Nei, isbreene på Sørøst-Grønland er ikke større i dag enn for 80 år siden

21. september publiserte det alternative nyhetsnettstedet Resett en artikkel med tittelen «Isbreene på Sørøst-Grønland er større enn for 80 år siden».

I ingressen står det:

Videre står det at påstanden om issmelting på Grønland er overdrevet, og at de danske forskernes resultater viser dette.

Saken er delt mer enn 1500 ganger på Facebook, og har utløst stort engasjement.

Stemmer det at isbreene på Sørøst-Grønland er større i dag enn for 80 år siden?

Viser til dansk studie

Artikkelen er signert Dag-Ivar Rognerød, titulert «historiesosiolog, skribent og fagforfatter».

Faktisk.no har spurt Resett om dokumentasjon for påstanden. Redaktør Helge Lurås viser til en forskningsartikkel som ble publisert i tidsskriftet Nature i mai 2012. Det er altså en syv år gammel studie artikkelen baserer seg på, ikke «nylig publisert» materiale, slik Resett påstår i ingressen.

Lurås beskriver artikkelen som «et eksternt meningsinnlegg». Dette fremkommer av en tag helt nederst i artikkelen, og er ikke merket andre steder på siden. To arkiveringer av Resett sin forside viser at artikkelen dagen etter publisering ikke var merket på forsiden, mens den 23. september var merket med «meninger».

Omtalt av flere

Adjunkt og forsker ved Københavns Universitetet, Anders Anker Bjørk, er oppført som førsteforfatter av forskningsartikkelen. Artikkelen beskriver hvordan danske forskere har kartlagt isbreene på Sørøst-Grønland ved å analysere tusenvis av bilder fra 1930-tallet og sammenligne dem med foto og satellittbilder frem til 2010.

Resett skriver at den danske studien viser at «isbreer avbildet for 80 år siden hadde mindre utstrekning enn hva som fremkommer i satelittovervåking i dag».

Da studien ble publisert i 2012, omtalte både Forskning.no og TV 2 den. I førstnevnte artikkel står det at isbreene på Øst-Grønland smeltet vel så raskt på 1930-tallet som i dag. I TV 2s sak står det at «Grønland var varmere for 80 år siden enn i dag» og at isbreene på Grønland smeltet mer på 1920- og 30-tallet enn de ti siste årene.

– Tolkes feil

Det tar ikke lang tid før Faktisk.no får svar på e-posthenvendelsen til den danske forskeren Anders Anker Bjørk. Det er heller ikke første gang en nordmann kontakter ham om studien:

– Av en eller annen grunn er det flere fra Norge som leser denne artikkelen feil. Jeg har de siste årene fått flere henvendelser om dette, og hver gang må jeg si at det (påstanden om at det er mer is på Grønland nå enn for 80 år siden journ.anm.) ikke er tilfelle og at resultatene våre blir brukt feil.

Når det gjelder tittelen på Resetts artikkel, «Isbreene på Sørøst-Grønland er større i dag enn for 80 år siden» har han følgende kommentar:

– Det er IKKE korrekt at isbreene er større nå enn for 80 år siden. De er ALLE mindre – mye mindre!

– Mer is for 80 år siden

Ifølge den danske forskeren viser resultatene i studien at de store isbreene som kalver i havet, hadde størst tilbaketrekking, eller smelting, i perioden fra 2000 til 2010. Små isbreer på land smeltet raskest i perioden 1933 til 1943.

Han forklarer at smeltingen på 1930- og 40-tallet skyldes at temperaturen på den tiden var kraftig stigende, og at frontene til isbreene lå langt nede i flate daler etter den «lille istid».

– Issmeltingen skjedde raskere da enn den gjør i dag fordi isbreenes fronter nå ligger høyere oppe i de bratte fjellene, skriver Bjørk.

Han understreker at det ikke var mindre is på Grønland for 80 eller 100 år siden – men mye mer.

– Alle studier viser at smeltingen og ismassetapet har vært rekordhøyt de siste 15 årene. På Grønland er temperaturen allerede flere grader varmere nå enn den var på 1920-tallet, skriver han.

Det kan imidlertid finnes enkelte isbreer som viser en annen tendens.

– Men det er bred konsensus om at innlandsisen, og også de mindre isbreene, er i en helt ny situasjon med en ekstremt negativ massebalanse.

Utviklingen over tid

I Bjørks forskningsartikkel finnes det flere figurer som viser isbreenes utvikling over tid.

Figuren under viser frontale endringer for 132 isbreer på Sørøst-Grønland i seks observasjonsperioder fra 1933 til 2010. Rød sirkel viser tilbaketrekking og grønn sirkel viser fremgang i meter per år.

Figuren nedenfor vises gjennomsnittlig endringsrate for de 132 isbreene. Ikke i noen av periodene det er gjort målinger, har isbreene hatt gjennomsnittlig vekst.

– Med en konstant negativ verdi, kan isbreene kun bli mindre, forklarer Bjørk.

Her ser vi at isbreene trakk seg tilbake med rundt 23 meter i året i perioden rundt 1940. Til sammenligning var reduksjonen i perioden 2000-2010 rundt 46 meter per år.

Også figuren nedenfor viser at isbreene i snitt har blitt mindre, og ikke større, i perioden. Alle typer isbreer har trukket seg tilbake. Her er isbreene delt inn i kategorier, fra venstre mot høyre:

1. Isbreer som ender i vann.
2. Isbreer som ender på land.
3. Isflak (fra isbreer) i havet.
4. Lokale isbreer som ikke er forbundet med Grønlandsisen.

Vi ser at alle typer isbreer har trukket seg tilbake store deler av perioden. Og at tilbaketrekkingen var størst på isbreer som ender i vann og isflak fra isbreer mellom 2000 og 2010. For isbreer som ender på land var tilbaketrekkingen større rundt 1930 og 1940 enn i perioden 2000 til 2010.

– Det som blir misforstått er at de land-terminerte isbreene smeltet litt fortere på 1930-tallet enn i perioden fra 2000 til 2010. Det betyr ikke at de er større nå, forklarer Bjørk.

Se utviklingen

I bildesammenligningene under, kan du selv se hvordan utviklingen har vært for to av isbreene på Sørøst-Grønland. Skyv på markørene i midten av bildet for å se endringene.

Under ser du isbreen Mogens i august 1932 og i august 2013.

Under ser du hvordan isbreen Mittivakkat har utviklet seg fra 1933 til 2013.

Utvikling etter 2010

Resett påstår at «isbreene på Sørøst-Grønland er større i dag enn for 80 år siden». Isbreene skal altså være større i 2019 enn i 1939. Forskningsartikkelen som det henvises til ble publisert i 2012, men ser på utviklingen frem til 2010. Den dekker altså ikke inn de siste ni årene som påstanden henviser til.

Anders Anker Bjørk ved Københavns Universitet sier at påstanden uansett er feil, fordi isbreene har smeltet også etter at studien ble publisert i 2012.

– De er alle mye mindre enn de har vært på flere hundre år.

Bjørk viser blant annet til en studie publisert i det vitenskaplige magasinet PNAS i april i år. Han har selv deltatt i forskningsprosjektet og står oppført som medforfatter på forskningsartikkelen. Studien viser at isbreene over hele Grønland har blitt mindre også etter 2010.

Bildene under er tatt av NASAs satellitter og viser isbreen Helheim på Sørøst-Grønland. Bildet til venstre er tatt i september 1972, da NASA begynte satelittovervåkningen. Bildet til høyre er tatt 12. august 2019.

NASA-satellitten Grace har målt ismassen på Grønland mellom 2002 og 2017. Grafen under viser utviklingen frem til juni 2017.

Gjennomsnittlig har ismassen på Grønland minket med 286 gigatonn i året. Reduksjonen har vært enda større i perioden 2010-2017.

Resett har endret innhold

Kort tid etter at Faktisk.no tok kontakt med Resett ble både tittel, ingress og deler av innholdet i artikkelen endret.

Redaktør i Resett, Helge Lurås, skriver i en e-post til Faktisk.no at Resett i samråd med artikkelforfatteren har korrigert det han omtaler som et meningsinnlegg.

– Det var ikke hold i artikkelen i Nature for å påstå at isbreene var større for 80 år siden. Følgende står nå i artikkelen:

Tittelen på Resetts artikkel er endret til «Isbreenes utbredelse på Sørøst-Grønland har fluktuert de siste 80 år». Det er riktig at isbreenes utbredelse har variert, men de er altså mindre i dag enn for 80 år siden. I snitt har isbreene hatt en konstant negativ verdi for periodene man har sett på.

Tilsvar

Resetts redaktør Helge Lurås kommer med følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

– Den opprinnelige overskriften var misvisende og fant ikke grunnlag i rapporten. Vi har endret innlegget til Rognerød i samråd med ham som forfatter. Vi har også gjort oppmerksom på endringen inne i selve artikkelen.

Faktisk.no har også vært i kontakt med artikkelforfatter Dag-Ivar Rognerød som skriver følgende:

– Jeg gjorde en feilaktig generalisering om vekst i isbreene på Grønland i artikkelen i Resett, som det ikke var dekning for i et komplisert materiale som presenteres i Nature. Min artikkeltekst la ellers hovedvekt på tema om amerikansk kjøp av Grønland, og den norske og nordiske tradisjon og tilknytning som finnes i øysamfunnet etter at Norge forsøkte å få til en delt suverenitet på øyas østside ved landokkupasjon på 30-tallet. Denne tapte vi som kjent i folkerettsdomstolen i Haag.

– Mitt hovedformål i artikkelen var likevel å få fram at ikke bare Danmark, men også Norge og Island har bidratt mye til utvikling på Grønland der befolkningen hører til i en nordisk kulturkontekst - i dag som del av Nordisk råd og tilhørende kultursamarbeid.

– I materialet presentert i Nature framgår at det i en lang mellomperiode fra 1943 faktisk var vekst i isbreene på Grønland. I inneværende årgang av National geographic blir fluktuasjoner de siste 8-10 år i den største isbreen på Grønland, Jakobshavn, diskutert opp mot forskernes modeller for isbevegelser. Breforskerne måtte der innrømme at de ennå ikke har modeller som forklarer hvorfor Grønlands største isbre har hatt kraftig påising og vekst de siste par år, tross at det noen år før var omvendt.