Nei, Norge er ikke et av landene som har tatt imot lavest antall flyktninger i hele Europa

Også i Sverige har de fått med seg det mest omtalte budskapet i statsminister Erna Solbergs (H) nyttårstale: Norge trenger flere barn.

I 2017 var den samlede fruktbarheten på i snitt 1,62 barn per kvinne. For å opprettholde folketallet på lang sikt må vi føde omtrent 2,1 barn.

Solbergs argument er at «samfunnet vårt går rundt fordi voksne tar ansvar for barna, og arbeidsføre sørger for de eldre». Med færre fødte barn kommer vi til å få «problemer med denne modellen». Færre unge «skal bære en stadig tyngre velferdsstat på sine skuldre».

Svenske Aftonbladet mener at en velferdskrise truer. I en lederartikkel med tittelen «Den latterlige 'norske tilstanden'», skriver avisen:

Aftonbladets poeng er: «Innvandring er arbeidskraft» og innvandring er en «enormt viktig byggesten i velferden».

Blant de rikeste

Det stemmer at Norge er blant de rikeste landene i verden. Vi rangeres på ulike topplasser, avhengig av beregningsmetode. Men stemmer det at vi er et av landene i Europa som har tatt imot lavest antall flyktninger?

Flere har reagert på Aftonbladets påstand, også her i Norge. Samfunnsdebattant Kjetil Rolness var en av dem som mente at Aftonbladets lederskribent Pernilla Ericson tok feil i store deler av innholdet i lederartikkelen, noe som resulterte i et debattinnlegg i VG.

Faktisk.no har sendt e-post til Pernilla Ericson med spørsmål om dokumentasjon. Hun har foreløpig ikke besvart henvendelsen.

Hvem har rett til beskyttelse?

I Aftonbladets leder brukes begrepene asylsøker og flyktning om hverandre. De betyr to ulike ting:

• Asylsøkere er Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) personer som søker om beskyttelse (asyl) i Norge og som ikke har fått søknaden endelig avgjort.
• Flyktninger er personer som har fått oppholdstillatelse i Norge, fordi kravene om å få beskyttelse (asyl) er oppfylt.

I den aktuelle påstanden hevdes det altså at Norge er blant landene i Europa som har tatt imot lavest antall flyktninger. Vi skal altså være blant landene som har tatt imot færrest personer som i henhold til norsk lov har rett til beskyttelse (asyl). Men stemmer dette?

Asylsøkere med flyktningstatus

Flyktningene vi tar imot kan deles inn i to grupper:

• Mennesker som har fått innvilget asyl etter søknad
• Overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger

Alle har rett til å søke asyl i et land, og det er ikke politisk styrt hvor mange asylsøkere som kommer til hvert land. Det skal heller ikke være en politisk avgjørelse hvor mange som skal få godkjent asylsøknaden sin i hvert enkelt land. Det er de internasjonale konvensjonene, sammen med norsk lov, som skal avgjøre hvem som har rett på flyktningstatus og dermed opphold.

Rett til oppholdstillatelse omfattes av utlendingslovens paragraf 28. Her står det at en utlending som er i Norge eller på norsk grense skal anerkjennes som flyktning, etter å ha søkt asyl, dersom personen

1. har en velbegrunnet frykt for forfølgelse og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg hjemlandets beskyttelse eller
2. uten å omfattes av første punkt, likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, dersom personen vender tilbake til hjemlandet.

Dersom personen anerkjennes som flyktning på bakgrunn av dette, har personen rett til oppholdstillatelse (asyl).

Asyl er politikk

Likevel er asylpolitikk et viktig område for de ulike politiske partiene. Hvordan lover og regler praktiseres kan gi store utslag, og hvordan asylsøkere forventer å bli møtt i de ulike landene kan spille inn på valg av ankomstland.

I forbindelse med flyktningkrisen i 2015 har det også vært uenighet og ulik praksis mellom europeiske land om hvem som skal registrere asylsøkerne.

Asylsøkernes valg av ankomstland kan også påvirkes av forhold som geografi (hvor lett er det å komme frem) og internasjonale avtaler (som for eksempel Dublin-samarbeidet, som gjør at alle asylsøkere skal få behandlet søknaden sin i det landet de først kommer til).

Overføringsflyktninger

I tillegg tar vi imot overføringsflyktinger. Overføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger, er noe annet enn asylsøkere. Asylsøkere må, med noen få unntak, selv ta seg til grensen for deretter å søke om asyl. Kvoteflyktninger har derimot allerede status som flyktning i det de kommer til Norge. Ordningen reguleres av utlendingslovens paragraf 35.

Ifølge UDI er detFNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) som fremmer søknadene for overføringsflyktningene, og UDI bestemmer hvem av dem som får komme til Norge. UDI organiserer reisen for dem og har avklart på forhånd hvilken kommune de skal bo i.

Antallet kvoteflyktninger et land tar imot i året er, i motsetning til antallet asylsøkere som får oppholdstillatelse, et politisk vedtak.

Hvor mange har vi tatt imot?

Aftonbladet skriver altså at Norge er et av landene som tar imot minst antall flyktninger i hele Europa, og det er dette vi faktasjekker. For å komme frem til svaret må vi altså legge sammen antall innvilgede asylsøknader og antall mottatte kvoteflyktninger.

Det er utlendingsdirektoratet (UDI) som fører og publiserer statistikk for Norge. Slik ser tallene for antall søknader om asyl og antall positive vedtak om asyl ut, for de siste fem årene:

I Aftonbladets lederartikkel vises det til 2014-tall over asylsøkere i Norge (11 500) og Sverige (81 000). Ifølge Eurostat stemmer tallene, men de sier bare noe om hvor mange som har ankommet landet og søkt om asyl, ikke noe om antall flyktninger landene har tatt imot. Det er antall personer som får søknaden innvilget som er relevant for påstanden.

Europeiske land

UDI rapporterer de norske tallene inn til Eurostat, som også henter inn tall fra andre europeiske land. Slik ser Eurostats oversikt over antall kvoteflyktninger og innvilgede asylsøknader ut fra 2014 til og med siste tilgjengelige år (2017):

I disse tallene er asylsøknader som er innvilget på humanitært grunnlag også inkludert. Disse oppfyller ikke nødvendigvis kravene til flyktningstatus, men kan ha fått opphold av andre årsaker.

Her ser vi at Norge hvert år siden 2014 har ligget godt over midten, i motsetning til det Aftonbladets leder hevder.

Dette er imidlertid de absolutte tallene. Ser vi i stedet på antall mottatte flyktninger per 1000 innbyggere i mottakerlandet, havner Norge enda høyere på lista:

Det mangler tall for ti europeiske land som Eurostat ikke har data for: Albania, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia, Tyrkia og Ukraina.

Av disse er det ifølge seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen spesielt Russland og Tyrkia som har gitt store grupper av flyktninger, henholdvis fra Ukraina og Syria, opphold. Disse landene er imidlertid bare delvis europeiske, og Faktisk.no legger ikke tall fra disse landene til grunn i denne faktasjekken, siden Aftonbladet skriver at Norge er «et av landene som tar imot minst antall flyktninger i hele Europa».

Tilsvar

Aftonbladets lederskribent Pernilla Ericson har blitt forelagt Faktisk.nos konklusjon, men har foreløpig ikke besvart henvendelsen.