Les også
Vipps oss
Ønsker du mer fakta i hverdagen?
Tips oss
Faktasjekk
Solvik-Olsen kan ikke si at E39-strekningen vil bli ferdig ca. 576 år raskere med regjeringens planer
Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidligere i august var samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) på Sørlandet. Det var også VG. Anledningen var statsrådens befaring av området hvor utbyggingen av firefelts motorvei E39 på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger etter planen skal bygges. Siden VG også var til stede fikk statsråden mulighet til å presentere et regnestykke for avisens lesere som viste at E39 ville bli ferdig «ca. 576 år raskere enn takten de siste 50 årene».
Selv om statsråden sier «ca.» må tallet 576 år kunne anses for å være et ganske så eksakt tall. Det er derfor lett å bli nysgjerrig på selve regnestykket. Heldigvis har VG, til glede for leserne, trykket det i sin helhet. Solvik-Olsen siteres slik:
Hvis man hadde brukt det tempoet man har hatt siden man startet i 1967, med en snittakt på ca. 360 meter i året og 211 km gjenværende strekning som ikke er firefelts, får vi byggetid på 586 år og ferdigstillelse i 2603. (....) Med de konkrete planene som foreligger med Nye Veier, så er vi ferdig ca. 2027. Det er ca. 576 år raskere enn takten de siste 50 årene.
Vegvesenet: Det var departementet som regnet
Ifølge VG viser Solvik-Olsen til tall fra Vegvesenet. Faktisk.no ringer dit. Der har de lest VG-saken, men vil helst ikke kommentere den. Pressesjef Kjell Bjørn Vinje sender oss følgende setning på e-post:
Utregningen er gjort av departementet selv.
I tillegg legger han ved en kopi av e-postkorrespondansen mellom Samferdselsdepartementet og Vegvesenet i sakens ærend. Her kommer det frem at departementet 27. juli ba Vegvesenet om «noen fakta om E39 mellom Stavanger Kristiansand». Nærmere spesifisert ba de om svar på følgende:
- Lengden på veistrekningen mellom Kristiansand og Stavanger.
- Hvor mange kilometer eksisterer det med firefeltsvei i dag.
- Når begynte man å bygge firefelt fra Stavanger første gang.
Vegvesenet svarte departementet allerede neste dag, og opplyste at lengden av E39 mellom Kristiansand og Stavanger er 229 km, og at det er til sammen 18 km firefelts vei på strekningen i dag. Byggestart på den første parsellen var i 1967. Dette stemmer altså overens med tallene Solvik-Olsen bruker i regnestykket sitt. Han legger til grunn at den planlagte veistrekningen skal være ferdig i 2027. Men hvordan klarer statsråden å komme med en så presis beregning basert på disse tallene?
Fagavdelingen utdyper
Faktisk.no spør Samferdselsdepartementet om en nærmere spesifisering av elementene i statsrådens regnestykke. Etter noen dager får vi beskjed om at fagavdelingen regner på saken. Enda noen dager senere mottar vi følgende presisering:
- Oppstart bygging av firefelts veg: 1967
- Lengde på vegstrekning mellom Kristiansand og Stavanger: 229
- Antall km firefelts veg ferdig mellom Kristiansand og Stavanger: 18
- Byggetiden for de første 18 km med firefelts veg er 50 år (2017-1967=50).
- Dette innebærer en fremdrift på 360 meter i året. (18/50=0,36)
- Det er 211 km veg mellom Kristiansand og Stavanger som ikke er firefelts veg (229-18=211)
- Bygges det 360 meter veg i året tar det 586 år før man har bygget 211 km. (211/0,36=586,11)
- Ferdigstillelse blir da i år 2603 (2017+586=2603)
Departementet har altså tatt årstallet for første byggestart av firefelts vei på strekningen som senere skulle bli E39, 1967, regnet ut at det er 50 år siden, og delt byggetiden på de 18 kilometerne vei på disse årene. Slik har de kommet frem til at det har blitt bygd 360 meter firefelts vei i året i perioden 1967-2017.
– Oppfinnsom bruk av statistikk
Faktisk.no ber veiforsker Knut Boge ved Handelshøyskolen på Høgskolen i Oslo og Akershus se på Solvik-Olsens regnestykke. Han mener det blir spekulativt å regne slik Solvik-Olsen og departementet gjør, siden veiutbygging i Norge har endret seg svært mye siden 1967. Ifølge SSBs statistikker var det i 1967 registrert 569 693 personbiler i Norge, mot 2 662 910 i dag. Det er altså nesten fem ganger så mange personbiler i dag. Boge utdyper:
Den gang ble det selvfølgelig bygget veier etter det daværende behovet. I dag er trafikkgrunnlaget og samfunnsnytten ved å bygge en ny vei på strekningen en helt annen. Mye tyder på at regjeringens prosjekt vil sikre raskere oppgradering av E39 Kristiansand-Stavanger enn hva som har vært tilfellet så langt. Men Samferdselsministeren kan vanskelig si noe om hva opposisjonspartiene ville gjort dersom de var i posisjon, og Samferdselsdepartementets bruk av statistikk er ganske oppfinnsom.
Boge trekker frem historien «Fali å gå i graset» av Kjell Aukrust for å illustrere poenget sitt. Historien inneholder en utregning av gjennomsnittsstørrelsen på de norske vikingene som Solan Gundersen visstnok har fra forskningssjefen i Statistisk Sentralbyrå:
Ekspertene regna seg tel sånt. Dagens norske soldat vokste nemlig 0.8 millimeter om året. I dag var gjennomsnittshøyden 179 centimeter. Det var bare å regne seg attende i tia med null komma åtte, tel slaget på Stiklestad. (...) - Dessa oppskrytte råskinna som barka sammen i slaget på Stiklestad var itte høyere enn 29 centimeter!
– Mer villedende enn forklarende
Vi får også direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) til å se på regnestykket. Han synes det er bra at politikere forsøker å sette ting i perspektiv, men:
Dette regnestykket blir kanskje mer villedende enn forklarende. Gjennom mange tiår var den norske måten å bygge vei på «stykkevis og delt». Små veiprosjekter ble vedtatt uavhengig av hverandre, og det ble bygget litt her og litt der, ofte med byggeopphold.
Vegvesenet bekrefter dette bildet. Deres oversikt over utbygde traseer av E39 på strekningen mellom Stavanger og Kristiansand ser slik ut:
Tofelts vei:
- Hinna – Forus 1976 – 1978
- Forus – Lura 1980 – 1981
- Lura – Stangeland 1981 – 1984
- Stangeland – Sandved 1985 – 1986
- Sandved – Hove 1987 – 1989
- Hove – Osli 1992 – 1995
Firefelts vei:
- Madlavegen – Boganes 1967 – 1974
- Auglendshøyden – Hinna 1986 – 1988
- Hinna – Forus 1995 – 1996
- Forus – Stangeland 1997 – 1998
- Stangeland – Sandved 2009 – 2010
- Sandved – Hove 2015 – 2017
Utbygging tilpasset trafikkmengdene
En gjennomgang av budsjettproposisjoner og langtidsplaner (Norsk vegplan, Norsk veg- og vegtrafikkplan og Nasjonal transportplan) gjort av Seksjon for vegforvaltning og utvikling i Vegdirektoratet for Faktisk.no bekrefter også bildet: Det forelå aldri en langsiktig plan om å bygge ut det som i dag er E39 fra Kristiansand og Stavanger til en sammenhengende firefelts veistrekning i 1967:
I vedlagte kopi fra budsjettproposisjonen for 1967 om Motorveg Stavanger – Sandnes fremgår det at målsettingen var å bygge ut til motorvegstandard (4 kjørefelt og planskilte kryss) en strekning på 12,8 km fra Madlavegen i Stavanger kommune til Stangeland i Sandnes kommune. Det fremgår videre at det ble lagt opp til trinnvis utbygging til motorveg tilpasset trafikkmengdene. Det fremgår at den første parsellen, Madlavegen – Auglandshøyden, skulle bygges som motorveg i første omgang og at videre utbygging mot Stangeland i første omgang som 2-felts veg med tanke på oppgradering til motorveg på et senere tidspunkt (uten at tidspunktet ble nevnt).
I regnestykket sitt har Solvik-Olsen altså likevel regnet med alle årene fra 1967, da første trasé med firefeltsvei på veistrekningen ble bygget, men her ser vi at det har vært opphold mellom flere av de ulike byggeprosjektene.
Solberg Thorsen i OFV presiserer:
Jeg synes det er bra at regjeringen satser på å bygge veier, og det er ikke tvil om at det går fortere nå enn før. Men å ta hele æren for dette er litt søkt. Måten å bygge veier på har vært i endring lenge, og tidligere regjeringer har også vært viktige pådrivere.
Regnestykket har en ukjent faktor
For å komme frem til svaret inneholder Solvik-Olsens regnestykke også et anslått tidspunkt for ferdigstillelse – ca. 2027. Siden dette blir en fremskrivning, altså en slags spådom, er det umulig å faktasjekke på vanlig måte. Vi bestemmer oss likevel for å finne ut hvor årstallet kommer fra, og ringer Nye Veier AS, byggherre for E39-prosjektet.
Nye Veier AS er statlig eid aksjeselskap som skal planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier. Selskapet ble etablert etter at stortingsmeldingen «På rett vei: Reformer i veisektoren» Meld.St. 25 (2014-2015) ble vedtatt i juni 2015.
Kommunikasjonsrådgiver i E39-prosjektet Nils Bernt Rinde har heller ikke veldig lyst til å kommentere statsrådens regnestykke, men sender oss følgende svar på e-post:
Som nevnt er finansieringen på plass for strekkets første 70 kilometer. De resterende deler av strekket er ennå ikke klare nok til at man kan snakke om finansiering. Man må først danne seg et konkret bilde av utgiftene, mer enn et anslag. Så blir det gjenstand for politisk behandling i Stortinget, som vedtar/avslår finansiering.Fysisk ser man for seg at konkrete gravearbeider med veien starter i mai 2018, og vi starter i Kristiansand ved Grauthelleren, og jobber oss vestover. På et tidspunkt når detaljreguleringen for ny E 39 er bestemt i Rogaland-enden, så vil vi starte opp fra den siden og jobbe sørover. Så er ambisjonen at Øst møter Vest i 2027.
Solvik-Olsens regnestykke inneholder altså en ukjent faktor: Det at veien skal stå ferdig i 2027 er bare en ambisjon, som forutsetter både regulering, finansiering og vedtak for at den skal oppfylles.
Det var ikke SSB
Vi kontakter VGs journalist på saken, Hilde Sandvær, for å sjekke om hun har mer informasjon om regnestykket enn det som kom på trykk. Hun sender oss regnestykket hun har fått av Solvik-Olsen på e-post, og legger til følgende:
Det er noen pensjonerte i SSB som skal ha regnet på dette så er nok mulig å få detaljerte tall fra dem.
Dette er første gang SSB kommer opp i arbeidet med saken. Vi kontakter Samferdselsdepartementet igjen slik at vi kan bli satt i kontakt med den aktuelle personen derfra. Vi får da, raskt denne gangen, følgende svar på e-post:
Gitt at det er beregningen av fremdrift gitt tidligere fremdrift du sikter til: SSB (Statistisk sentralbyrå) har ikke vært del av en slik beregning. Selve beregningen er helt ukomplisert og består av elementene som det tidligere er gjort rede for.
Vi ringer til slutt sjefredaktør i VG, Gard Steiro, for en kommentar til VGs arbeid med saken:
Vi mener det kommer godt frem i saken at dette er Solvik-Olsens egen påstand, og at også måten han gjør regnestykket på er gjort tydelig for leserne. Vi har også tatt med uttalelser fra kilder i Arbeiderpartiet som kaller regnestykket oppkonstruert. Vi mener dermed at vi har balansert saken med kritiske stemmer, og at det kommer klart frem at regnestykket må stå for Ketil Solvik-Olsens regning. Når det er sagt kunne VG her med fordel gjort samme jobb som Faktisk.no gjør i denne faktasjekken. Det hadde vært verdifullt for leserne om vi hadde utfordret statsråden på regnemåten, slik at påstandene i saken ikke bare hadde stått ord mot ord.
Tilsvar
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen skriver dette i en e-post: