Plante­bur­ger fra USA er mer bærekraftig enn norsk­pro­dusert kjøtt

I forbindelse med at Gunhild Stordalen ble tildelt prisen «Global Leadership Awards», ble hun 21. november intervjuet av NRK Nyhetsmorgen. I intervjuet uttalte hun blant annet:

– Det at vi skal spise mer plantebasert det trenger ikke bety mer tofu og gulrøtter. Det finnes allerede fantastiske, gode retter, og dette viser jo også for eksempel Impossible Burger og Beyond Meat Burger, som er plantebaserterte kjøtterstatninger. De begynner å smake så likt ekte kjøtt, og når det da er sunnere og hvert fall mye mer bærekraftig, så er det selv de mest skeptiske som begynner å spise mer plantebasert.

Selv om Beyond Burger produseres i USA, får du kjøpt den i norske butikker. Impossible Burger produseres også i USA, men finnes ikke i Norge. Burgeren inneholder genmodifiserte ingredienser og derfor er det ikke tillat å importere den til Norge eller Europa.

Bærekraft er et komplisert begrep, men det fremgår av konteksten at Stordalen sikter til miljømessig bærekraft. Er det sant at et plantebasert produkt som fraktes over Atlanteren er «mye mer bærekraftig» enn norskprodusert kjøtt i denne betydningen? For å finne ut av dette, må vi både se på klimaavtrykk og andre faktorer, som arealbruk, energibruk og vannforbruk.

Faktisk.no har tidligere faktasjekket hva som er best for klimaet av rødt kjøtt fra Breim og avokado fra Chile:

Livssyklus og karbonavtrykk

For å finne ut hvor klimavennlig en matvare er, analyseres fotavtrykket i hele produktets livsløp (LCA). I dette miljøregnskapet beregnes alle utslipp av klimagasser fra uttak av råmaterialer, produksjon, distribusjon, bruk, gjenbruk, vedlikehold, resirkulering – til endelig kassering, inkludert all transport.

Produsentene av de plantebaserte burgerne bruker nettopp klima som et salgsargument. Selv om det er bred enighet om at plantebaserte produkter er bedre for klimaet enn kjøtt, reagerer enkelte forskere. De mener produsentene muligens overdriver den positive klimaeffekten. Seniorforsker ved University of Oxford, Marco Springmann, er en av dem.

I et intervju med journalistene Emma Newburger og Amelia Lucas fra den amerikanske tv-kanalen CNBC, viste Springmann til at selv om bearbeidede plantebaserte burgere har omtrent halvparten så stort klimaavtrykk som kylling, så har de høyere fotavtrykk enn bønner.

Springmanns poeng er at selv om plantebaserte burgere gir mindre klimaavtrykk enn kjøtt, er det fremdeles høyere enn om plantene ikke hadde blitt prosessert.

Mener industrien bør åpne opp

I en artikkel i New York Times stiller forskere spørsmål ved hvor stort klimaavtrykket i produksjonen av plantebaserte matprodukter er.

I artikkelen vises det blant annet til en rapport fra 2018 som er mye sitert. Den er bestilt av Beyond Meat og utført av Center for Sustainable Systems ved University of Michigan. Her sammenlignes miljøfotavtrykket til en Beyond Burger med en vanlig hamburger.

Ifølge rapporten genererte Beyond Burger 90 prosent mindre klimagassutslipp, krevde 46 prosent mindre energi, og hadde langt mindre innvirkning på vann og landbruk enn storfekjøttburgeren. Funnene i rapporten brukes i reklame og på emballasjen til Beyond Burger.

Forskningsdirektør i Alternative Meats Lab ved University of California, Ricardo San Martin, ønsker seg flere uavhengige studier, skriver New York Times. Han etterlyser først og fremst mer åpenhet fra produsentene om selve prosessen som brukes til å fremstille plantebaserte burgere. Først da mener San Martin det er mulig å få frem det reelle fotavtrykket til disse produktene.

Bærekraft

Stordalen snakker om bærekraft, som er et videre begrep enn klimaavtrykk. Universitetet i Michigan har også sett på energiforbruk, vannforbruk og arealbruk, når de sammenligner vegetarburgeren på 113 gram med en like stor hamburger av ekte storfekjøtt.

Energiforbruk er et viktig element i beregningen av klimagassavtrykket. Når universitetet i Michigan ser på energiforbruk isolert, kommer de fram til at en Beyond burger krever 6,1 megajoule (MJ), mens en kjøttburger krever 11,4 MJ.

Arealbruket som er nødvendig for å produsere vegetarburgeren er 0,3 kvadratmeter, mens tilsvarende for kjøttburgeren er 3,8 kvadratmeter.

Vannforbruket som er nødvendig for å produsere vegetarburgeren er 1,1 liter, mens tilsvarende tall for kjøttburgeren er 218,4 liter vann.

Beregningene fra studien viser med andre ord at vegetarburgeren kommer klart best ut på samtlige av de ovennevnte kriteriene.

Undersøkelsen sammenligner kjøttbaserte og plantebaserte burgere i USA fram til distributør. Skal vi se på hvordan planteburgeren står seg mot en kjøttburger i en norsk kontekst, må vi ta høyde for andre faktorer:

• Vegetarburgeren må fraktes til Norge og distribueres til første distribusjonsledd.
• Det røde kjøttet i USA har et helt annet fotavtrykk enn de vanligste typene kjøttdeig som selges i norske butikker. Norsk kjøttdeig kommer for det meste fra norsk storfe som også brukes til melk. Dette gir lavere utslipp.

Matvarers fotavtrykk

Det er også gjort andre undersøkelser som ser på fotavtrykket til ulike matvarer, i ulike deler av kjeden, fra råvarene forlater bonden til varen ligger i butikkhyllen.

Forskere ved Universitetet i Lancaster i Storbritannia og ved RMIT universitet i Melbourne, Australia har samlet data fra flere beregninger av fotavtrykk. Deres medianverdier for de ulike delene av verdikjeden er slik:

Vi ser at utslippene fra transport til lokal distributør bidrar med snaut 0,1 kg CO₂-ekvivalenter per kilo vare.

Fotavtrykket til vegetarburger

I produksjonen av Beyond Burger blir erteproteiner isolert fra ertene. Ved bruk av varme, kjøling og trykk lager produsenten av Beyond Burger deretter en etterlikning av strukturen i vanlig kjøtt. Proteinet i burgeren kommer fra erter og brun ris. Det blir blandet med plantebasert fett, samt smak- og fargestoffer fra frukt og karbohydrater for å etterlikne konsistensen, smaken og utseendet til vanlig kjøtt, opplyser produsentens PR-rådgiver Melle de Haan til Faktisk.no.

Denne produksjonsprosessen krever energi. Det gjør at klimautslippene fra kjøttetterlikninger blir større enn for ubehandlede grønnsaker. I tillegg fører innpakning og distribusjon til økte utslipp. Samlet beregner Universitetet i Michigan at en Beyond Burger på et kvart pund (113 gram) har et fotavtrykk på 0,4 kg CO₂-ekvivalenter.

Hvis vi regner om til kilo, har et kg Beyond Burger et klimaavtrykk på 3,5 kg CO₂-ekvivalenter.

Transportutslipp

I tillegg til utslipp fra produksjon av råvarer og selve burgeren, pakking og distribusjon i USA, kommer utslipp knyttet til transport til Norge i frysekontainer. Faktisk.no har spurt forsker Håvard Bergsdal ved Sintef om hvordan fotavtrykket til frossen mat sendt med konteinerskip fra USA til Norge, kan beregnes.

– Med en estimert seilingslengde på 3200 nautiske mil fra New York til Bergen, er utslippet estimert til 0,117 kg CO₂-ekvivalenter per kg frossen vare, skriver Bergsdal i en e-post til Faktisk.

Han understreker at dette er et usikkert estimat som er basert på generiske databasetall for skipstransport. Både fyllingsgrad og seilingsfart vil påvirke utslippet.

