Norge blant verdens største CO₂-eksportører

Nylig ble første del av FNs klimapanels sjette hovedrapport lagt frem. I rapporten slås det fast at menneskelig påvirkning har ført til oppvarming av atmosfæren, havet og på land, og at koblingen mellom ekstremvær og klimaendringer er tydeligere enn noen gang.

Rapporten ble tema i Dagsnytt 18 på NRK 9. august. Her deltok blant andre MDGs førstekandidat i Oslo, Lan Marie Berg.

Berg koblet klimaendringene til fossil energi, og hevdet at Norges salg av olje og gass gjør oss til den syvende største eksportøren av CO₂-utslipp i verden.

Stemmer dette?

Regnes ikke med i norske utslippstall

Norge er utvilsomt en stor eksportør av fossilt brensel, men dette vises ikke på den nasjonale utslippsstatistikken. Når man rapporterer Norges utslipp, teller man nemlig kun utslipp fra norsk territorium.

Utslippene fra de eksporterte brenslene skal i stedet føres som utslipp fra landet som forbruker oljen og gassen.

Vi må derfor lete utenfor Norges offisielle klimaregnskap for å finne svaret.

– Ti ganger høyere utslipp ute enn hjemme

Som kilde for påstanden oppgir Bergs pressekontakt Sindre Buchanan en rapport fra 2017. Den er skrevet av tenketanken Oil Change International (OCI), med støtte fra flere miljøorganisasjoner.

Rapporten har undertittelen «Hvorfor Norge bør gå foran med en styrt reduksjon av olje- og gassutvinning» (Faktisk.nos oversettelse). Ifølge nettsidene er tenketanken en aktør som jobber for «å bygge en fossilfri fremtid».

Denne rapporten sier, som Berg hevder, at Norge er verdens syvende største eksportør av CO₂-utslipp, når man regner med utslipp fra fossile brensler som Norge eksporterer.

Rapporten sier også at Norge eksporterer 10 ganger mer CO₂-utslipp enn det vi produserer hjemme.

– I 2016 utgjorde CO₂-utslippet innenfor Norges grenser omtrent 50 millioner tonn, mens forbrenningsutslippene fra norskeksportert olje og gass sto for det tidoble, hele 500 millioner tonn, skriver Naturvernforbundet om rapporten.

Russland på topp

Tenketanken oppgir petroleumsselskapet BPs Statistical Review of World Energy 2017 som kilde. Denne viser ulike lands totalproduksjon av blant annet olje og gass i 2016. For kull oppgir OCI å ha brukt tall for 2015 fra tyske BGR. Deretter har de regnet om hva disse tallene utgjør i utslipp av CO₂.

Faktisk.no har spurt OCI om de kan beskrive metoden nærmere. De svarer i en e-post at de har tatt CO₂-utslippet fra forbrenningen av fossile brensler som landet har produsert, og trukket fra utslipp fra landets eget forbruk av fossile brensler. På den måten finner OCI et «nettotall» på eksporterte utslipp for hvert land.

Slik kommer de frem til at Norge er verdens syvende største eksportør av utslipp årlig:

USA faller ut av lista

Siden OCI ser på det de kaller nettoeksport, innebærer det at land med en stor eksport av fossile brensler, som samtidig importerer og forbruker mye fossile brensler selv, havner lavere på rangeringen.

For eksempel er ikke USA med på topp 10-lista i det hele tatt, selv om de eksporterer mye olje, kull og naturgass. Det er fordi landets forbruk av olje trekker ned. USA importerer nemlig mer olje enn de eksporterer.

På samme måte ville Norge ha kommet lenger ned på lista dersom vi importerte og brant mer kull fra andre land, samtidig som vi eksporterte like mye olje og gass som i dag.

Netto vs brutto

Faktisk.no har bedt klimaforsker Robbie Andrew ved klimaforskningsstiftelsen Cicero om å se nærmere på tallene fra OCI.

Han mener det er litt på siden å bare bruke tallene for såkalt nettoeksport, hvis hensikten er å vise ulike lands bidrag til de globale utslippene.

– Hvis man tenker på et lands bidrag til globale utslipp, er det produksjon og konsum som er viktig og åpenbart å bruke. Jeg synes nettoeksport bare gir mening hvis man også presenterer tall for enten produksjon eller konsum, sier Andrew.

– Når man kun ser på OCIs liste over nettoeksport av utslipp, faller tydeligvis USA ut. Da må vi spørre oss om det er riktig å se helt bort ifra USA, bare fordi de importerer mer olje enn de eksporterer.

– Ikke uvanlig å bruke nettotall

Andrew understreker at det ikke blir feil å bruke tall for nettoeksport når man snakker om eksport:

– Men eksport er ikke hele bildet når man snakker om et lands bidrag til global oppvarming.

Edgar Hertwich er klimaforsker tilknyttet NTNU og Yale. Han sier at det ikke er uvanlig å bruke nettotall i forbruksbaserte regnskap, og forklarer at det kan slå feil ut å bruke bruttotall. Han bruker Mexico og USA som eksempel:

– Mexico produserer mye råolje, men har ikke industri og teknologi til å raffinere oljen selv. Derfor eksporteres den til USA, og foredles til produkter der. Deretter sendes den tilbake til Mexico. Da vil dette telles som bruttoeksport for USA, selv om oljen i realiteten sendes tilbake til landet den kom fra.

Bruker tall fra 2016

Siden dette er en faktasjekk, forholder vi oss først til Lan Marie Bergs påstand om at Norge er verdens syvende største eksportør av CO₂-utslipp. Har hun rett i dette?

Tallene Berg viser til er fra 2016. Siden da har det kommet nyere tall fra BP. Dermed kan Andrew gjøre lignende beregninger som er gjort av OCI, men med tall for 2020. BP rapporterer ikke norske produksjonstall for kull, og kull er dermed ikke tatt med i oversikten. SSB-tall viser imidlertid at Norge importerte mer kull enn vi eksporterte i 2020, og at nettoimporten er liten i denne sammenhengen.

Her ser vi at Norge med liten margin faller én plass på rangeringen, og nå såvidt havner på en åttendeplass på oversikten over verdens største såkalte nettoeksportører av utslipp fra fossile brensler. Andrew understreker imidlertid at det er en viss usikkerhet i anslagene, og små endringer trenger ikke reflektere virkeligheten:

Andrew peker også på at BPs tall for landenes eget forbruk kan avvike fra flere andre kilder. Sammenlignet med andre er BP kilden som anslår det laveste tallet for utslipp innenfor Norges grenser i 2017, ifølge Andrew.

Brutto får USA inn på lista

Tallene over viser altså nettoeksport definert som total produksjon minus eget forbruk per land. Hva skjer hvis vi heller ser på landenes brutto eksporttall – altså hvor mye kull, olje og gass hvert lander sender fra seg?

For å finne ut dette må vi bruke tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA), siden BP ikke har tall for bruttoeksport for alle land. Vi tar utgangspunkt i 2018-tallene.

Her ser vi at topp 20-lista består av enkelte andre land enn lista over OCIs nettoeksport. Dette er også første gang vi ser snurten av storprodusenten Kina på listene i denne artikkelen.

Kina og USA produserte mest

For å nyansere bildet kan vi også se på utslippene fra ulike lands produksjon av olje, gass og kull. Her havner Norge på en 17. plass for 2018, så lenge vi teller de 27 EU-landene samlet.

Grafen under viser hvor mye hvert lands volum av produserte fossile brensler utgjorde i CO₂-utslipp i 2018.

Her ser vi at Kina og USA havner på første- og andreplass, som verdens desidert største produsenter at fossile brensler. Ingen av disse landene er med på topp 10-listen som Berg viste til.

Lan Marie Berg i MDG skriver via rådgiver Sindre Buchanan at de hele tiden har referert til Naturvernforbundets rapport, som viser at Norge i 2016 var verdens syvende største eksportør målt i nettoeksport av CO₂.

– Det gir alle partier som støtter dagens oljepolitikk et enormt ansvar for de katastrofale klimaendringene vi allerede nå ser i verden. Det underbygger MDGs argument om at vi snarest må slutte å åpne nye oljefelt, og at vi bør sette en sluttdato for olja, skriver Berg.