Riktig at over tre millioner norske kyllinger blir kvernet levende hvert år

I et Facebook-innlegg skrev dyrevernaktivisten Norun Haugen at over 3 millioner kyllinger kvernes levende hvert år. Haugen er mest kjent for å ha gått undercover med skjult kamera i norsk svinehold. Materialet hennes ble brukt i NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter».

Haugen har også lagt ut et tilsvarende innlegg om kyllinger som en Instagram-historie.

Selv om innlegget er over én måned gammelt, har Faktisk.no fått spørsmål fra lesere som lurer på om det stemmer. Innlegget til Haugen utløste også debatt i kommentarfeltet, der flere avviser at det kan være riktig at så mange kyllinger blir kvernet levende.

Det er imidlertid helt riktig at 3 millioner kyllinger har blitt avlivet gjennom maserasjon, en type kverning, årlig i de siste årene.

Kvernes etter klekking

At kyllinger avlives gjennom «kverning» har blitt omtalt i media en rekke ganger de siste årene, blant annet av TV 2-programmet «Matkontrollen» i 2016 og i Dagbladet i januar 2020.

Avlivingen skjer gjennom en metode som kalles maserasjon. Det innebærer at kyllingene blir knust i en maskin med hurtigroterende kniver som treffer kyllingen omtrent 12-15 ganger i sekundet. Det er ikke krav til bedøvelse.

Bruken av maserasjon er regulert gjennom en EU-forordning og i Forskrift om avliving av dyr. Her står det at maskineriet som brukes til å avlive kyllingene enten kan bestå av hurtigroterende kniver eller polystyrentapper, og at kyllingene ikke skal være mer enn 24 timer gamle.

Begge deler knuser kyllingene, og forskriften krever at alle kyllingene skal dø «øyeblikkelig», selv hvis de blir sendt inn i maskinen i store antall.

I en rapport fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) om avliving av fjørfe beskrives metoden slik:

Ola Nafstad er fungerende direktør i Animalia, en fagorganisasjon som beskriver formålet sitt som følger:

I en e-post til Faktisk.no skriver Nafstad:

– Avliving ved maserasjon betyr at det brukes en svært hurtigroterende kniv som avliver kyllingen momentant idet den treffer kniven første gang. Når man bruker uttrykk som «kvernes levende» om denne avlivingsmetoden, gir det inntrykk av en prosess som tar noe tid, men det er ikke tilfelle.

Over tre millioner

I innlegget skriver Haugen at tallet er basert på rapporten «Kjøttets tilstand 2020». Rapporten utarbeides av Animalia.

Haugen forklarer overfor Faktisk.no at hun kom frem til at over tre millioner kyllinger blir maserert hvert år på følgende måte:

– Jeg så på antall kyllinger av verperase som ble klekket ut, og trakk fra antallet som ble tatt inn i eggproduksjonen.

Haugen viser også til at Tyskland ønsker å forby avliving ved maserasjon. Frankrike har allerede vedtatt at det skal forbys, mens det tyske forbudet ble utsatt tidligere i høst.

Animalia bekrefter

Animalia-rapporten inneholder statistikk om norsk kjøttproduksjon. På side 50 står det at det ble klekket ut 7 028 916 kyllinger av verperaser i Norge i 2019. Av disse er om lag halvparten hanekyllinger.

Siden hanekyllinger av verperaser blir avlivet ved maserasjon, skjedde dette med over tre millioner kyllinger i 2019.

– Det klekkes mellom 7 og 7,5 millioner kyllinger av verperaser årlig, og rundt halvparten disse er hanekyllinger som avlives, skriver Ola Nafstad, fungerende direktør i Animalia, i en e-post til Faktisk.no.

I hvert av årene 2015–2018 ble det klekket ut godt over seks millioner kyllinger av verperaser, ifølge rapporten. Dermed stemmer det at over tre millioner kyllinger ble avlivet ved maserasjon i hvert av disse årene.

Haugen har altså rett i at over tre millioner kyllinger blir kvernet levende i året.

Lite kjøtt

Bakgrunnen for at hanekyllinger av denne typen avlives er at de har lite kjøtt og at forbrukerne er ikke interessert i dem. Verperaser er avlet frem for å produsere egg effektivt, ikke kjøtt. Hanekyllinger legger heller ikke egg.

– Grunnen til at hanekyllinger av verperaser blir avlivet umiddelbart etter klekking, er at de ikke fungerer godt for produksjon av fjørfekjøtt. De vokser relativt langsomt, har et høyt fôrforbruk og det blir en kylling med ganske lite kjøtt, en kylling de færreste forbrukere vil velge, skriver Animalia-direktør Nafstad til Faktisk.no.