Selv om anslaget er usikkert, ser vi at det beregnede mer-utslippet fra transport av en kilo vegetarburger fra USA til Norge, er lite:

3,5 kg CO₂-ekvivalenter (produksjon, pakking og distribusjon) + 0,1 kg CO₂-ekvivalenter (sjøtransport) = 3,6 kg CO₂ ekvivalenter.

– Generelt, både fra litteratur og fra hva vi har sett i våre analyser, så bidrar transport relativt lite inn i klimaregnskapet. Varer transporteres gjerne i fullastede båter, og dersom man fordeler utslippene fra transporten per kilo vare, så blir dette relativt lavt, skriver Anne-Grete Roer Hjelkrem ved Nibio i en e-post.

Mer generelle studier

Andre studier har også beregnet utslippene fra vegetarburgere. De er mer generelle og har ikke spesifikt beregnet fotavtrykket til de nye vegetabilske kjøttetterlikningene som Stordalen viser til.

På oppdrag fra Tine har forskningsstiftelsen Cicero, tilknyttet Universitetet i Oslo, laget en metastudie der de går gjennom 21 ulike studier som omhandler klimagassutslipp fra matproduksjon. Der viser de til at produksjonen av vegetarburger har et utslipp på 2,6 kg CO₂-ekvivalenter per kg vare.

En nederlandsk studie fra 2008 beregner et utslipp fra vegan-burgere på ca 1,5 kg CO₂-ekvivalenter per kilo vare.

Fotavtrykket til norsk kjøttdeig

Kjøttdeig er hovedingrediensen i en hamburger. Du kan kjøpe ferdig pressede hamburgere, men det enkleste er å ta en klump kjøttdeig, presse den ut til en hamburger og steke den. Vi ser derfor på fotavtrykket til ordinær kjøttdeig.

Kjøttdeig er laget av storfekjøtt. Kjøttdeig og rent storfekjøtt er oppgitt med samme fotavtrykk i databasen til det svenske forskningsinstituttet RISE.

Det finnes en rekke anslag for klimagassutslipp fra storfe. Den nevnte metastudien fra Cicero henviser til 21 anslag. I tillegg har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) publisert et notat der de gjennomgår sine tall på feltet.

Cicero-rapporten viser at anslagene over utslipp er sprikende. Den rapporten som anslår de aller laveste utslippene fra krybbe til gårdsgrind for melkeku er Landbruksøkonomisk institutts gjennomgang fra 2011. De anslår et utslipp på 11 kg CO₂-ekvivalenter per kilo kjøtt. Tilsvarende er det høyeste anslaget 37,46 (Bonsemo 2013).

Nedenfor er et utvalg anslag over klimagassutslipp fra diverse produkter, hentet fra forskjellige kilder:

Vi ser at alle anslag over klimaavtrykket fra rødt kjøtt er betydelig høyere enn både det beregnede utslippet fra Beyond Burger og Ciceros generelle tall for vegetarburgere.

Selv om vi legger til utslipp fra sjøtransport av frossen vegetarburger rundt halve kloden, (1,18 CO₂-ekvivalenter per kg vare), er vi fortsatt ikke i nærheten av utslippene fra norsk storfekjøtt.

Oppsummert

• De eneste tallene vi har for utslipp fra den nye typen vegetarburger, laget av kjøtterstatning, er fra en studie ved Universitetet i Michigan som produsenten av Beyond burger har betalt for.
• Beyond-burgeren er av Universitetet i Michigan beregnet til å ha et fotavtrykk på 3,5 CO₂-ekvivalenter per kg vare. Dette er noe høyere enn eldre beregninger for vegetarburgere.
• Utslippene fra transport av vegetarburgeren fra New York til Bergen anslås å være på 0,117 kg CO₂-ekvivalenter per kilo frossen vare
• De beregnede utslippene for norsk storfekjøtt er 15 kg CO₂-ekvivalenter per kg vare.
• Avstanden i utslipp mellom plantebaserte burgere og klassiske burgere av storfekjøtt er så stor at vi kan slå fast at de plantebaserte har betydelig lavere klimagassavtrykk.
• Også da amerikanske forskere så på energiforbruk, arealbruk og vannforbruk, kom vegetariske burgere ut som mer bærekraftige enn kjøttbaserte burgere.