Rotor­bladene av vindmøller begraves ofte i deponier

Vindkraftdebatten går for fullt i Norge. Den siste tiden har det dukket opp påstander om at rotorbladene på vindturbiner ikke kan resirkuleres, men i stedet graves ned i bakken når de ikke lenger er i drift.

En av dem som har skrevet om dette er den norske bloggeren Erik Strandhus, som driver bloggen «Miniistid.no».

2. juni publiserte Strandhus et blogginnlegg med tittelen «HVORDAN KAN DETTE SKJE. GRØNT SKIFTE OG REN ENERGI? SÅ BEGRAVES PROPELLBLADENE SOM IKKE BRUKELIG TIL NOE MEN FORURENSER FØR OG ETTER DE ER LAGET. OG MED DETTE SKAL DE REDDE KLIMA SOM KLARER SEG VELDIG BRA SELV.»

Ifølge analyseverktøyet CrowdTangle er innlegget delt nærmere 1500 ganger på Facebook, og har fått mer enn 7000 kommentarer eller reaksjoner.

Innlegget inneholder flere bilder av det som kan se ut til å være rotorblader fra vindturbiner, også kalt vindmøller, som blir begravet i jorden. I teksten over bildene står det:

«Her begraves rotorbladene av vindmøller, fordi de regnes som ikke-resirkulerbare.»

Flere har spurt om Faktisk.no kan se på saken. Er disse bildene ekte? Og stemmer det at rotorbladene fra vindturbiner regnes som ikke-resirkulerbare, og derfor begraves når de er ikke lenger er i bruk? Dette skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.

Bildene er tatt i USA

Faktisk.no tar kontakt med Strandhus for å spørre hvor bildene og opplysningene i blogginnlegget stammer fra. Dette får vi ikke svar på. I stedet skriver Strandhus følgende i en Facebook-melding til Faktisk.nos journalist:

«Grønt skifte er verdens største løgn. Det er bare for å svindle skattekronene våre og underkue folk å få mer makt. Derfor orker jeg å kjempe mot klimahysteriet.»

Det er likevel ikke så vanskelig å finne ut av hvor Strandhus har hentet bildene. Ved å bruke omvendt bildesøk får vi treff på bildene i en artikkel fra nyhetsbyrået Bloomberg, publisert i februar i år. Ifølge bildetekstene er bildene tatt av fotografen Benjamin Rasmussen for Bloomberg Green.

Det første bildet i saken viser deler av vindturbinblader som venter på å bli begravd i jorda ved et deponi i den amerikanske delstaten Wyoming, ifølge bildeteksten.

Når vi oversetter tittelen på artikkelen til norsk blir den slik:

«Blader fra vindturbiner kan ikke resirkuleres, så de hoper seg opp i deponier».

Tittelen sier altså det samme som Strandhus gjør i blogginnlegget sitt, og bildene i artikkelen er også de samme som i blogginnlegget.

Imidlertid modereres påstanden om at rotorbladene er helt uresirkulerbare i selve brødteksten. Bloomberg skriver blant annet:

«Bladene kan ikke bli knust, resirkulert eller gjenbrukt på en enkel måte.»

I tillegg har de et intervju med en fabrikkleder som resirkulerer rotorblader ved å lage pellets av dem. Ifølge Bloomberg har fabrikken begynt å produsere prøver.

Viser begravde rotorblader

I artikkelen har Bloomberg intervjuet flere kilder, og undersøkt hva som skjer med rotorbladene til vindmøller når de ikke lenger kan brukes.

Den omfattende artikkelen kan oppsummeres slik:

• Ifølge forskning- og analysebyrået BloombergNEF vil det bli tatt ned rundt 8000 rotorblader i USA hvert år de neste fire årene, mens tallet er rundt 3800 årlig i Europa frem til 2022.
• I USA går rotorbladene til deponier, der de blir begravd. I EU blir noen av rotorbladene brent.
• Selve vindturbinen inneholder blant annet stål, kobber og elektronikk, og ca 85 prosent av komponentene kan resirkuleres eller brukes igjen. Rotorbladene er derimot laget av glassfiber, og er vanskelige å kvitte seg med.
• Forskere prøver nå å finne måter for å resirkulere rotorbladene. Det jobbes med løsninger for å separere fibre og gjenbruke dem, eller gi små deler av rotorbladene nytt liv som pellets eller byggemateriale.

Deponeres også i Norge

Bildene i artikkelen og blogginnlegget er tatt i USA. Skjer nedgraving i Norge også, eller er vi flinkere til å resirkulere rotorbladene fra vindturbinene her til lands?

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som gir konsesjon til å bygge vindkraftverk i Norge. Ifølge dem er det ikke er noen fast praksis for kondemnering av turbinblader i Norge i dag. Noen vindturbiner, inkludert rotorbladene, kan selges videre. Når dette ikke er mulig har NVE tillatt såkalt vipping som rivemetode:

– Tårn, turbinhus og turbinblader deles da opp på bakken, og turbinbladene håndteres som spesialavfall. Restproduktet fra bladene deponeres eller brennes, skriver Thomas Mo Willig i konsesjonsavdelingen i NVE i en e-post til Faktisk.no.

NVE skal alltid ha beskjed når vindkraftverk skal nedlegges, og den som har konsesjonen skal ifølge lovverket «fjerne anlegget og tilbakeføre området til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig».

Det er ikke lov å grave rotorbladene rett ned i jorda uten videre. Ifølge loven må den som eier avfallet «sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning».

Willig skriver at NVE kjenner til tre vindkraftverk, med tilhørende rotorblader, som er demontert i Norge. Disse ble ifølge NVE enten solgt til andre land, eller levert til godkjent deponi:

• Hundhammerfjellet. Turbinbladene levert til godkjent deponi. Her ble glassfiberrestene etter bladene begravd.
• Mehuken 1. Vindturbinene med tilhørende rotorblader ble solgt videre for bruk i andre land.
• Lindesnes. Turbinbladene ble levert til godkjent deponi.

Etter publisering av denne saken har NVE funnet ytterligere to anlegg der det er tatt ned vindturbiner. Disse er:

• Vikna med fem turbiner. Ifølge konsesjonshaver ble rotorbladene levert på deponi.
• Valsneset med tre turbiner. To av disse ble ifølge konsesjonshaveren videresolgt, mens en demonstrasjonsturbin ble levert til avfallshåndtering.

NVE påpeker at det er ulike regelverk i Europa for deponering av rotorblader, og at det gjøres mye forskning på området:

– Produktene som lages av resirkulerte blader er eksempelvis brukt som støyskjerming langs motorveier i Danmark, eller som betongbestanddeler i byggeindustrien.

I april skrev det danske fagbladet Ingeniøren via Teknisk Ukeblad (for abonnenter) at opptil 99 prosent av danske turbinblader havner i deponier fordi det er den billigste løsningen. Noe av glassfiberet deponeres i støyskjermer eller lignende.

– Vanskelige å resirkulere

Andreas Thon Aasheim er spesialrådgiver i Norwea, som er en bransjeorganisasjon for vindkraft i Norge. Han sier det er en stor utfordring å kvitte seg med gamle rotorblader i Norge per i dag:

– Rotorbladene er stort sett laget av glassfiber. De er slitesterke, men også veldig vanskelige å resirkulere.

Ifølge Aasheim er det til nå deponering som har vært løsningen når rotorblader skal ut av drift. Også han nevner deponeringen av vindkraftverket ved Hundhammerfjellet. Han ser for seg at vanlig metode for å bli kvitt rotorbladene også de neste årene vil være å grave ned glassfiberrestene i deponier.

– Heldigvis har vi ikke hatt noen stor utskiftning av rotorblader ennå. De er designet for å vare i hele levetiden til et vindkraftverk, som er ca 25 år. Vindkraftverkene som bygges nå skal stå lenge før de tas ut av drift, sier Aasheim.

På spørsmål om det er forsvarlig å planlegge utbygging av vindkraft i stor skala uten å ha noen god måte å resirkulere bladene på, svarer Aasheim at metoder for dette vil komme.

– Temaet om resirkulering får stor oppmerksomhet av produsentene av vindturbiner. Flere av produsentene har et mål om å lage helt gjenvinnbare vindturbiner og blader før 2040, sier Aasheim.

– Dessuten kan man legge bladene i deponier trygt og lovlig. Hvis man skal tenke på det slik kan man også spørre seg om hvor mye betong som går til å bygge ut vannkraften, for eksempel, mener Aasheim.

Kan brukes i sementproduksjon

Noen av dem som forsker på resirkulering av materialer som brukes i turbinblader i Norge er forskningsstiftelsen Sintef. Fra dem får vi tilsendt et faktaark om rotorblader fra vindkraftprosjektet Etipwind, som kan beskrives som en nettverk for vindkraftbransjen i Europa.

I faktaarket fra 2019 anslår Etipwind at det er 2,5 millioner tonn komposittmateriale i bruk i vindkraftsektoren i dag. Hele 15 000 rotorblader fra vindturbiner vil tas ut av drift de neste fem årene.

Ellers skriver Etipwind noe av det samme som Bloomberg: 85-90 prosent av selve vindturbinene kan resirkuleres, men på grunn av komposittmaterialene de er laget av er det vanskeligere å resirkulere rotorbladene. Det finnes i dag løsninger for å resirkulere komposittmaterialer kommersielt i ny sementproduksjon. I tillegg jobbes det jobbes med å utvikle flere nye metoder, som står omtalt i faktaarket.

Jens Kjær Jørgensen er forskningsleder i Sintefs avdeling for materialer og nanoteknologi, og jobber med komposittmaterialer som blant annet rotorblader i vindturbiner er laget av. Han forklarer at rotorblader i vindturbiner stort sett har blitt laget av kompositt av herdeplast og glassfiber.

– Slike kompositter er vanskelig å resirkulere. Derfor har slikt materiale stort sett blitt brent eller deponert, altså gravd ned, når bruken er over. Dette ser vi også når det gjelder fritidsbåter, som er laget av tilsvarende materiale.

Ikke veldig vanlig ennå

Han forteller at det finnes måter å resirkulere materialene på, men at det fremdeles ikke er veldig vanlig.

– Sporet som har kommet lengst er å bruke rotorbladene i sementproduksjon. Forbrenning av plasten gir energi til prosessen, mens glassfibrene omdannes til mineraler som inngår i selve sementen.

Tobias Bjerkomp er masterstudent ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og har nettopp ferdigstilt en masteroppgave om tematikken. Masteroppgaven er ikke publisert ennå, og er et forprosjekt til et forskningsprosjekt bestående av Østfoldforskning og vindkraftselskapet Zephyr. Bjerkomp har i arbeidet sett nærmere på hva som skjer med rotorblader fra vindturbiner i dag.

Også ifølge Bjerkomp finnes det flere løsninger for å resirkulere rotorblader.

– Noen få nordiske aktører, samt en tysk sementprodusent, har allerede utviklet forretningsmodeller som håndterer dette avfallet. I Norge er det to aktører som kan justere seg slik at de kan motta og håndtere slikt avfall, sier Bjerkomp.

Dette gjøres foreløpig i liten skala, og den vanligste løsningen for rotorbladene globalt er at de enten brennes eller deponeres, ifølge Bjerkomp. Noen blir også liggende på lagre i påvente av bedre løsninger.

– Det koker ned til lønnsomhet og økonomi. Produktene som kommer ut av resirkuleringsmetodene har sjeldent en høy nok verdi til å kunne forsvare det resirkuleringen koster, sier Bjerkomp.

– Dårlig ressursbruk

Jørgensen i Sintef sier det forskes mye på temaet:

– Å bare brenne eller deponere materialet er dårlig ressursbruk. Vi ser i tillegg at flere og flere rotorblader delvis blir laget med karbonfibrer, og dette er verdifullt materiale som det vil være nyttig å kunne bruke igjen. Mye av forskningen går på å gjøre materialene man bruker mer resirkulerbare.

Jørgensen presiserer at det også vil ha en miljøeffekt å lage materialer som holder lenger enn de gjør i dag:

– Man jobber med å lage blader som er større, billigere og holder lengre, og som kan produsere mer energi med mindre kostnad.

Forskeren mener det er viktig å lage gode løsninger for hva man skal gjøre med materialene når rotorbladene tas ut av drift:

– Hvis vi ikke har en god plan nå, risikerer vi å måtte ta en stor kostnad om noen år.

Tilsvar

Faktisk.no tar kontakt og gir Erik Strandhus mulighet til å kommentere konklusjonen i faktasjekken. Strandhus sender da lenke til Bloomberg-artikkelen, og skriver i tillegg:

«Det koster for mye. Billigere å grave dem ned.»

I tillegg har Strandhus nå laget et nytt blogginnlegg med sitater og lenke til Bloomberg-artikkelen.