Riktig, men også litt misvisende om ut­slipps­kutt

Klima var ett av de store temaene da ungdomspartilederne møttes til debatt på Arendalsuka. Her møttes blant andre AUFs Astrid Hoem og Ola Svenneby fra Unge Høyre til duell.

Med stadig kortere taletid haglet påstandene om hvem sin regjering som har bygget flest havvindmøller, og hvem som har kuttet mest i klimagassutslipp.

Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg opp til vårt splitter nye nyhetsbrev!

Astrid Hoem uttalte at Høyre-regjeringene har levert dårlig på klima, og kom med følgende påstand:

– I løpet av det siste året i fjor har Arbeiderpartiregjeringen kuttet like mye som alle de siste regjeringene under Ola Svenneby og min levetid.

Senere gjentok AUF-lederen påstanden om at Ap/Sp-regjeringen har kuttet mer:

– Nå er tallene helt tydelige. Vi har kuttet like mye på ett år i fjor som er kuttet under hele vår levetid med regjeringsperioder.

Les flere faktasjekker fra ungdomspartilederdebatten:

Dette viser utslippstallene

Hva viser de faktiske utslippstallene, og stemmer det at det ble kuttet like mye på ett år i 2023, som under alle de siste regjeringene i ungdomspolitikernes levetid?

Det stemmer i alle fall at tallene viser en tydelig nedgang i utslipp av norske klimagasser i 2023.

SSB sine foreløpige tall for norske klimagassutslipp i 2023 viser at klimagassutslippene i Norge gikk ned med 4,7 prosent sammenlignet med året før. Totalt endte utslippet på 46,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, noe som var 2,3 millioner tonn lavere enn 2022.

Ifølge SSB gikk utslippene blant annet ned fordi det var mindre aktivitet i industrien og mindre utslipp fra olje- og gassnæringen – og fordi nordmenn kjørte mer elbil.

En nedgang på 4,7 prosent fra 2022 til 2023, er større enn den prosentvise nedgangen mellom andre enkeltår fra 1990 frem til i dag.

Ser vi på den faktiske størrelsen på utslippskuttene per år, var det bare ett år som hadde større kutt: I 2009 gikk utslippene ned med 2,5 millioner tonn.

SSB sine tall for 2023 er foreløpige, og det forventes at de vil endre seg noe når endelige tall blir presentert i november.

– Vi kan derfor ikke enda si sikkert at 2023 er året med størst nedgang i tidsserien, understreker Trude Melby Bothner, seniorrådgiver i SSB, til Faktisk.no.

9,1 prosent ned fra 1990

2023 kan altså bli det enkeltåret med størst nedgang, selv om man fortsatt er langt unna klimamålene. Men utsagnet til Hoem kan tolkes som at kuttet i 2023 var like stort som alle andre utslippskutt fra ulike regjeringer til sammen.

Når Faktisk.no kontakter AUF og spør om grunnlaget for påstanden, viser de til utviklingen siden 1990. 1990 brukes ofte som referanseår, fordi klimamålene og Parisavtalen tar utgangspunkt i dette året.

Utslippene av klimagasser i 2022 var 4,6 prosent lavere enn i 1990. I 2023 hadde utslippskuttet økt til 9,1 prosent.

Det stemmer altså at kuttet i 2023 var omtrent like stort som utslippskuttet mellom 1990 og 2022.

Men denne måten å regne på, hopper bukk over alle årene mellom 1990 og 2022. Ser vi nærmere på disse årene, er bildet mer komplekst.

– Både korrekt og misvisende

Borgar Aamaas, seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, mener at Hoems utsagn både er korrekt og misvisende.

– Hvis poenget er å få fram at dagens regjering har drevet med klimapolitikk som har ført til store utslippskutt versus tidligere regjeringer som ikke har fått det til, er disse utsagnene svært misvisende, sier klimaforskeren til Faktisk.no.

En utfordring med klimagassutslippene i Norge er at de gikk oppover fra startåret 1990 og stabiliserte seg på 2000-tallet med 2007 som toppår, for deretter å gå gradvis nedover med stadig brattere kurve, forklarer forskeren.

– Med 1990 som hovedår kan man altså si at utslippene ikke har gått særlig nedover, og at nedgangen i 2023 er omtrent like stor som i 1990-2022.

Slik blir det ikke om man tar utgangspunkt i andre år. Hoem er født i 1995, og Svenneby i 1997:

• Utslippene i 1995 var bare litt over 1990-nivå, og sånn sett holder Hoems analyse seg, med en total nedgang på 9,8 prosent fra 1995 til 2023, forklarer Aamaas.
• I 1997 var utslippene en del høyere. Det gir en nedgang på 14,6 prosent fra 1997 til 2023. Da blir fjorårets kutt en mindre del av totalkuttet.

Utslippstoppen var i 2007. Siden dette har utslippene blitt redusert med 17,4 prosent. Mindre enn en fjerdedel (23 %) av dette utslippskuttet kom i fjor.

– Dermed kan man også argumentere for at utslippskuttet mens de borgerlige styrte mellom 2013-2021 var langt større enn hva som har skjedd under dagens regjering, ut ifra den samme statistikken som Hoem har brukt, sier Aamas.

– Men dagens regjering har ikke sittet så lenge, så det er heller ikke så rart at kuttet så langt ikke er så stort, legger han til.

Komplisert

Aamaas påpeker at utslippene påvirkes av mange faktorer over lang tid – politikk lokalt og internasjonalt, næringsliv og generelle samfunnstrender som sammen forklarer utslippsutviklingen.

– Dessuten kan det ta lang tid fra politikk vedtas og gjennomføres til det gir utslag i utslippsstatistikken.

Et eksempel på det er el-bilpolitikken, som vi kan dra tilbake til 1990-tallet, men hvor effekten av politikken først har blitt ordentlig synlig de siste årene, påpeker forskeren.

– Hvem har da æren for utslippskuttene som skjer nå? Tilsvarende kan borgerlig side argumentere for politikk de gjennomførte mens de var regjering nå slår ut i tallene og gir et ekstra utslippskutt, sier Aamaas.

– Kortversjonen er at dette er komplisert, og det er ikke slik at den enhver sittende regjering som er fullstendig ansvarlig for utslippsutviklingen mens de styrer.

For å oppsummere, stemmer Hoems påstand under visse forutsetninger, men den er også litt misvisende.

Det stemmer at det ble kuttet like mye i 2023 som mellom 1990 og 2022, men det ble kuttet mer totalt sett i Svennebys levetid eller under Erna Solbergs regjering. Regjeringen kan heller ikke nødvendigvis ta æren for at utslippene går ned på deres vakt.

Astrid Hoem skriver i en e-post til Faktisk.no at 1990 er utgangspunktet i «all klimadebatt» når man snakker om klimakutt.

– Det er referanseåret man bruker. Det er et faktum at det ble kutta like mye i 2023 som man gjorde fra 1990 og fram til da, skriver hun.

– Så prøvde jeg å si dette på en litt morsom måte. Det aller viktigste for meg er uansett at det blir kutta klimagassutslipp, og det er ingen hemmelighet at AUF vil ha tempoet enda mer opp.

Mer fra ungdomspartilederdebatten: