Nei, klimagasser fra vindmøller gir ikke mer drivhus­effekt enn flytrafikk

Document.no slår fast i en artikkel at tyske vindparker skaper større drivhuseffekt enn all den innenlandske flytrafikken i landet. Nettstedet viser til en artikkel fra det tyske nyhetsprogrammet Tagesschau, som har laget en dokumentar om temaet.

I den tyske artikkelen står det at brytere som er installert på vindmøller, inneholder svovelheksafluorid (SF₆), og at dette er en gass som bidrar til drivhuseffekten.

Det står derimot ikke i den tyske artikkelen at dette alene skyldes vindmøller, slik Document.no slår fast.

Tagesschau skriver:

– I artikkelen står det at konsentrasjonen av SF₆ i luften er høyere enn forventet. Overskriften antyder at økningen skyldes utslipp fra vindturbiner, men denne konklusjonen er bare tull, skriver Stefan Holzheu i en e-post til Faktisk.no.

Han er forsker ved fakultet for biologi, kjemi og geovitenskap ved Universitetet i Bayreuth i Tyskland. Holzheu er én av dem som har omtalt den tyske dokumentaren om SF₆ på Twitter.

Etter at Faktisk.no gjorde Document.no oppmerksom på feilen, har de nå valgt å slette artikkelen sin.

Men hva er egentlig SF₆-gass, og hva har den med vindmøller å gjøre?

Brukes i brytere til høyspentanlegg

SF₆-gass, eller svovelheksafluorid, er kunstig fremstilt og en av verdens kraftigste klimagasser. I FNs klimapanels nye rapport blir det anslått at SF₆ har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) som er omtrent 25 200 ganger høyere enn karbondioksid (CO₂) i et hundreårsperspektiv.

På verdensbasis slippes det ut omtrent 9000 tonn med SF₆ årlig. En stor del av SF₆-gassen brukes i energibransjen.

Nina Støa-Aanensen er forsker ved SINTEF Energi. Hun forklarer at det ikke er selve vindmøllen som kan slippe ut SF₆, men koblingsanlegg eller brytere som er tilkoblet vindmøllene. Gassen er en viktig del av brytere til høyspentanlegg, og brukes av hele kraftbransjen.

– Gassen gjør at det er trygt å bruke bryteren. Gassen har gode egenskaper når det gjelder isolering og bryting av strøm. Den er dessuten verken brennbar, giftig eller reaktiv. I tillegg er den farge- og luktløs, sier Støa-Aanensen.

Hun forteller at før det ble oppdaget hvor sterk klimagassen SF₆ er, ble den blant annet brukt i bildekk og i magnesiumindustrien. I dag jobbes det med å fase gassen helt ut.

Viser til rapport

Den tyske artikkelen viser til en rapport fra 2018, som blant annet tok for seg bruken av SF₆ i all tysk industri. Rapporten ble bestilt av det tyske miljødepartementet.

Ifølge rapporten, som baserer seg på tall fra 2015, er det elektrobransjen som er den største brukeren av SF₆. Men når det gjelder den atmosfæriske effekten, er det utslippene som er avgjørende.

I rapporten anslås det at utslipp av SF₆ knyttet til elektrisk utstyr var 17 tonn i 2015.

Det var lydisolerte vinduer, som nå er forbudt å lage, som sto for det største utslippet i 2015, anslår den tyske rapporten:

Rapporten sier imidlertid at summen av de rapporterte SF₆-utslippene fra en rekke land, blant annet EU-landene, Russland og USA, sannsynligvis er betydelig lavere enn det målinger av atmosfæren tilsier.

– 30 000 vindmøller i Tyskland

Ifølge Stefan Holzheu ved Universitetet i Bayreuth er det feil at tyske vindmøller skaper større drivhuseffekt enn all den innenlandske flytrafikken i Tyskland.

Holzheu opplyser til Faktisk.no at at innenlands flytrafikk i Tyskland anslås å stå for et utslipp på to millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Men da er ikke andre typer utslipp enn CO₂ fra fly tatt med. Forskeren skriver at den totale klimaeffekten fra fly er langt høyere. En IPCC-rapport fra 1999 anslår luftfartens klimaavtrykk til å til å være to til fire ganger høyere enn CO₂-utslipp alene.

Når det gjelder de samlede tyske utslippene av SF₆, tilsvarte dette 3,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2019, ifølge tall fra FN.

Holzheu skriver at det er omtrent 30 000 vindmøller i Tyskland, og han antar at det er maks tre kilo SF₆-gass i bryterne i hver vindmølle.

Det betyr at det kan være 90 000 kilo SF₆ i strømbrytere i vindmøller som er installert i Tyskland. Som nevnt tidligere, antar man at SF₆ har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) som er 25 200 ganger høyere enn CO₂.

Må fysisk ødelegge bryterne om det skulle vært mulig

Hvis man ganger opp den totale mengden CO₂-ekvivalenter fra SF₆ i vindmøller i Tyskland, med det potensielle utslippet (90 000*25 200), blir det 2,27 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Dermed vil det potensielle utslippet fra alle vindmøller som finnes i Tyskland, være omtrent det samme som utslipp fra innenlands flytrafikk i Tyskland per år (kun CO₂-utslipp).

Men at all gass tilknyttet vindmøller skal slippe ut, er helt usannsynlig.

– Gassen vil bare sive ut om man fysisk bruker en hammer og ødelegger alle bryterne på alle vindmøllene, fastslår Holzheu.

Forskeren skriver videre at realistisk utslipp på grunn av lekkasjer, er mindre enn én prosent. Han mener det kan være snakk om 0,023 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år for hele vindmølleparken i Tyskland.

– Helt usannsynlig

Nina Støa-Aanensen ved SINTEF er enig i at det ikke er realistisk at all SF₆-gassen i vindmøllene skal slippe ut samtidig.

– At all installert SF₆ i bryterne til vindmøllene skulle lekke ut på én gang, eller samme år, er helt usannsynlig.

Hun sier at det verste som kunne skjedd, er hvis man av en eller annen grunn velger å ikke sende brukte bryteranlegg til SF₆-gassgjennvinning, og at man derfor etter endt levetid bare velger å åpne bryteren og slippe ut SF₆. Livstiden til bryterne er 25 år eller mer.

– Men det er veldig strenge prosedyrer for gjenvinningen. Dette usannsynlige scenarioet vil i så tilfelle bety utslipp av disse 2,27 millioner tonn CO₂-ekvivalentene over 25 år, eller 90 800 tonn CO₂-ekvivalenter per år, sier Støa-Aanensen.

– I virkeligheten vil tallet ligge lavere, fordi det er lovverk og metoder som regulerer SF₆-håndteringen også etter at bryteren har gjort jobben sin i anlegget.

Kan sive ut ved feil på anlegget

SF₆-gassen er hermetisk lukket inni bryteren, men kan sive ut blant annet ved lekkasje, eller om det oppstår feil på anlegget. Støa-Aanensen poengterer at utslipp av gassen tilknyttet vindmøller er lite.

– Vindmøller opererer på mellomspenning. SF₆-utslipp knyttet til strømbryterne på vindmøller, utgjør en liten del av det totale utslippet.

Det er Stefan Holzheu, ved Universitetet i Bayreuth, enig i. Han skriver til Faktisk.no at det er strømbrytere overalt i strømnettet som inneholder SF₆, det er ikke en særegenhet for vindmøller.

Feil i leserinnlegg på Steigan.no

Det er ikke bare Document.no som har misforstått utslipp av SF₆-gass. I en overskrift på et leserinnlegg hos Steigan.no står det:

«SF6-gassen forårsaket 33.4 millioner tonn/CO2-utslipp bare i 2021 – og det bare fra en brukergruppe!»

I saken har skribenten blandet kilo og tonn, og det opereres med altfor høye verdier. I tillegg blir det feil å slå fast at utslippet kun kommer fra vindmøller.

I motsetning til Document.no, ønsker ikke Steigan.no å rette opp i feil.

– Jeg vet ikke hva slags verden dere lever i. Det er ikke en redaktørs oppgave å drive «faktasjekking» av leserinnlegg eller svare på kritikk av leserinnlegg, skriver Pål Steigan i en e-post.

Han skriver videre at de følger Vær Varsom-plakaten.

Hvordan står det til i Norge?

Thomas Mo Willig er overingeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Han opplyser til Faktisk.no at NVE ikke har detaljert informasjon om hvilke bryterteknologier som er i bruk i alle vindmøller i Norge.

Men NVE anslår at nesten alle vindmøllene, i underkant av 1400 stykker, bruker SF₆-baserte brytere. Willig sier også at produsenter av utstyr til vindturbiner har kunnet levere bryterteknologi uten SF₆ siden 2019.

Det stilles strenge krav til hvordan gassen blir håndtert, og utslipp overvåkes nøye i Norge. Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg rapporterer årlig til Miljødirektoratet hvor mye gass som finnes i anleggene og på lager. Gruppen ledes av SINTEF.

I 2021 var det totale utslippet av SF₆ i Norge på 608 kilo, noe som tilsvarer 15 322 tonn CO₂. Dette er det samme som 79 800 personreiser med fly tur/retur Trondheim-Oslo. (SINTEF oppgir at denne strekningen utgjør 192 kilo CO₂-utslipp).