Uvisst om den økonomiske ulikheten er like stor som på slutten av 1800-tallet

De siste to ukene har økonomisk ulikhet i Norge på ny blitt et hett tema. Det skjer etter at SSB publiserte en rapport som viser at ulikheten i Norge er betydelig større enn det den eksisterende statistikken viser.

Blant dem som har reagert på utviklingen er stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski. I en Dagbladet-artikkel er hun sitert på følgende:

– Dette er et jordskjelv inn i debatten om ulikhet. Nå ser vi at ulikheten i Norge er mye høyere enn vi tidligere har trodd, og det har vært en dramatisk vekst i ulikheten siden 2013. Norge er nå tilbake på den ulikheten vi hadde på slutten av 1800-tallet.

Faktisk.no har fått flere tips om den siste delen av dette utsagnet. I denne faktasjekken skal vi se nærmere på påstanden om at den økonomiske ulikheten er like stor i dag som den var på slutten av 1800-tallet.

Derfor viser rapporten høyere ulikhet

Forklaringen på at ulikheten er mye større i Norge enn det den offisielle statistikken viser, er at denne kun tar med inntekt som rapporteres i de personlige skattemeldingene.

Mange av de aller rikeste eier selskaper, og inntekter derfra blir kun synlige på skattemeldingen når de tas ut i form av utbytte. Som følge av innføringen av utbytteskatt i 2006, har eierne hatt insentiver til å beholde mer penger i selskapene. I årene før skatten ble innført, spesielt i 2005, tok mange av de rikeste ut store utbytter fra selskapene. Slik unngikk de å skatte av utbyttene.

For å omgå denne problematikken har forfatterne tatt utgangspunkt i et inntektsmål som ikke påvirkes av slike skattemessige tilpasninger. Det gjør de ved å se på personlige eieres andel av selskapenes overskudd, altså eierandel ganger årsresultat.

Når forskerne benytter dette målet, som i rapporten omtales som «foretrukket mål på eierinntekt», gir det store utslag i ulike mål på økonomisk ulikhet, herunder Gini-koeffisienten.

Gini-koeffisienten er det mest brukte målet for økonomisk ulikhet. Én av fordelene ved å benytte dette målet, er at det gjenspeiler ulikheten i alle inntektsgrupper. Gini-koeffisienten vil alltid være et sted mellom 0 og 1, der en Gini på null betyr at alle har akkurat like mye, mens en Gini på 1 betyr at én person har alt.

Grafikken under, som er hentet fra SSB-rapporten, viser hvordan Gini-koeffisienten endres ved å ta høyde for ulike forutsetninger:

Sammenligner man den blå linjen med den sorte, ser vi hvor stor forskjellen i økonomisk ulikhet blir, ved å benytte forfatternes foretrukne mål på eierinntekt. Den gule linjen er den samme som den blå, fratrukket en hypotetisk utbytteskatt på all eierinntekt.

Mens den offisielle statistikken viser at Gini-koeffisienten for inntekt har økt fra 0,23 til 0,25 mellom 2001 og 2018, viser Gini med det foretrukne målet en økning fra 0,26 til 0,35 i samme tidsperiode.

Blander ulike mål

Grunnlaget for Kaskis påstand finner vi i den nevnte SSB-rapporten, opplyser rådgiver Roman Lindeberg i SV til Faktisk.no. Den konkrete delen av rapporten som Kaski sikter til, er følgende passasje:

Lindeberg påpeker at den rikeste prosenten mottok 16,6 prosent av inntektene i 2005, hvis man ser på arbeidsinntekt pluss det offisielle målet på eierinntekt. Dette inkluderer ikke personlige eieres andel av selskapenes overskudd.

Samtidig påpeker han at dette tallet er lavere enn for 2018-tallet som tar utgangspunkt i arbeidsinntekt pluss det foretrukne målet på eierinntekt. Dette inkluderer personlige eieres andel av selskapenes overskudd. Med andre ord sammenligner SV tall med ulike forutsetninger.

Skal man foreta en slik sammenligning, må man benytte samme tallgrunnlag for de ulike årene. 2005 var et spesielt år fordi dette var året før innføringen av utbytteskatt. Dermed tok mange store utbytter, som viser seg i den offisielle statistikken.

Fordi den rikeste prosenten er sterkt overrepresentert blant dem som tar slike utbytter, ble andelen av inntekten som tilfalt denne gruppen ekstraordinært høy i 2005, basert på den offisielle statistikken. I 2005 var tallet på 16,6 prosent, mens det tilsvarende tallet for 2018 var på 8,8 prosent.

Sammenligningen SV tar utgangspunkt er et mål for toppinntektsandeler, som i dette tilfellet dreier seg om hvor stor andel som tilfaller de 1 prosent rikeste.

Rolf Aaberge, som er førsteforfatter av SSB-studien, skriver til Faktisk.no at toppinntektsandeler bare gir begrenset informasjon om toppen av inntektsfordelingen. Derfor mener han at det ikke kan brukes som ulikhetsmål.

Studie viser høyere ulikhet på 1800-tallet

SSB-rapporten som SV viser til, er ikke den beste kilden til å vurdere hvorvidt dagens økonomiske forskjeller er like store som de var på slutten av 1800-tallet. Men Aaberge har også skrevet en vitenskapelig artikkel, der han og kolleger har undersøkt den historiske utviklingen i økonomisk ulikhet fra 1875 til 2017.
Denne artikkelen tilsier at ulikheten var større på slutten av 1800-tallet enn den er i dag.

Grafikken under viser utviklingen målt i Gini:

De høye verdiene i grafen over skyldes at forfatterne har tatt utgangspunkt i nettoinntekt, fremfor disponibel inntekt. Dermed fanges ikke den omfordelende effekten av statlige overføringer og skattesystemet opp i disse tallene.

Selv om grafikken over viser at ulikheten var høyere på slutten av 1800-tallet enn i dag, mener Aaberge selv at spørsmålet om påstandens sannhetsgehalt er «kinkig».

Han viser til at han og kollegene ikke har hatt mulighet til å studere effekten av tilbakeholdte selskapsverdier, slik de gjør i den nye rapporten, i den historiske studien. Dette skyldes begrensninger i det historiske datagrunnlaget.

Dersom forskerne hadde tatt for seg tilbakeholdte selskapsverdier i den historiske artikkelen, ville ulikheten blitt betydelig større enn det som fremgår av grafen over, forklarer Aaberge, som skriver videre:

På bakgrunn av dette er det ikke sikkert at dagens økonomiske ulikhet er like stor som den var på slutten av 1800-tallet.

Tilsvar

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski har følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon: