Sykefravær i tall: Psykiske eller fysiske plager på topp?

Tidligere fikk kiropraktorpasienter en refusjon på 100 kroner per konsultasjonstime. I fjor ble denne støtten redusert til 47 kroner per time, og i årets statsbudsjett foreslår regjeringen å fjerne den helt.

Dette møtes med sterk motstand fra Norsk Kiropraktorforening. I en debatt på Dagsnytt 18 den 23. oktober hevdet foreningens arbeidende styreleder, Anne Marie Selboskar Selven, at muskel- og skjelettlidelser er den største helseutfordringen i Norge. Hun argumenterte for at et slikt kutt vil føre til økt sykefravær.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet svarte at regjeringen ønsker å prioritere fysioterapi og fastlegetjenester for å støtte personer med muskel- og skjelettlidelser.

Han hevdet at prioritering av ventetidsreduksjon og psykisk helse sannsynligvis vil ha større effekt på å redusere sykefraværet, ettersom psykiske lidelser, særlig blant unge, øker raskest og mest.

Stemmer dette?

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Høyere sykefravær

Først skal vi ta en titt på den generelle utviklingen i Norges sykefravær. Grafen under viser utviklingen i sykefraværet fra 2002 til 2023. I 2023 lå Norges sykefravær på 5,6 prosent. Det er det høyeste årsnivået siden 2009.

NAV regner ut sykefraværsprosenten ved å dele tapte dagsverk (antall sykefraværsdager) på avtalte dagsverk (det totale antallet dager befolkningen egentlig skulle ha vært på jobb).

Under pandemien økte sykefraværet, på grunn av luftveissykdommer og covid-19. I 2023 gikk sykefraværet knyttet til disse sykdommene kraftig ned. For luftveissykdommer var nedgangen på 40 prosent og for covid-19 var det en reduksjon på 80 prosent fra året før.

Likevel ser vi at det legemeldte sykefraværet i 2023 er høyere enn i 2020, året da pandemien brøt ut – 5,2 prosent i 2020, mot 5,6 prosent i 2023.

Til tross for at luftveissykdommer har blitt betydelig redusert, er vi fremdeles på et høyere nivå enn før pandemien.

NAV påpeker i «Utviklingen i legemeldt sykefravær. Året 2023» at årsakene til sykefraværet er sammensatte. Men en viktig del av forklaringen er at sykefraværet knyttet til andre diagnosegrupper har økt.

Størst økning i psykiske lidelser

I NAVs sykefraværsstatistikk samles enkeltdiagnoser i diagnosegrupper. Grafen under viser utviklingen i tapte dagsverk fra 2018 til 2023 for fire utvalgte diagnosegrupper. Vi kan tydelig se nedgangen i luftveissykdommer fra 2022.

Diagnosegruppen «allment og uspesifisert», som blant annet omfatter diffuse plager som slapphet og tretthet, økte med 8,5 prosent fra 2022 til 2023. For muskel- og skjelettlidelser var økningen på 7,9 prosent. Den største økningen skjedde imidlertid i psykiske lidelser.

Sykefraværet med psykiske lidelser økte med godt over en million tapte dagsverk fra 2022 til 2023. Det tilsvarer en prosentvis økning på 16,6 prosent. Det er de lettere psykiske lidelsene som står for økningen. Alvorlige og tunge psykiske lidelser har derimot holdt seg ganske stabilt de siste årene.

Økningen er størst blant de under 40. I aldersgruppen 20-29 var det en økning på 18 prosent fra 2022 til 2023, mens blant 30-39-åringer var økningen på 22 prosent. Den samme utviklingen har fortsatt, ifølge statistikken for andre kvartal 2024.

Ifølge NAV står psykiske lidelser for 55 prosent av økningen i sykefraværet fra andre kvartal 2023 til andre kvartal 2024. Psykiske lidelser er den nest største diagnosegruppen, og står dermed for en stor andel av de tapte dagsverkene. En økning i tapte dagsverk i en såpass stor gruppe, får store utslag på det totale sykefraværet.

Muskel- og skjelettlidelser på topp

Muskel- og skjelettlidelser står også for en stor del av økningen i sykefraværet. 21 prosent av økningen fra andre kvartal 2023 til andre kvartal 2024 skyldes ifølge NAV muskel- og skjelettlidelser. Selv om psykiske lidelser står for en større andel av økningen i sykefraværet, er det muskel- og skjelettlidelser som er den vanligste årsaken til sykefravær i Norge.

Muskel- og skjelettlidelser er en samlebetegnelse for alle diagnoser i muskel- og skjelettsystemet, som brudd og skader, slitasje i ledd, revmatisk sykdom og kreft. Antall brudd er forventet å øke de neste årene, som følge av en eldre befolkningssammensetning, ifølge FHI.

I 2023 stod muskel- og skjelettlidelser for 32,9 prosent av sykefraværet, mens 25,1 prosent var knyttet til psykiske lidelser.

Grafen under viser utviklingen i tapte dagsverk for de ulike diagnosegruppene. Som vi ser, utgjør muskel- og skjelettlidelser en mindre andel av det totale sykefraværet i dag, mens psykiske lidelser har blitt mer dominerende.

I 2002 stod muskel- og skjelettlidelser for 43,5 prosent av det totale sykefraværet, mens andelen i 2023 var redusert til 32,9 prosent. Samtidig har andelen sykefravær knyttet til psykiske lidelser økt fra 17 til 25,1 prosent.

Utviklingen skyldes ikke at det har blitt noe særlig mindre sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser, men at psykiske lidelser og andre diagnosegrupper har økt kraftig i omfang.

Dette blir tydelig når vi ser på utviklingen i tapte dagsverk. Da ser vi at muskel- og skjelettlidelser har hatt en nedgang på omtrent en million siden 2002, fra 11,8 millioner tapte dagsverk i 2002 til 10,7 millioner i 2023.

Psykiske lidelser fører til nesten dobbelt så mange tapte dagsverk som for 20 år siden. Antallet har økt fra 4,6 millioner i 2002 til i 8,2 millioner i 2023.

Det bør nevnes at en person kan være sykmeldt med flere diagnoser samtidig, men det er hoveddiagnosen som vises i statistikken. Det er for eksempel ikke uvanlig at en person har både en psykisk lidelse og en muskel- og skjelettlidelse.