Nei, konven­sjonell kreft­be­handling har ikke drept flere enn det har kurert

«Kreftbehandling i Norge er dødelig» er tittelen på et innlegg som er publisert på nettstedet nyttnorge.com.

Innlegget har skapt mye engasjement på Facebook, der det har fått rundt 3800 delinger, kommentarer og reaksjoner. Det ser ut som at innlegget opprinnelig ble publisert i 2013, men at det nylig har blitt publisert på nytt. Nettstedet opererer ikke med synlige publiseringsdatoer, og det finnes ingen informasjon om hvem som er ansvarlig for innholdet som publiseres der.

Den anonyme innleggsskribenten er sterkt kritisk til den kreftbehandlingen folk får når de oppsøker helsevesenet.

Dette gjelder spesielt behandling med det som i artikkelen kalles for kjemoterapi, som også kalles for cellegiftbehandling.

I innlegget står det blant annet at «kreftbehandlingen i Norge er en skandale» og at cellegiftbehandling bidrar til å «øke kreft-vekst». I innlegget står det også:

Det er påstanden om at konvensjonell kreftbehandling dreper flere mennesker enn den har kurert vi skal se nærmere på i denne faktasjekken.

Faktisk.no har forsøkt å få kontakt med dem som driver nettstedet nyttnorge.com gjennom kontaktskjemaet på deres nettside, foreløpig uten hell. Faktisk.no har også vært i kontakt med personen som eier domenet til nettsiden. Han sier at han ikke står bak innholdet som publiseres der.

Dødelig å droppe behandling

For at påstanden på nettstedet skal være riktig, må konvensjonell kreftbehandling føre til at flere personer dør, slik at det ville vært bedre å la dem gå ubehandlet.

En studie publisert i American journal of clinical oncology i 2015 har sett på effekten av at pasienter nekter å gjennomgå strålebehandling. Ifølge studien var medianoverlevelsestiden for pasienter som aksepterte behandlingen på 171 måneder, mens den for pasienter som nektet denne behandlingen kun var på 96 måneder.

Forskernes konklusjon er at pasienter som nekter å la seg behandle kommer vesentlig dårligere ut av det enn dem som velger å la seg behandle.

I en annen studie publisert i Annals of surgery i 2005 har forskerne sett på effekten av å nekte operasjon for brystkreft. Studien omfatter 5339 pasienter, hvorav et lite mindretall på 70 pasienter nektet å foreta operasjon.

Ifølge forskernes analyse var sjansen for å dø av kreften over dobbelt så stor for kvinnene som nektet å la seg operere.

Kreftregisteret avfeier påstandene

Kreftregisteret har som oppgave å forske, samle inn data og gi ut statistikk om kreftforekomsten i Norge. Alle leger er forpliktet til å melde nye krefttilfeller inn til Kreftregisteret.

Direktør Giske Ursin i Kreftregisteret har følgende å si om påstanden om at vanlig kreftbehandling dreper flere mennesker enn den kurerer:

– Denne påstanden er fullstendig feil, og det er både farlig og grovt uansvarlig å komme med utsagn som dette.

Hun skriver videre at det heldigvis ser ut til at de fleste har tillit til at konvensjonell kreftbehandling er det beste alternativet som finnes. Ursin har inntrykk av at pasientene stoler på at leger og annet helsepersonell virkelig ønsker det beste for pasienten.

Ifølge Ursin er det sannsynlig at enda flere vil kunne leve både lengre og enda bedre etter en kreftdiagnose, i tiden fremover.

Forskning på bivirkninger og seneffekter, blir det også mer av, ifølge direktøren.

– Det er viktig når vi får stadig flere kreftoverlevere i samfunnet, skriver hun.

Overlevelsen har økt

Statistikken fra Kreftregisteret viser at overlevelsen har økt betraktelig de siste årene.

– Totalt for all kreft er overlevelsen nå på over 70 prosent for både menn og kvinner. For menn lå overlevelsen på rundt 40 prosent på slutten av 70-tallet og cirka 50 prosent for kvinner, skriver Ursin.

Det er imidlertid noen svakheter ved den aktuelle statistikken:

– Fordi kreft oppdages tidligere enn før, så kan overlevelsen for alle kreftformer totalt bli kunstig høy.

Ved siden av totaloverlevelse mener hun det derfor er viktig å også se på andre deler av bildet – for eksempel dødelighet og overlevelse for pasienter med spredning.

Grafen under viser utviklingen totalt for menn når det gjelder forekomst, overlevelse og dødelighet etter fem år, og er hentet fra Kreftregisterets rapport, Cancer in Norway 2017.

Mørkeblå linje viser forekomst av kreft per 100 000 personer per år. Grønn linje viser overlevelse fem år etter diagnose i prosent. Lyseblå linje viser dødelighet (antall dødsfall hvor kreft er oppgitt som dødsårsak per 100 000 per år).

Grafen under viser tall for kvinner. Brun linje viser overlevelse fem år etter diagnose i prosent. Rød linje viser forekomst av kreft per 100 000 personer per år. Rosa linje viser dødelighet (antall dødsfall hvor kreft er oppgitt som dødsårsak per 100 000 per år).

Tre pilarer

Ursin i kreftregisteret forklarer at kreftbehandlingen består av tre pilarer: kirurgi, stråling og medikamentell behandling.

– For å kurere kreft er det ofte nødvendig med en kombinasjon av disse. Cellegift alene er ikke veldig vanlig. Unntaket er ved lymfomer og leukemier.

I rapporten Cancer in Norway finnes blant annet tabeller over hvordan fem års relativ overlevelse har utviklet seg over tid for diverse kreftformer.

– For å få et inntrykk av effekten av moderne kreftbehandling, kan vi for eksempel se på overlevelse for pasienter med spredning, skriver Ursin og gir følgende eksempel på positiv utvikling:

Det er nå nesten ingen som dør av testikkelkreft. Total overlevelse for denne kreftformen er 99 prosent. Også for pasienter med spredning har det vært en kraftig forbedring i overlevelse for pasienter med testikkelkreft: På slutten av 70-tallet lå overlevelsen på 54 prosent. I dag ligger den på 89 prosent.

Utviklingen i overlevelsen for testikkelkreftpasienter med spredning er uten sidestykke i Kreftregisterets historie, ifølge Ursin. Utviklingen går også fremover når det gjelder flere andre kreftformer.

Pasienter med spredning etter tarmkreft, føflekkreft, eggstokkreft og brystkreft, har alle hatt en markant bedring i overlevelse i løpet av de siste tiårene.

Kreftoverlevere øker

Antall kreftoverlevere øker altså kraftig, ifølge Kreftregisteret - også når det gjelder langtidsoverlevere.

– I 2007 hadde vi ca 186.000 kreftoverlevere i Norge, i dag er antallet 274.000, skriver Ursin.

Men det er også flere pasienter med spredning i live.

– I 1992 var tallet 7200. I 2017 har det økt til nesten 18.000, ifølge direktøren.

– Sludder

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Steinar Aamdal, regnes som en nestorene innen norsk kreftbehandling.

Også han tar avstand fra påstanden om at konvensjonell kreftbehandling dreper flere mennesker enn det noen gang har kurert.

– Det er på godt norsk sludder, sier han.

Professoren mener at forfatteren av artikkelen viser en svært negativ og konspiratorisk holdning til kreftbehandling.

– Det er vanskelig å forstå hvor forfatteren vil. Siden kreftbehandling, slik forfatteren mener, bare øker veksten av kreften og fører til at sykdommen sprer seg, er det heller ingen grunn til å behandle kreft. Det er ikke et godt råd til kreftpasienter, sier Aamdal.

Bivirkninger

Aamdal påpeker at det er helt ukontroversielt at cellegiftbehandling utløser bivirkninger.

– Det er alltid en avveining mellom risiko for alvorlige bivirkninger veid opp mot nytten av behandlingen og hvor alvorlig kreftsykdommen er, sier han og legger til:

– Kreft er generelt vanskelig å behandle og som regel må det kraftige medisiner til. Jo kraftigere doser som gis, jo større er risikoen for alvorlige bivirkninger. I noen få tilfeller kan bivirkningene være livstruende, sier han.

Professoren understreker at det finnes en rekke studier som påviser forlenget levetid som følge av cellegiftbehandling.

Aamdal har opplevd enkelte tilfeller med pasienter som ikke ønsker å få konvensjonell kreftbehandling.

– Det er tragisk når det skjer, men det er sjelden og heldigvis ikke et stort problem hos norske kreftpasienter, sier han.

Han er likevel ikke altfor bekymret for at kreftsyke skal ta innholdet i artikkelen seriøst.

– Jeg har stor tiltro til kunnskapsnivået hos norske pasienter, sier han.

Tilsvar

Nyttnorge.com har ikke besvart Faktisk.nos henvendelser.