muslimske majoritetsland.
- Ingen spesifikk feiring av Badr-slaget
Faktisk.no har også vært i kontakt med Thomas Hoffmann, professor ved avdeling for bibelsk eksegese ved Institut for teologi ved Københavns Universitet.
Han skriver dette i en e-post til Faktisk.no at Hege Storhaug misforstår Badrs betydning for fasten under ramadan. Hoffmann forklarer det slik:
Id er en feiring av fastens avslutning og det passer også med avslutningen av fasten i slutten av måneden ramadan. Slaget ved Badr fant ifølge tradisjonen sted den 17. dagen i ramadanen, det vil si omtrent midt i måneden. Hvis id skulle være en feiring av dette slaget skulle man tro at id ville blitt feiret på denne datoen under ramadan, akkurat som laylat al-qadr feires (den natten da Muhammed ifølge tradisjonen fikk åpenbart Koranen/første del av den). Altså: Id er ikke en feiring av seieren.
Hoffmann understreker imidlertid at selve måneden ramadan er forbundet med erindringen om triumfen ved Badr, som altså skal ha funnet sted i denne måneden og hvor «muslimene 'mirakuløst' frelses fra utslettelse fra det som på den tiden var den mekkanske overmakt»:
Med andre ord: Ramadan og fasten rommer altså spor av dette frelsehistoriske narrativet og er religionshistorisk forbundet med jødenes og de kristnes narrativer om de troendes frelse i en kritisk situasjon (som også rommer voldelige elementer jf. jødenes frelse fra egypterne og Jesus' martyrium for menneskeheten). Det voldelige og triumfatoriske elementet ved Badr under ramadan-måneden er både kjent og omfavnet av jihadister og islamister, men selve id-feiringen er ikke noen spesifikk feiring av dette frelsehistoriske narrativ, men rett og slett en markering av avslutningen av fasten.
- Ikke et riktig bilde
Også Hoffmanns kollega, Jakob Skovgaard-Petersen, som er lektor ved Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier ved Universitetet i København, mener Storhaug tar feil. Han skriver dette i en e-post til Faktisk.no:
Storhaug gir ikke et riktig bilde av historien. Id feires som avslutningen på ramadan. Id-bønnen er forbundet med den andre id, og ritualene ellers viser ikke på noen måte til slaget ved Badr. Ramadan begrunnes ofte med nedsendelsen av den første åpenbaring, altså en eldre og tidligere begivenhet. I standardtolkningene av grunnene til etableringen av de to id-ene sier hadith-samlingene at Muhammed, da han kom til Medina, fant ut at folk årlig avholdt to fester. De skiftet han ut med de to id-ene men sa at man skulle bevare det festlige preget.
Også Skovgaard-Petersen trekker frem at slaget ved Badr fant sted den 17. dagen i ramadan:
Noen steder markeres dette offisielt med taler eller liknende, fordi det var et vendepunkt i den tidlige muslimske historien. Det finnes imidlertid også dem som kritiserer denne feiringen for å være en form for fornyelse.
Tilsvar
Når Faktisk.no tar kontakt med Hege Storhaug over e-post for en kommentar, skriver hun følgende: