«Vanlige folk» har spart mer enn 1,8 kr per dag på regje­ringens skattekutt

Den 19. juli var likhet, skatt og rikdom tema i Dagsnytt 18. Der møtte Aps nestleder Hadia Tajik og Ove Trellevik (H) hverandre til debatt. Underveis i diskusjonen hevdet Tajik at «vanlige folk» hadde fått skattelettelser verdt 1,8 kr per dag i løpet av Erna Solbergs tid i regjering, mens «rikfolk» har fått nok til en «fancy champagne» per dag.

I en kronikk i Nettavisen 29. juli gjentok Tajik poenget fra Dagsnytt 18 i en litt annen form. I ingressen står det: «Høyres rike venner har fått en god champagneflaske i skattekutt om dagen. Vanlige folk har fått verdien av en plastpose.»

Ap-representant Masud Gharakhani brukte samme formulering i et innlegg i Dagbladet 9. august.

Så: stemmer det egentlig at såkalte «vanlige folk» har fått skatteletter verdt 1,8 kr per dag?

Kort fortalt kommer det an på om man ser på hvor mye «vanlige folk» har spart på skatteletter i hele perioden mellom 2013 og 2021, eller om man ser på forskjellen mellom hva de betalte i 2013 og hva de vil betale i 2021. Ap har valgt å gjøre det første, uten at det fremgår av Tajiks påstand at de har gjort nettopp dét.

Bygger på tall fra Finansdepartementet

Overfor Faktisk.no opplyser Tajik pressekontakt Jorid Juliussen Nordmelan at tallene er hentet fra finansminister Jan Tore Sanners (H) svar på et skriftlig spørsmål fra Ap-representanten Eigil Knutsen.

Tallene i dokumentet stammer fra Finansdepartementet og SSBs modell LOTTE-Skatt. I denne sammenhengen er det tabell 3 og tabell 4 i dokumentet som er relevante.

Tabell 3 viser forskjellen på hva personer med formuer av forskjellig størrelse ville ha betalt i skatt i 2017 hvis skattereglene ikke hadde blitt endret etter 2013.

Tabell 4 viser hva personer med formuer av forskjellig størrelse ville ha betalt i skatt i 2021 hvis skattereglene ikke hadde blitt endret etter 2017.

Med «vanlige folk» mener Ap de 88 prosentene med lavest nettoformue, og Knutsen ba spesifikt Sanner om tall for denne gruppen. Det vil si at de ser på følgende skatteletter:

Ved å legge sammen disse to beløpene og dele summen på antall dager i åtte år, har de kommet frem til at skattekuttene «vanlige folk» har fått, tilsvarer 1,8 kr per dag.

Tidligere har Finansdepartementet beregnet at en «vanlig familie» har fått 14 000 i skattelette mellom 2013 og 2020. Det kan du lese mer om i denne faktasjekken:

Merk at denne «vanlige familien» ikke er den samme som gruppen Ap kaller «vanlige folk».

SSB-forsker: – Kan ikke uten videre legges sammen

Trine Engh Vattø er seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), der hun blant annet jobber med modellen LOTTE-Skatt. Hun stiller spørsmål ved hvordan Ap har regnet ut hvor mye «vanlige folk» har fått som følge av regjeringens skattekutt.

Aps regnestykke tar som nevnt utgangspunkt i to tabeller som viser forskjellen mellom hva de 88 prosentene med lavest nettoformue betalte i skatt i 2013 og 2017 og forskjellen mellom 2017 og 2021.

– Tall fra de to tabellene kan ikke uten videre legges sammen, skriver Vattø i en e-post til Faktisk.no.

Det samme står i svaret fra Sanner. I dokumentet står det: «Skatteendringene i de ulike gruppene i de ulike periodene kan ikke summeres.»

Grunnen til det er at tallene for 2013-2017 og 2017-2021 er basert på to forskjellige versjoner av modellen SSB bruker til å beregne effekten av skatteendringer.

Versjonene er blant annet forskjellige ved at de 88 prosent av befolkningen som har lavest nettoformue i 2021 ikke er den samme gruppen som de 88 prosentene med lavest formue i 2017, forklarer Vattø.

Viser ikke hvor mye mindre skatt folk har betalt

Vattø forklarer også at regnestykket til Ap ikke viser hvor mye mindre folk har betalt i skatt til sammen i hele regjeringsperioden.

– Skattelette defineres som en endring i skatt fra ett år til et annet. Det bør ikke forveksles med reduksjonen i innbetalt skatt i sum over perioden.

Hun forklarer at de flerårige analysene SSB gjør med modellen LOTTE-Skatt bare tar hensyn til hvordan skattesystemet ser ut i det første og det siste året i periodene de ser på. Skatten i det første og siste året beregnes med utgangspunkt i befolkningens inntekt og formue i det siste året.

– Dermed vil det ikke ha noe å si for våre flerårige analyser om skatteendringen skjer i begynnelsen eller i slutten av fireårsperioden.

En analyse av skatteendringer mellom 2013 og 2017 vil altså bare vise forskjellen mellom skatten beregnet i det første året og skatten beregnet i det siste året.

Hva som har skjedd i mellomtiden - og dermed hvor mye mindre skattebetalerne har betalt i løpet av perioden enn de ville ha gjort om skattereglene ikke hadde blitt endret – er et annet spørsmål.

– Derimot vil det ha noe å si for utlignet skatt en person betaler i sum over fireårsperioden om endringen skjer i begynnelsen eller i slutten av perioden, men det er altså ikke det vi måler, forklarer Vattø.

Har spart mer enn 1,8 kr per dag

Det Ap snakker om, er den samlede effekten skattekuttene har hatt på hvor mye «vanlige folk» betalte i skatt i 2017 og 2021.

Men: hvor mye lavere skatten er i begynnelsen og slutten av en tidsperiode, er ikke det samme som hvor mye «vanlige folk» har spart på skattelettene som har blitt gitt i løpet av Erna Solbergs regjeringsperiode.

I Erna Solbergs regjeringsperiode har det blitt gitt forskjellige typer skatteletter i en rekke år, som det fremgår av statsbudsjettene (Prop. 1 LS) i 2014–2015, 2015–2016, 2016–2017, 2017–2018 og 2018–2019.

Det betyr at gruppen Tajik snakker om har fått flere skatteletter underveis i perioden. «Vanlige folk» sparte altså penger på skattekuttene i flere år før 2021.

Vi har ikke tall for hvor mye de sparte i hvert enkelt år. Men om vi ser på de 3800 kronene «vanlige folk» sparte i 2017, kan vi dele dette beløpet på 365 dager. Det kan vi gjøre fordi det er snakk om hvor mindre de betalte i skatt det året sammenlignet med hva de ville ha betalt hvis skattereglene hadde vært de samme som i 2013. Svaret på dette regnestykket blir 10,4 kr per dag i 2017.

«Vanlige folk» vil også ha spart penger på skatteendringene i andre år. Hvis vi deler den samlede innsparingen i løpet av perioden på antall dager i hele perioden, vil resultatet altså være at skattekuttene for «vanlige folk» tilsvarer mer enn 1,8 kr per dag.

Rike har også spart mer

Tilsvarende gjelder for dem med høyest nettoformue. Den ene prosenten med høyest nettoformue betalte 51 000 kr mindre i skatt i 2017 sammenlignet med det de ville ha betalt om skattereglene ikke hadde blitt endret etter 2013, ifølge Finansdepartementets tall. Tilsvarende forskjell i perioden 2017–2021 er 61 100 kroner.

Av samme grunner som at vanlige folk har spart mer enn 1,8 kr i innbetalt skatt i løpet av disse periodene, har også den ene prosenten med høyest formue, spart mer enn disse tallene tilsier.

Tajik: – Ingen tvil om at de rikeste har fått langt mer

Faktisk.no har lagt frem konklusjonen og hovedinnholdet i denne faktasjekken for Hadia Tajik og Arbeiderpartiet.

– Arbeiderpartiet har basert sine vurderinger på Finansdepartementets tall. Hvis tallene de har utstyrt Stortinget med ikke er fyllestgjørende, vil vi be om svar på nytt, skriver Hadia Tajik i en e-post til Faktisk.no.

Ifølge Tajik var det sentrale poenget var at de rikeste har fått større skattekutt enn «vanlige folk», og mener at konklusjonen i denne faktasjekken underbygger dette.

– De rikeste må ha fått flere ganger mer i skattekutt enn de opprinnelige tallene har antydet. Da snakker vi fort om vesentlig mer enn en dyr champagneflaske om dagen, skriver hun, og fortsetter:

– Vi vil ha klarhet i hvor mye skattekuttene utgjør, både for folk med vanlige inntekter og for folk med høy lønn og store formuer. Det er ingen tvil om at de rikeste har fått langt mer.