Faktasjekk
Utdaterte utslippsmål fra Simen Velle
Under Arendalsukas ungdomspartilederdebatt 14. august uttalte FpU-leder Simen Velle at han mener Parisavtalen «er en forbanna stor vits». Begrunnelsen hans for dette er at det er mange land som har sluttet seg til mål som slettes ikke krever at de kutter i klimagassutslipp, men heller at de kan øke utslippet sitt fram mot 2030.
Velle ramset opp åtte land og påfølgende tall som skulle vise til hvor stor andel økning klimagasser landene har blitt enige om at de kan slippe ut.
Tallene til Velle er riktige… hvis vi tar en tur tilbake til desember 2019. Dessuten mangler det mye kontekst rundt prosenttallene i påstanden.
I denne saken skal vi se nærmere på de oppdaterte tallene, og hva som er viktig å vite om klimamålene i Parisavtalen.
Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt splitter nye nyhetsbrev!
Landene har oppdatert klimamålene
Parisavtalen trådte i kraft i november 2016, og innebærer at alle land skal ha en nasjonal plan for hvordan de skal kutte sine klimagassutslipp. Fra og med 2023 må alle land rapportere til FN om hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år. Det samme gjelder for ambisjonsnivået i målene som hvert femte år må justeres til å bli så ambisiøse som mulig for hvert enkelt land.
Onsdag kveld sa Simen Velle at «Argentina skal øke utslippene sine med 80 prosent, Chile med 151, Tyrkia med 350, Indonesia med 535, Vietnam med hele 1164 prosent, Saudi-Arabia med over 500 prosent, Kina med 500 prosent og India med 500 prosent.»
Disse tallene stemmer overens med tallene i en artikkel fra Nettavisen som ble publisert 17. januar 2020. Nettavisen skriver at de har hentet tallene sine fra den digitale klimadatabasen Climate Action Tracker (CAT).
Faktisk.no har også tatt utgangspunkt i tallene fra CAT og sammenlignet klimamålene til de åtte landene fra 2019 med de nyeste målene.
Tallene som både Nettavisen og Velle opererer med, er målene i Parisavtalen for utviklingen i klimagassutslipp for hvert land fram mot 2030. Disse tallene viser utslippsnivået landet den gangen planla å ligge på i 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 1990.
Fordi landene som har underskrevet Parisavtalen også har lovet å oppdatere sine egne mål hvert femte år, har de åtte landene på Velle sin liste alle oppdatert sine mål i årene mellom 2020 og 2023.
Noen av landene på listen har også endret måten de oppfører målene sine på, og regner derfor kun fra 2010-nivå i de nyeste målene. Vi har derfor valgt å inkludere 2010-tallene i begge kolonnene for de landene dette gjelder.
Mer og mer ambisiøse
Simen Velle sier til Faktisk.no at hans uttalelse under onsdagens debatt fortsatt er gjeldende, på tross av at han brukte utdaterte tall.
– Naturligvis er det min feil at jeg ikke hadde de ferskeste tallene med i debatten, men det at oppdaterte mål fortsatt vil øke klimagassutslippene hos de største aktørene kraftig, understreker egentlig bare poenget mitt, sier Velle til Faktisk.no.
Tallene i tabellen over er basert på de minst ambisiøse målene til landene som Velle har listet opp, såkalte «unconditional targets». Men hvert av disse landene har også forpliktet seg til mål som er mer ambisiøse, «conditional targets», og forutsetter at de får hjelp fra andre, rikere land.
Dette er fordi Parisavtalen sier at alle land skal bidra med det de kan. Derfor vil det også være forskjell på hva et rikt land som Norge har ressurser og penger til å bidra med, og hva et land som har mindre penger har muligheter til å redusere av klimagassutslipp.
Norges nyeste mål etter Parisavtalen, sendte vi inn i november 2022. Der forpliktet vi oss til å redusere utslippene våre av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået vårt i 1990.
Faktisk.no har faktasjekket flere påstander fra ungdomspartilederdebatten under Arendalsuka. Les mer her: