Faktasjekk

Riktig at pensjo­nistene i 2011 mistet retten til å forhandle om egen pensjon

hovedbilde
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix.
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

Påstand

I 2011 mistet pensjonistene retten til å forhandle om egen pensjon.

Pensjonistpartiet i Bergen. Facebook, 15.01.2020

Konklusjon

Da pensjonsreformen trådte i kraft i 2011, fikk ikke pensjonistene lenger mulighet til å forhandle med staten om økning av pensjonen. I stedet skulle løpende alderspensjoner reguleres med gjennomsnittlig lønnsvekst minus 0,75 prosentpoeng.Dette kalles underregulering og ble vedtatt av alle partier på Stortinget, bortsett fra Frp. I 2018 fremmet Ap, Sp og SV et forslag om å fjerne underreguleringen, men forslaget ble nedstemt.Alderspensjonistene har hatt realinntektsnedgang fire av ni år siden reformen trådte i kraft. Lønnstakerne har i snitt hatt realinntektsnedgang ett av disse årene.

Påstanden er helt sann.

15. januar skrev Pensjonistpartiet i Bergen følgende på Facebook:

Skjermbilde fra Facebook.

ADVARSEL! NÅ MÅ LANDETS FREMTIDIGE OG NÅVÆRENDE PENSJONISTER VÅKNE OPP!I 2011 mistet pensjonistene retten til å forhandle om egen pensjon.Dette var da AP styrte landet. AP og H er i mot at pensjonistene skal ha forhandlingsrett.Vi i Pensjonistpartiet krever forhandlingsrett og en slutt på underreguleringen av pensjonene våre.

Facebook-innlegget avsluttes med en oppfordring om å dele videre, og det har mange gjort. Det opprinnelige innlegget har fått over 13 000 delinger, og i tillegg har et bilde av innlegget blitt mye delt.

Faktisk.no har fått flere henvendelser fra folk som lurer på om det som står der stemmer.

Forhandlet med staten

Vi skal først se på påstanden om at pensjonistene i 2011 mistet retten til å forhandle om egen pensjon. Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011, og bakgrunnen for reformen var et ønske om å sikre et pensjonssystem som det var mulig å betale for også i fremtiden.

En økende andel eldre kombinert med høyere pensjoner, ville føre til en dramatisk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Utgiftene til alderspensjoner alene ble av regjeringen anslått å øke fra seks prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien før reformen ble vedtatt, til om lag 14 prosent i 2050.

Både reglene for opptjening og uttak av alderspensjon ble endret med pensjonsreformen. En annen endring var at pensjonistene ikke lenger fikk mulighet til å forhandle om sin egen pensjon, slik de hadde kunnet gjøre før reformen.

Da forhandlet organisasjonene til pensjonistene, de funksjonshemmede og arbeidstakerne med staten i trygdeoppgjøret. Som regel ble det oppnådd enighet om en vekst i pensjonene på rundt den gjennomsnittelige lønnsveksten. Resultatet av trygdeoppgjøret gikk til Stortinget, som tok den endelige beslutningen.

Trekker fra 0,75 prosentpoeng

Slik er det ikke lenger. Siden pensjonsreformen trådte i kraft i 2011, har alderspensjoner under utbetaling blitt regulert etter en fast oppskrift: Den gjennomsnittlige lønnsveksten minus 0,75 prosentpoeng.

Denne måten å gjøre det på, ble vedtatt av alle partier på Stortinget, bortsett fra Frp. Tanken bak å underegulere pensjonene med 0,75 prosentpoeng i forhold til den gjennomsnittlige lønnsveksten, var at pensjonistene da ville opprettholde kjøpekraften, uten å henge med i lønnsveksten fullt ut.

Det er dette Pensjonistpartiet i Bergen viser til når de i Facebook-innlegget krever «en slutt på underreguleringen av pensjonene våre».

Påstanden om at pensjonistene mistet retten til å forhandle om egen pensjon i 2011, er altså helt riktig.

Satsene for minste pensjonsnivå (minstepensjon), garantipensjon og uføretrygd blir ikke underregulert på samme måte. Når vi skriver om pensjon i denne faktasjekken, menes altså alderspensjoner under utbetaling (løpende pensjoner).

Drøfter tallgrunnlaget

Istedenfor forhandlinger med staten, innkalles nå organisasjonene til drøftinger med Arbeids- og sosialdepartementet om tallgrunnlaget for reguleringen. Ifølge en avtale mellom regjeringen og organisasjonene er formålet med drøftingene:

(...) så langt det er mulig, er å sikre en felles forståelse mellom partene om forutsetningene som skal legges til grunn for reguleringen. Partene skal også vurdere om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved fastsettingen av lønnsveksten.

Etter at tallgrunnlaget er drøftet, fastsetter regjeringen hvor mye pensjonene skal reguleres med.

Generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman, har vært med på mange trygdeoppgjør. Han beskriver endringen som kom i 2011 slik:

Generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.
Generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman. Foto: Pensjonistforbundet.

– Med innføringen av pensjonsreformen, endret trygdeoppgjøret karakter fra å være en reell forhandling, hvor Stortinget hadde siste ord, til en drøfting med regjeringen om tallgrunnlaget.

Pensjonistforbundet er den klart største organisasjonen for pensjonister med sine 250 000 medlemmer. Ifølge Norman har ikke pensjonistene selv hatt noen reell innvirkning på pensjonsutviklingen etter 2011.

– Det sterkeste virkemiddelet vi har nå, er å nekte å undertegne drøftingsprotokollen. Tidligere var det opp til Stortinget å fatte en beslutning hvis det ikke ble enighet i trygdeoppgjøret. Nå bestemmes alt av regjeringen, sier han.

Trygdeoppgjøret gjennomføres vanligvis i mai, men er i år utsatt til høsten på grunn av koronaepidemien. Reguleringen av alderspensjonen vil likevel gjelde fra 1. mai, ifølge regjeringen.

Endringsforslag nedstemt

Ifølge Pensjonistpartiet i Bergen var det Arbeiderpartiet som styrte landet da pensjonistene mistet retten til å forhandle om egen pensjon. Det er riktig at Ap satt i regjering sammen med Sp og SV i 2011, men historien om pensjonsreformen startet flere år før det.

Først kom det det såkalte pensjonsforliket i 2005, og en oppfølging av det kom i 2007. Alle daværende partier på Stortinget, bortsett fra Frp, var med på forlikene.

I desember 2018 behandlet Stortinget et forslag fra Ap, SV og Sp om å endre måten å regulere løpende pensjoner på. De tre partiene foreslo å endre fra å regulere etter lønnsutvikling minus 0,75 prosentpoeng til å bruke et faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisutvikling.

De foreslo også å gjeninnføre praksisen med å legge fram trygdeoppgjøret for Stortinget. Forslaget fikk støtte fra MDG og Rødt, men fikk ikke flertall i Stortinget, ifølge Holder de ord.

Dårligere kjøpekraft

En av årsakene til at underregulering av pensjoner har skapt debatt, er at pensjonistene enkelte år har tapt kjøpekraft med denne ordningen.

Prisveksten har altså vært høyere enn økningen i pensjoner, slik at alderspensjonistene har hatt en realinntektsnedgang.

Alderspensjonistene har ifølge den siste stortingsmeldingen om regulering av pensjoner hatt en realinntektsnedgang fire av årene siden 2011. Både i 2015, 2016, 2017 og 2018 var veksten i pensjoner lavere enn prisveksten. Lønnstakerne hadde til sammenligning en reallønnsnedgang bare i 2016.

Fra 2011 til 2014 varierte realveksten i pensjoner mellom 0,9 og 2,6 prosent. Anslaget for 2019 viser en minimal realvekst på 0,1 prosent for alderspensjonistene, mens veksten for 2020 er anslått til 0,9 prosent.

Les mer om realveksten i alderspensjon for ulike grupper pensjonister her:

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold