Nei, WHO sier ikke at PCR-testen gir så mange falske positive at den ikke kan brukes

Skepsisen mot PCR-testene, som brukes når man testes for covid-19, fortsetter. Nettstedet Steigan.no har skrevet flere artikler om saken, og en del brukere på sosiale medier har delt sin bekymring for at testen er så dårlig at den ikke bør brukes.

Flere viser nå til et nytt notat fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Pål Steigan skriver i en artikkel på nettstedet sitt at notatet sier følgende:

Steigan skriver også at «svært mange av dem som får en positiv PCR-prøve, sannsynligvis det store flertallet, er friske mennesker».

Faktisk.no har sett nærmere på notatet fra WHO. Hva står det egentlig i det? Stemmer det at WHO hevder at PCR-testene ikke kan brukes?

Informasjon til ansatte på lab

Notatet det er snakk om er andre versjon av et notat som ble sendt ut i desember 2020. Det nye notatet er datert 13. januar, og publisert 20. januar.

Faktisk.no har spurt WHO om notatet. Anita Sands, som jobber i WHO med regulering og kvalitetssikring av legemidler og lab-systemer, svarer i en e-post at notatet er skrevet hovedsakelig for laboratorieansatte som bruker utstyr for å analysere PCR-tester.

Notatet er ifølge Sands i WHO ment som en påminnelse om å følge bruksansvisningene til testene.

WHO: – Svært pålitelig verktøy

Det betyr ikke at WHO ikke har tillit til PCR-testen, skriver Sands:

– Vi bekrefter at vi tror at PCR-tester, når de brukes riktig, er et svært pålitelig verktøy for diagnostisering av covid-19.

Sands forteller at de oppdaget at noen brukere ikke fulgte instruksjonene fra produsentene av testene, og ønsket å advare om konsekvensene av det.

– I denne kunngjøringen vil vi igjen understreke viktigheten av å følge instruksjonene, og ikke tilpasse dem på noen måte, skriver Sands.

Det er altså helt feil at WHO sier at PCR-testen gir så mange falske positive svar at den ikke kan brukes til å slå fast om en pasient faktisk er smittet av koronaviruset eller ikke.

Faktasjekkerne i Politifact har faktasjekket en lignende påstand. De har kommet til samme konklusjon.

Les mer om PCR-testen og de ulike begrepene i denne artikkelen:

Hva skriver WHO?

I notatet bes brukere altså om å følge instruksjonene fra produsenten nøye når de analyserer og tolker resultater av PCR-tester.

WHO skriver også at man må se nøye på svake positive resultater. Høy Ct-verdi betyr nemlig lavt virusnivå i prøven. Derfor bør man ta en ny test hvis man tester svakt positivt, i tilfeller der det ikke finnes andre tegn på at man kan være smittet.

Det står også at når færre av de testede er reelt smittet, øker sjansen for falske positive prøveresultater.

I tillegg skriver WHO at PCR-testen må regnes som en del av et større diagnostisk bilde. Man må alltid vurdere andre ting samtidig, som for eksempel detaljer i testanalysen, når testen ble tatt, eventuelle smittede nærkontakter og pasientens tilstand.

– Bare en påminnelse

Faktisk.no har snakket med flere som jobber med analyse av PCR-tester, som altså er i målgruppa for notatet, og spurt dem om hvordan de leser det.

Christine Hanssen Rinaldo er seniorforsker ved avdeling for mikrobiologi og smittevern på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Hun sier at notatet bare er en påminnelse om å analysere PCR-testene riktig:

– Selvfølgelig skal man følge bruksanvisningen til de ulike analysene.

Rinaldo utdyper:

– PCR er en svært sensitiv testmetode, og alle som jobber med PCR vet at falske positive resultater kan forekomme. For å avsløre dette blir hver prøve analysert to ganger, eller med metoder som fanger opp ulike deler av virusgenomet. Vi er spesielt på vakt hvis prøver får høy Ct-verdi.

Ct står for «cycle threshold». Enkelt forklart sier Ct-verdien hvor mange sykluser man kjører koronaprøven i testmaskinen før man får et positivt resultat.

Prøver med høy Ct-verdi kjøres på nytt, eller det bes om ny prøve. Alle positive resultater sjekkes og svares ut av lege, forteller Rinaldo.

Mange, som Steigan, er opptatt av hvor mange sykluser maskinen kjører før den stopper. Det er godt kjent at jo flere sykluser, dess større er sjansen for falske positive signaler.

Men: Alle syklusene kjøres ferdig før man leser av resultatet, selv om resultatet kommer raskere. Altså blir ikke alle prøver som gir utslag før maskinen er ferdig, automatisk regnet som positive.

Liten sjanse for falske positiver

Andreas Lind er spesialist i medisinsk mikrobiologi, indremedisin og infeksjonssykdommer, og er enhetsleder ved Oslo universitetssykehus' avdeling for mikrobiologi på Ullevål. Han bekrefter Rinaldos tolkning.

– WHO minner også om at sjansen for falske positiver øker når det er færre smittede i befolkningen, men dette har ikke noe med selve koronatesten å gjøre. Dette er likt for alle slike tester, forklarer Lind.

Det WHO skriver er altså helt riktig, men det betyr ikke at flertallet av de positive testene er falske positive, slik enkelte ser ut til å tro.

Lind minner om at det er liten sjanse for å få en falsk positiv koronatest i dag.

– Testene er veldig gode. Dessuten ser vi ikke bare på testresultatet, men også for eksempel på Ct-verdiene. Er vi i tvil, kjører vi testen igjen, eller tar en ny prøve.

Andreas Lind ved OUS tror det er en del forvirring rundt falske positiver og svake positiver:

– Får man en positiv prøve betyr det nesten alltid at viruset er til stede i kroppen. Men siden testen er så følsom, kan den slå ut på små mengder virus. Dette betyr ikke at testen er falsk positiv, forklarer Lind.

Faktisk.no har tidligere skrevet om falske positive koronatester, både i en egen artikkel, og i denne gjennomgangen av den virale «Covidfilmen 2020»:

I tråd med norske anbefalinger

At testene ikke skal tolkes alene er imidlertid ikke noe nytt, og er helt i tråd med gjeldende anbefalinger i Norge.

Folkehelseinsituttet (FHI) skriver at man bør vurdere å ta en ny test hvis prøveresultatet fremstår som usannsynlig.

Falske positive tester har man sett i praksis, noe Faktisk.no tidligere har omtalt.

FHI skriver også at man bør man vurdere en ny test ved svakt positivt resultat hvis man vet man har vært syk tidligere. Det er fordi testen kan påvise virusrester i opptil to–tre måneder etter at man ikke lenger er smittsom.

Samtidig kan svake resultater også bety at man er i startfasen av infeksjonen, fordi man har også lave virusmengder i kroppen før infeksjonen har nådd toppen. Det kan også bety at man har fått med seg lite virus på testpinnen.

Ifølge overlege Joakim Øverbø i FHI er WHOs notat overlappende med de norske rådene.

– I Norge er dette allerede godt kjent. Men WHO er jo for hele verden, og det er jo mulig at enkelte andre land trenger en oppdatering om dette.

Tilsvar

Steigan har ikke besvart Faktisk.nos tilbud om å komme med en kommentar til faktasjekken, men har publisert et svar på sin egen nettside.